Jeg har nok utviklet spiseforstyrrelse..

[Anonym bruker]

Vet det så godt selv.. Men jeg vil ikke ha noe hjelp, ikke enda.. Har enda noen kilo igjen før jeg er i mål. Tror jeg klarer å stoppe da. Men det er tankene mine jeg sliter med.. Hele tiden.. Alltid.. Konstant dårlig samvittighet.

Selv når jeg ikke er aktiv slanker, så tenker jeg på mat/kcal hele tiden. Har gjort det i mange mange år..Slitsomt å aldri få fred fra de tankene. Ingen som tror jeg er syk heller, for jeg ser jo ikke sånn ut.

Ser ikke sånn ut nå heller.. Men nå lurer jo fam. på hva jeg har gjort for å ha klart å gå ned så mye på så kort tid.. De syns ikke jeg burde ta av mer.. Men jeg ser at jeg har 5-10 kilo igjen..

 

Vet at dette ikke er rette forumet.. Men det er så stille på den siden. Trenger å høre om det er andre som har hatt det på samme måten.

 

Om du syns dette er helt teit (noe jeg også vet), så trenger du ikke svare. For det hjelper meg ikke. Jeg vet det så inderlig godt selv. Så jeg tror de som selv har hatt evt. sliter med det samme vet best hva jeg snakker om.. For dere som ikke har det slik, høres jeg nok bare helt idiot ut.. Men det er nok umulig for utenforstående å skjønne.. Å det skjønner jeg..

[Anonym bruker]

Jeg vil svare deg.

Har selv hatt SF i snart 8 år, og det er ingen lek for og si det slik...

Men om man ikke vil ha hjelp..så er det jo ikke håp.

Jeg håper selv en dag at jeg skal klare det..må jo det for datteren min:-(

[Anonym bruker]

Jeg tenkte bare at jeg er jo ikke syk. At jeg klarer å stoppe. Men så tenker jeg på alle tankene jeg har hele tiden. Alt handler om den j**** maten hele tiden!

Så innerst inne, så vet jeg at jeg ikke har et godt forhold til mat, eller aldri har hatt det.

Håper å tror at jeg en dag skal ta mot til meg å snakke med noen.

Men har snakket med psykolog før, å han brøyt taushetsplikten, å jeg mista all tro jeg hadde på "sånne" folk..

 

Har du turt å gå å spørre om hjelp?

 

Lykke til!