Fortalte sjefen i dag...

[ChellBell - har født!]

Jeg sa det litt klønete, men fikk det frem :/ Han ga meg en klem og sa gratulere, men jeg er jo paranoid for hva han eeeegentlig tenker og syns. Firmaet investerer mye penger i meg og fra deres side så er det sikkert dumt at jeg som nyansatt kommer til å gå ut i pensjon om 5 mnd... Men, hallo, ansetter du en kvinne i hennes mest "fruktbare alder" så kan du ikke forvente så mye annet heller... (prøver jeg å trøste meg selv med...).

 

Jeg må bare jobbe hardt og gjøre en god jobb fremover. I mai har jeg tenkt å be om lønnsøkning så jeg må vise meg verdig til det

 

Noen andre som har fortalt det på jobben ennå?

 

[KaWi]

Jeg fortalte det dagen etter at jeg fant ut at jeg var gravid. Det var pga. av at jeg sjauer og løfter ganske mye på jobben. (Bygger om butikken og sånn) Fortalte det såpass tidlig for at det skulle bli tatt hensyn til meg og spiren, og det har det blitt. Fått en fantastisk støtte fra hele gjengen =) og er selvsagt veldig takknemlig for det!

[Elisabeth '79=lykkelig mamma]

Jeg fortalte det også idag:) Har vært skikkelig babyboom her så følte meg litt dum og grua meg litt. Men det gikk kjempefint og han smilte og gratulerte så masse. Slik er det når det er kvinnedominert og mange i rette alder:) Så dette var så positivt atte:)

[Herkules]

Phu så bra det gikk bra.

Gruer meg litt jeg også, jeg jobber i et mannsdominert miljø Heldigvis har sjefenen tass under året og eieren en enda mindre tass (bare gutta som har fått barn hos oss)

Eieren skryter fælt av sin fruktbarhet og at vi andre aldri vil ta han igjen så så da får jeg jo bare håpe at de blir oppriktig glade

[Budeia og lillegutt]

Heia.

Jeg fortalte det også til sjefen idag. Gikk kjempefint. Han smilte godt og gratulerte. Heldigvis.. Resten av kollegaene mine synes også det var kjempehyggelig, så det var visst ikke noe å grue seg for :)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Hmm.. Lurer litt på når jeg skal fortelle det på jobben, tenker at det haster vel ikke, men magen blir jo bare mer og mer synlig så, litt i tvil... Hvor langt på vei er dere som har fortalt det allerede? Jeg er 9+5 idag.

[AO3]

Jeg er 10+3 i dag. Fortalte det vel i uke 6 ca... Rundt en uke etter at jeg fant ut av det selv. Formen var på vei nedover, så det var ikke noe jeg kunne holde skjult. Både sjefen (som allerede hadde mistanke) og kollegene mine har vært så positive og glade på mine vegne, det er deilig. Jeg presterte jo til og med å begynne å gråte da jeg fortalte det til sjefen, var så utroooolig hormonell akkurat de ukene! Hehe. For meg var det kjempefint å si det tidlig, da fikk jeg den avlastningen jeg trengte akkurat de 3-4 ukene som var tunge å komme gjennom. Ellers hadde jeg nok vært nødt til å få sykmelding, men det slapp jeg heldigvis.

[Kjerstipusen og Ane-mor]

Åh-det er som å høre meg. Jeg skal fortelle det til mandagen og gruer meg som bare det!! Sjefen har tre barn under skolealdre, så han bør jo skjønne det da, men han fikk barn veldig sent selv :S Tror nok jeg også kommer til å få gratulasjoner og klemmer, men kommer til å være skikkelig paranoid på hva han _egentlig_ syns jeg også.

 

Endte opp med å fortelle det til ei på jobben i dag (hun spurte rett ut og da ble det for dumt å si nei) og hun ble kjempeglad på mine vegne Syns det var SÅ koselig Sa til henne at jeg grua meg til å si det til sjefen, og hun mente at det måtte han da skjønne. Og hun kjenner ham rimelig godt.

 

Hehe, det ble mye babling her nå, men kjente meg så veldig igjen i det du skrev Bruker nemlig også den "en kvinne i hennes mest fruktbare alder"-replikken for å holde motet oppe frem til mandagen Kommer sikkert til å begynne og grine... Hihi...

[Kjerstipusen og Ane-mor]

Hvordan sa du (dere) det forresten?? Bare buste ut med det eller?? Er så usikker på det der!

