Hva mener dere? (langt)

[Småfolk]

Er gravid med nr. to. det blir spennende å treffe det nye familiemedlemmet. Men det er en ting som jeg faktisk gruer meg litt til...

 

Med nr. en fikk jeg faren min og konen hans på besøk da jenta mi var ca. to mnd. gammel. De bor i utlandet og ville naturlig nok komme på besøk for å treffe sitt første barnebarn. Missforstå meg rett, jeg er glad i dem, men de er ikke enkle gjester å ha på besøk. Jeg er heller ikke vant til å ha mye kontakt med dem. Ser dem max en gang i året, og er altså ikke spesielt nært knyttet til dem, annet enn at det er hyggelig å holde kontakten pr. mail og telefon. De er av den typen som venter full oppvartning. Denne gangen var ikke noe unntak. Jeg spurte dem hvor lenge de hadde tenkt å være på besøk og de sa til det passet seg at de dro igjen... Etterhvert fant jeg ut at de hadde tenkt seg minimum en mnd.

 

På dagtid lekte de heldigvis turister, men forventet jo at maten sto klar når de og min mann kom hjem. De løfter aldri en finger når de er på besøk, bare fotfølger deg hele tiden når de er hjemme. Forstår jo at de vil være mest mulig sammen med meg, men å ha to voksne "hotellgjester" på besøk samtidig som man skal ta seg av en liten baby er faktisk ikke barebare. I tillegg kommer jo daglige huslige sysler som rengjøring, handle mat, lage middag osv, osv. På toppen av dette var jeg plaget med bekkenløsning og måtte til fysioterapi tre ganger i uken. Når jeg spurte dem om de kunne ta seg av barnebarnet når jeg dro til fysioen ville de helst ikke dette. Ingen av dem har erfaring med barn, og i hvert fall ikke babyer.

 

Etter tre uker klarte jeg ikke mer og "kastet" dem ut. Jeg var helt ødelagt etter dette. Før de kom hadde jeg og nurket det så fantastisk. Etter at de dro var jeg helt utstlitt og gikk faktisk inn i en depresjon.

 

Nå er jeg gravid igjen. Og jeg antar at det blir en gjentagelse av sist gang... Men denne gangen kommer jeg til å ha en treåring i helene på meg i tillegg. Å være alene hjemme på dagtid med en nyfødt baby og en treåring er sikkert krevende nok. Men når disse to kommer blir det jo fire som kommer til å kreve full oppmerksomhet og oppvartning. De er overhodet ikke flinke med barn, så jeg vet at de ikke kommer til å avlaste med med treåringen (det har jeg erfart tidligere).

 

Så kommer grunnen til at jeg skriver dette innlegget. Mest av alt skulle jeg ha lyst til å be dem om å ta inn på hotell denne gangen... Da ville jeg slippe å måtte varte dem opp morgen og kveld, bare til middag etter at mannen min har kommet hjem fra jobb for å hjelpe meg. Men mannen min nekter. Han mener det er pinlig (les: for ham). Men han er jo på jobb hele dagen og kommer jo uansett alltid hjem til dekket bord.

 

Hva synes dere? Skal jeg bare bite det i meg og ha dem gående her, eller skal jeg insistere på at de tar inn på hotell denne gangen?

 

[Monajenten]

Huff, utrolig vanskelig situasjon.....jeg tror nok jeg hadde sagt at det var greiest om de sov på hotell, evt. at dere avtalte å lage middag f.eks. annenhver dag.

 

Så vanskelig, håper dere finner en grei løsning på det.

[melkekua™]

Gi de en liste med hotell de kan velge blant ;o) med gooooooooood, veldig god samvittighet! Du må tenke på deg!!!!

[~Roskva~]

Jeg hadde glatt bedd dem ta inn på hotell - det får da være grenser for hva man skal bruke tid på i barselperioden!!!!!!!

 

Men nå har jeg et godt forhold til mine foreldre, og ingen hadde blitt fornærmet om jeg hadde sagt jeg ikke orket å ha dem boende hjemme hos meg. Kanskje det er litt vanskeligere hvis man har et mer anstrengt forhold??? Det jeg IKKE forstår i denne sammenhengen, er hvordan mannen din kan mene at det er pinlig?? For HAM??? Hæ???

 

(mange spørsmålstegn???????????? og utropstegn!!!!!!!!!)

[Gjest]

Jeg hadde bedt dem om å reise på hotell!!!

 

Jeg vet at svigermor kommer til å komme nå når jeg får nr 3. For all del, hun er flink med barn osv. Men jeg ble sliten av å ha henne og maset hennes her sist gang. Og alt hun hadde meninger om. Jeg skulle ikke amme hver andre time, jeg skulle tvinge mini til å sove lengre and so on. Masse mas og jeg holdt på å miste melka pga henne.

 

Denne gangen vil jeg ikke ha henne her så mye, og vet at jeg må gi beskjed til henne om det. Hun er en hærlig dame, men sliter meg ut.

Og da er jo hun ikke i næææærheten av din far.

 

Så be dem bo på hotell, hadde jeg gjort

[Gjest]

De bør helt klart få beskjed om å ta inn på hotell! Er jo superslitsomt å ha gjester når man har en liten baby, og særlig over så lang tid når de ikke er villige til å hjelpe til... Hvis ikke får mannen din ta ferie eller noe mens de er der, så kan han varte dem opp

[julenissen]

Hallo? Frekke mennesker!

