Hvordan tolke dette?

[Kilevink]

Lurer på om jeg ikke ser skogen for bare trær...

 

Er i et samboerforhold som har vart i 14 år, og for å gjøre en lang historie kort, de siste årene har ikke vært noe å skryte av. Vi har vært på familivernkontoret, men det hjalp ikke noe. Satt bare og lurte på hvem han snakket om, kjente ikke igjen noe...

 

Han jobber i IT bransjen, og det er veldig ustrukturerte dager og mye jobbing.

 

Saken er at jeg har sagt at jeg MÅ føle meg prioritert i dette forholdet, noe jeg ikke gjør. Det er bestandig jeg som tar iniativet til å snakke om hva skal vi gjøre, han går alltid unna fordi han ikke liker stemmen jeg bruker.

 

Nå har jeg "sparket" ballen over til ham, fordi det aldri har passet for ham å ta den praten (trøtt, sliten, vondt ett eller annet sted osv) Og nå har jeg gått her og ventet, i ett halvt år,og han har ikke tatt opp noe. Innimellom sprekker jeg og kommer med hentydninger om hva jeg synes om måten han takler dette på.

Så hvordan skal jeg tolke dette?? Gir han blanke?

 

Hører med til historien at vi bygger på huset og at jeg skjønner at det ikke r mye økonomisk å hente her før det er ferdigstilt.

What to do? - og tolke??

[Clue]

 

Du skriver så rotete at jeg skjønner egentlig ikke hva du vil fram til.

 

Er du like rotete når du skal snakke med ham, er det vel derfor han ikke har gjort noe (med hva?) ennå. Kanskje han rett og slett ikke vet hva han skal gjøre.

 

 

[Clue]

 

For å prøve litt til. Hvis han ikke liker stemmen du bruker,er det fordi du er anklagende? I så fall er det ikke rart han trekker seg unna.

 

Han jobber lange dager, og du må føle deg prioritert. Hva legger du i det å føle deg prioritert? Hva skal til, hva ønsker du av ham?

Hadde vært lettere å gi råd hvis du sa noe om det.

 

 

[Kilevink]

Helt enig at det var rotete....er helt kaos i topplokket :-(

 

Jeg ville ha følt meg prioritert hvis:

*han tok telefonen når jeg ringer

*han kom hjem til det tidspunktet han sier

*han kunne ha formidlet på en eller annen måte når han blir forsinket (vi snakker ikke minutter her altså...)

*han kunne ha løftet øynene fra dataskjermen innimellom på kveldstid da vi har voksentid

*han hadde satt jobben til side mellom hjemkomst og leggetid av unger i det minste innimellom

*han hadde ligget ved siden av meg i senga og ikke sovnet på sofaen hver kveld med dataen i fanget.

 

Jeg føler at jobben blir prioritert fremfor alt, jeg satt f.eks på sykehuset og skulle bli hentet kl 17 da vår siste ble født, og ble hentet kl 21 pga at han MÅTTE gjøre noe på jobben....den var vond.

 

Vi har blitt enige om at vi må ha en prat om hva vi skal gjøre med dette forholdet, men det har aldri passet for han da jeg har tatt det opp. Derfor har jeg sagt at da får han ta det opp når det passer for han.

Så hvordan skal jeg tolke at han har latt mange måneder gå uten å ville løse dette?

[Kleint]

Hei Kilevink. Her er ikke jeg enig m Clue.Ut ifra hva du skriver syns jeg dette er helt absurd.Hadde min mann oppført seg på denne måten, hadde jeg flyttet for lengst. (vet det er lettere å si det enn å gjøre det. hvertfall når man ikke er i en slik situasjon selv, men er det jeg tror jeg hadde gjort) Hvorfor tar han ikke tlf når du ringer han?? Det er utrolig kjedelig å sitte å vente på sambo, om han bare sier at han kommer senere, og gir et tidspunkt blir saken litt greiere, enn å sitte der time etter time i uvissheten. Hadde jeg hatt det slik du beskriver punktvis her, hadde jeg følt at noe hadde vært seriøst galt. Det skal ikke være sånn. Hvilket samliv er det?? Lykke til!! Klemmer:)

[Anonym bruker]

Det første jeg vil si er at dette forholdet er ikke slik ett forhold bør være. Men det er vanskelig å klare å gjøre noe med når mannen har koblet seg så fullstendig ut. Han selv vært i et slikt samboerforhold, og det endte (som det så ofte gjør med slike forhold) med at jeg gikk fra ham og fikk "skylden" for at forholdet sprakk fordi "jeg ikke var villig til å prøve mer".

Hvis jeg skal gi deg et råd, ville det være å skrive et brev til ham. Legg fram systematisk og saklig (uten barnslige beskyldninger) det du føler at forholdet deres har blitt til, og hva som må endres for at du skal føle at forholdet fungerer bedre. Forklar ham i brevet at for at et forhold skal fungere må begge parter være villig til å gjøre noe for samlivet, og at du føler at det bare er du som er aktiv i denne sammenheng slik det er nå.

Hvis du ikke ønsker å fortsette i dette samlivet når han ikke er mer aktiv i å få det til å fungere (noe som en kvinne med litt selvrespekt mest sansynlig ikke ville være) kan du avslutte brevet med å sette en tidsfrist et stykke fram i tid, og at hvis du ikke merker at hans holdning til forholdet deres er endret/begynt å endres innen den tid kommer du til å gå fra ham. Men legger du til denne tidsfristen er det viktig at du også mener det, hvis ikke vil han bare respektere deg enda mindre enn han gjør nå etterpå.

Og husk at du faktisk har 50% av "stemmeretten" i forholdet og dermed også burde ha både lov og mulighet til å påvirke det hvis alt er som det skal. Lykke til!