[husmus &2]

Jeg gruer meg enormt til å fortelle det, rett og slett fordi vi skal reise bort med jobben i 2 måneder til utlandet å jobbe der. Det er mindre ideelt tidspunkt å bli gravid på, og jeg er kjempenervøs for at de skal synes det er et problem. Jeg får ikke helt bestemt meg om jeg skal vente i det lengste med å fortelle det, eller om jeg skal fortelle det så raskt som mulig. De har jo egentlig ikke krav på å vite det umiddelbart.

 

Det er utrolig tøft av dere som forteller det tidlig. Det er vel kanskje mer ærlig ja

[ChellBell - har født!]

Jeg er såå glad jeg fortalte det i dag. Jeg er 10+4 og nå begynte det å tære på meg å skjule lille kulemagen, ikke kunne snakke om det som kanskje opptar meg mest for tiden - og ikke minst forklare hvorfor jeg ikke er med på fredagspilsen

Vi er bare tre kvinner på jobben av 50 menn så jeg fikk jo ikke noe stor wow-reaksjon med hundre spørsmål som kvinner ofte kommer med, men mange gratulasjoner og noen klemmer. )

 

[Budeia og lillegutt]

Helt enig med deg. Var utrolig letta etter å ha fortalt det..

 

Til Kjerstipusen: Var like nervøs som det du høres ut når jeg skulle fortelle det, men psyka meg opp med at faktisk så er vi voksne mennesker som har vår rett til å få dette lille vidunderet. Det er egentlig en uting at så mange av oss har det sånn at en skal grue seg for å fortelle noe så fantastisk. Men sånn er det beklageligvis. Jeg ba om fem min med sjefen, og begynte med å si at jeg bare ville si fra om at jeg skulle ut i permisjon til høstferien for jeg hadde en liten baby i magen. Han reagerte med smil og gratulasjon med en gang, og det burde enhver sjef gjøre faktisk. Som regel så går det bra å fortelle en slik god nyhet:) Lykke til. Bare hopp i det jenter. Mye bedre etterpå, og det er jo faktisk en fantastisk nyhet... Om det er aldri så travelt på jobben eller ikke

 

 

[Kjerstipusen og Ane-mor]

Tusen takk for oppmuntring, budeia Er helt enig i at alle gode sjefer burde gratulere. Og min er på de aller aller fleste områder en god sjef, så det går nok i orden. Håper bare ikke jeg blir satt på kun kjipe oppgaver fremover... Men gjør nok ikke det. Ble hvertfall veldig glad for at kollegaen min ble så glad på mine vegne i går!

 

Gleder meg veldig til å si det på mandag, skal bli godt å slippe å passe munnen sin hele tiden For ikke å snakke om å trekke inn magen!! Takk og pris for gravidvennlig mote om dagen!!

[Elisabeth '79=lykkelig mamma]

Jeg var 10+5 da jeg fortalte d igår:) Er så deilig å ha fått d ut av verden og kunne være meg selv igjen. Gått rundt her og holdt oppe ei maske når jeg har vært på det trøtteste og slik:)

Godt å kunne snakke om det på jobben og. Er jo så glad at en klarer ikke skjule det:)

[♫♪♫mine nydelige små ♪♫♪]

Jeg gruet meg også til å fortelle sjefen den store nyheten, men jeg fikk stotret frem at det var et par ting til vi måtte ta hensyn til i de nye personal-planene.

-fordi jeg skal bli mamma.. Herregud jeg turte nesten ikke å se på henne da jeg sa det, men hun ga meg en kjempeklem og gratulerte masse! Nå ringer hun hver uke og spør hvordan det går med meg, og hun har lovt å holde det hemmelig for alle andre frem til jeg gir klarsignal. Så det var bare fint å få sagt det!!

[-loui-]

Jeg fortalte det i dag også.., hadde gruet meg sinnsykt.., begynnte med å si at jeg skal til legen den 7apr.., åå er det ryggen? sa hun hvorav jeg svarte eeeeh nææh... Er du gravid ropte hun plutselig ut!! Etterfulgt av den klemmen og gratulasjoner..

 

Skjønner ikke hvorfor jeg grudde meg sånn..., hehe..

[lille spira]

Jeg fortalte det også til sjefen idag. Begynte på min 7. uke idag. Syns det er ganske tidlig, tross alt bare sambo, bestevennine og sjefen som vet det enda. Men ettersom jeg har endel kvalme og er salpp og sliten var det best og si ifra at jeg kom til og jobbe litt fleksibelt de neste ukene. Han ble kjempeglad og gratulerte og klemmte og alt mulig. Etterpå fortalte han at det var det han trodde jeg skulle si da jeg spurte om fem minutter. Hehe.. Også fortalte han litt om kona sine graviditeter og hans erfaringer og sånn.. Han er søt han sjefen min da