Gruer meg sånn....

[Anonym bruker]

Har bestemt meg... Etter over ett år med tanker og funderinger, har jeg endelig tatt valget. Nok er nok, men det er så vanskelig å gå. Har grunnlag nok, men synes det er så dårlig gjort mot han å ta fra han muligheten til å leve med barnet sitt. Vi kan ikke ha delt, da han ikke klarer å ta seg av barnet sitt alene. Vet at dette vil ødelegge han psykisk, derfor jeg har brukt et år på å klare dette.... Men, nå orker jeg ikke mer....

Ber bare om å få det lille ekstra overskuddet til å ta det siste steget...

[Anonym bruker]

Det er ikke artig, når det ikke fungerer. Det går ikke alltid som vi ønsker her i livet. Det er jo gjennomtenkt det du har tenkt å gjøre nå.

 

Du skal tenke på deg og ungen, faren er voksen og må og kan ta ansvar for seg selv. Du er ikke ansvarlig for hans eventuelle problemer, men du er ansvarlig for ditt og ditt barns liv og helse.

 

Lykke til med det du vil gjøre:)