hva synes dere om at vi prøver?

[rytme]

 

kjæresten min og jeg (begge 20)ble gravide ved et uhell i desember, men jeg mistet barnet nå i påsken i en spontanabort.

vi hadde gleda oss veldig mye og det virker så fælt å måtte vente flere år med å prøve igjen. Vi har begge alltid hatt lyst på barn.

 

Vi studerer begge to nå, og skal flytte sammen til høsten. (han går på folkehøgskole no). Jeg vet ikke hva jeg skal studere til høsten hvis jeg skal det... det er ikke noe som er spesielt viktig eller interessant for meg.

 

Vi kunne godt tenke oss å prøve å lage barn igjen kanskje i oktober/ november hvis jeg får en fast jobb og ting går bra i leiligheten.

 

Er det veldig crazy? Så klart det hadde sikkert gått bra. det hadde jo gått bra hvis vi hadde fått det barnet vi ventet nå, vi hadde planer og budsjett for alt mulig, men tror dere at det er lurt? tenker på barnet mest seff.

 

er det noe spesielt vi bør tenke gjennom som dere kan komme på?

 

håper på svar.

[Xabi]

Vet om mange som er studenter som velger å få barn i studietiden, pga de gode pengestøtte ordningene. Så akuratt det ser jeg ikke på som noe problem.

 

Derimot ville JEG ha bodd sammen med mannen i ca et år før det ble prøving. Har selv bodd sammen med min kjære i 2,5 år, og det er utrolig hvor mye bedre kjent man blir, selv om man kjenner hverandre godt fra før. Og det er godt å få denne tiden til å bare være kjærester, for kjærestetiden får man ikke igjen etter man får barn!

 

Hvor lange har dere vært sammen?

 

 

Om dere føler dere klar, økonomien er ok, og dere elsker hverandre og er klar over omveltningene i livet, så er det bare å hoppe i det!

[Tøydukka]

Jeg vil vel hovedsakelig be deg tenke gjennom det hele en gang ekstra!

Du skriver ingenting om hvor lenge dere har vært sammen. Har du tenkt på hva som vil skje hvis noe endrer seg i forholdet mellom dere? Husk at selv de best etablerte forholdene kan la seg vippe av pinnen ved å få et barn i huset, det er en stor påkjenning på et forhold. Og føler du deg moden nok til å håndtere det hele hvis dere går hver deres vei senere i livet?

Jeg vil også be deg tenke over ditt forhold til utdanning. For det er for all del ingenting i veien med å skaffe seg en utdanning etter at du har fått barn, noen nyutdanner seg så sent som i 40-50årene og er kjempefornøyd med det. Og noen er så førnøyd i en jobb uten utdanning at de blir der hele livet. Men det som er viktig er at både du og kjæresten din må være sikker på at ingen av dere kommer til å "legge skylden" på barnet for at dere ikke ordnet utdanningen først.

Det samme gjelder i forhold til deres økonomi fremover. Det er lettere å bygge opp et solid økonomisk grunnlag når man forsørger to voksne mennesker, enn hvis man har en liten en med mange mer eller mindre absolutte behov i tillegg.

Altså, det jeg i bunn og grunn sier er: Vær bevisst på at det er du/dere som isåfall har ønsket dette barnet, ikke på noen måte tenk i ettertid at barnet er direkte årsak til endringene i livet deres. Det var dere som satt igang endringene! Og et barn vil føre til endringer, enten fremtiden bringer slik eller sånn.

Når det er sagt kan jeg veldig godt forstå hva du føler på. Tror veldig mange har følt på hvor sterkt de ønsker seg barn og aller helst NÅ, etter en spontanabort eller en antatt graviditet som ikke viste seg å være der. Men husk at å utsette det litt betyr bare at du må vente litt, men kan få føle alt dette igjen senere, når dere bestemmer dere for at tiden er inne. Det betyr ikke over og ut for "mamma-følelsen".

Men la meg pressisere en ting til: Selv om "moten" er å få barn når man er voksen og etablert, er det veldig mange som får barn tidlig (både planlagt og tilfeldig) og det går absolutt bra med de fleste. Og alle kan vel si seg enig i at det viktigste for et barn er å være ønsket og elsket, framfor å ha mange materielle goder og tven som barnevakt seks kvelder i uka! (Ja, jeg vet det finnes en mellomting...)

Jeg kan ikke fortelle deg hva som er rett eller galt for deres del, og jeg tror ikke det finnes en fasit. Men hvis dere først har tatt et valg er det viktig at dere kan stå for det senere også. Og hvis dere fremdeles føler dere helt klar for å sette igang og velger å hoppe i det, sender jeg varme tanker om et svangerskap og en småbarnstid med minst mulig komplikasjoner!

Men som sagt: Når man er ung og uetablert kan det være lurt å tenke seg om en eller fire ganger ekstra først;)