fødselsdepresjon

[Anonym bruker]

Uff, dette er et fælt innlegg å skrive, men jeg tror jeg er blitt rammet av fødselsdepresjon. Dagene mine er helt svarte og jeg har ingen energi, matlyst (kaster opp det som kommer inn), og synes ansvaret og jobben med en baby er alt for mye. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Sover så godt som ingen ting.

 

Er det noen andre som har/har hatt fødselsdepresjon og som vet hva man kan få av hjelp? Antar jeg bør ta kontakt med Helsesøster før det går meg helt over hodet.

 

Bor i Oslo. Datter på 4 uker.

[Anonym bruker]

Jeg har vært heldig og sluppet fødselsdepresjon. men kjenner noen som har hatt det.

 

Råder deg til å ta kontakt med helsestasjonen ja! Ikke noe å vente med. Viktig at du får hjelp og det er hjelp å få. ikke lett å gå med dette alene. Kanskje du har noen andre å prate med dette også? Som du kjenner godt og kan prate fortrolig med.

 

Lykke til!

[Ung kvinne]

Uff da, stakkars deg! det henger nok mye sammen med at du aldri får sove - søvnmangel brukes som torturmetode.

du trenger nok å få komt deg ut av huset og få litt tid for deg selv !! da får du opparbeidet mye mer energi som du kan ta med hjem til babyen din!! f.eks. en shoppingtur, eller noe annet som du liker å gjøre (eller gjorde deg i godt humør før du fikk baby)!

hva med pappaen til babyen? hvis dere er sammen da... kan han ta litt mer ansvar sånn at du kan få hvilt deg? du må få snakket med noen om det, helsestasjonen hjelper deg garantert!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Mitt vakre trekløver]

Jeg turte aldri å definere min "down"-periode som fødselspermisjon, men tror nok det var i den båsen jeg var!

Hadde en tøff fødsel med etterfølgende langt sykehusopphold - som holdt på å gjøre meg gal. Så kom tiden hjemme, med lite nurk å bli kjent med, mannen på jobb igjen og keisersnittsår som var vondt.

Jeg følte at verden raste videre, uten at jeg fikk være med! Følte at ALLE andre spratt ut på cafe og trillturer... utenom meg!

- men slik var det jo ikke. Og det ble MYE bedre bare jeg kom meg til hektene å kom meg UT!!! Da opplevde jeg jo noe i hverdagen + at jeg følte at verden ventet på meg også

Men fyttirakkern så mange rare tanker man får når man går hjemme å suller i sin egen verden....hehe..... Og tårene kom jo sprettende flere ganger om dagen. Heldigvis sov jeg, dog ikke mye, men i hvertfall nok til å føle meg uthvilt.

 

Bare send meg en pm, hvis du vil vite mer:)

Jeg turte aldri nevne dette for HS..... men hvis du føler det kan hjelpe så gjør det. Jeg har en sambo som heldigvis er veldig positiv å som støttet meg max.... og til slutt kunne vi le og spøke om det:)))

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Jeg fikk "lykkepiller" og synes det har hjulpet! Men, pga min depresjon har jeg nå blitt alenemamma og det er ingen drømme situasjon. Så gjør noe med det, ikke vent på bedre tider for det kan komme når det er for sent!