 

Gi dem en liste over overnatting steder og be dem velge. Si rett ut at det er slitsomt å ta vare på to barn og at du derfor ikke har mulighet til å varte dem opp. De må gjerne komme, men du må førts å fremst ta vare på familien din.

 

Og så lenge det ikke er mannen din som varter opp disse menneskene har han ikke en dritt han skulle sakt spør du meg. Hils ham og si det fra selveste julenisse.

[mamman til to gutter]

Synes det er to alternativer:

 

1. Si det som det er at du har nok med å ta deg av de to barna dine og at du ble veldig sliten av å måtte varte opp dem etter første fødsel, så hvis de skal bo hos dere, så må de hjelpe til, både med barna og med mat/husarbeide. Si at hvis de ikke hjelper til, så må du be dem dra.

 

2. Be dem bo hotell.

[Gjest]

Hvorfor spør du? Synes det sier seg selv.

[WP-TLogPeanut]

Har bare en ting å si :

 

Hotell!

 

:s

[Monajenten]

Ludderet da, les overskriften en gang til: Hva mener DERE!!! ;-)

Selv om det kanskje sier seg selv, vil hun ha andres meninger da vel.

[katlinka]

Du får si det som det er - enten tar de i et tak eller så får de ta inn på hotell hvis det er den type opphold de ønsker. Sier du ikke noe blir det jo på samme vis som sist.

[Verbena]

De der hadde værtfall ikke jeg orka å ha i hus i 3uker med en 2mnd gammel baby, og værtfall ikke med en 3åring i tillegg! Ikke aktuelt i en fantasiverden engang.

 

Du skal definitivt ta deg en samtale med faren din, gi klar beskjed om at det er koselig at de har lyst til å komme på besøk og bli kjent med den nye verdensborgeren. Men at du ikke orker å ha besøk over så lang tid i tillegg til å ta deg av en nyfødt og en 3åring. Så de kan bo på hotell når de kommer. Og at du ikke har tenkt å diske opp med middag til et gitt klokke slett hver dag. Dere kan godt spise middag sammen alle 6, men dere må bytte på hvem som lager den.

 

Og mannen din kan ta pinligheten sin å reise langt! =P Er ikke han som må gå hjemme med de å ta masse ekstra uten hjelp!"

Lykke til!

[Gjest]

EN MND!?! My God! Du har virkelig min sympati.

 

Kan fortelle deg hvordan vi gjorde det da. Vi bor 60 mil i fra all familie. Selvsagt ønsket de fleste å komme og se jenta raskest mulig. Men i og med at de bor så lang fra ville dette innebære at de ble værende en stund og at de overnattet.

 

Så vi sa fra på en høfelig måte at vi ikke ønsket besøk de første seks ukene. Ganske enkelt fordi vi ville først bli kjent med barnet selv og venne oss til den nye situasjonen før vi tok i mot besøk. Den eneste som kom (en uke etter fødsel, og ble en uke) var min mor, som da kom på min oppfordring. Jeg følte litt at jeg trengte henne der, det var også kjempegodt, for hun er type gjest som styrer seg selv, ikke skal ha noen oppvartning. Og lager mat, vasker huset osv. (men uten å tråkke på noen tær)

Det var ingen i vår som tok noe anstøt av dette (så vidt vi vet). Klart de hadde lyst og møte jenta men vi forklarte det på en skikkelig måte og alle var forståelsesfulle. De synes heller ikke at det var feil at min mor fikk komme, det var tross alt jeg som hadde gjenomgått en fødsel. Hadde mannen min født hadde nok han helst villet hatt sin mor der oh ikke min;)

 

Anyways. De fleste kom valfartende senere da. Og da ga vi beskjed om at de som kom i puljer (altså hele familier) kunne ta inn på hotel eller sove et annet sted. (dette pga. begrenset plass) Og også at vi ikke ønaket at de som faktisk skulle overnatte med oss ble så mange netter. Det er slitomt, og et hurramehei av følelser i etterkant av en fødsel. Og det kan fort bli mer slitsomt med mye besøk. Vår familie og våre venner var ihvertfall veldig forståelsesfulle.

 

Så mitt råd er og si fra på en skikkelig måte. Ikke si til dem at de er spesielt krevende, men at dere syns det kan være slitsomt med besøk uansett hvem det skulle være. Si til dem at de kan komme, men at du ikke orker noen oppvartning og at de kan ta inn på hotell (eller bo med noen andre). Oppegående mennesker forstår dette.

[Småfolk]

OI! Det var jo enstemmig det jo! Tusen takk for støtten. Da er det bare å "manne" seg opp ta mot til meg og si hva jeg mener.

 

Er enig i at mannen min kan bite "pinligheten" i seg. Men han er vant til mye besøk fra sin familie. Hans familie kan jeg ikke gjøre så mye med. Men jeg må si at de tross alt hjelper utrolig mye til når de er på besøk, lager mat, vasker og er fabelaktige barnepassere. Så selv om jeg får litt hetta av å ha så mye besøk (for de blir leeenge) så er de jo egentlig ikke noen byrde. De bare er der. De er hans ansvar og jeg behøver ikke å engasjere meg om jeg ikke vil. Men med min familie er det jo annerledes. Da faller byrden på meg. Og jeg synes da faktisk at jeg skal behandle min familie slik jeg føler er rett for meg. Så tusen takk for støtten, jenter!