Gjest Skrevet 24. mars 2008 #1 Skrevet 24. mars 2008 Har ei venninne som har oppført seg så merkelig siden lillegutt ble født.. eller egentlig helt siden jeg ble gravid. Vi studerer sammen, og var mer eller mindre bestevenner.... Hun oppførte seg som om jeg hadde sviktet henne på noen måte da jeg ble gravid, rett og slett litt fornærmet! Etter at lillegutt ble født for 10 mnd siden tror jeg hun har sett ham 3-4 ganger... Vi avtaler ting stadig vekk, men hun avlyser bestandig rett før... har sluttet å bli skuffet nå, bare regner med at det ikke blir noe... Når vi snakker i tlf eller treffes legger hun ut i en halvtime om alle sine problemer, alle vennenes problemer osv... så spør hun i forbifarta hvordan det går med meg...eller forteller om andre venninner, som gikk ned alt to uker etter fødsel, eller om hvor mye lenger deres babyer er kommet i forhold til lillegutten min.... Føler hun rakker litt ned på meg egentlig... Hva gjør man med slikt? Har mest lyst til å bare droppe henne, men så vil jeg ikke være "slem" heller.... Men føler at det eneste jeg duger til er å hjelpe henne med studiene og høre på klagingen hennes.... Noen råd? Er det jeg som er sær?
Gjest Skrevet 24. mars 2008 #2 Skrevet 24. mars 2008 Neida. Men du må bestemme deg om du vil fortsette å høre på klagingen og hjelpe henne med studiene eller ikke. Go or no go.
Gjest Skrevet 24. mars 2008 #3 Skrevet 24. mars 2008 Henne hadde ikke jeg gidda å samle på, i alle fall!
FuriLaks Skrevet 24. mars 2008 #4 Skrevet 24. mars 2008 Nei, du er ikke sær. Høres ikke ut som om hun gir deg NOE positivt. Hva med å fortelle henne hva du føler og spørre henne rett ut? (Vet at det er mye lettere sagt enn gjort.) Men da kan du ihvertfall dumpe henne etterpå med god samvittighet eller så finner dere ut av det:)
Verdens peneste gutter er mine Skrevet 24. mars 2008 #5 Skrevet 24. mars 2008 Er hun missunlig på deg kanskje? Føler det virker sånn på måten hun er på overfor deg. Hadde nok kuttet henne ut når hun ikke klarer å være positiv hvis jeg hadde vært deg. Snakk med henne først ihvertfall å hør om hvorfor hun er sånn?
SkravleFruen Skrevet 24. mars 2008 #6 Skrevet 24. mars 2008 Huff, forstår at du blir skuffet, og såret. Jeg hadde en venninne som i utgangspunktet var på samme sted som meg i livet, bortsett fra at hun nok ikke kommer til å tenke i retning barn med det første. Når jeg fikk barn (vi var mye sammen under graviditeten), så merket jeg at hun trakk seg litt unna.. jeg sluttet å ta kontakt ettersom jeg følte det ble ett evig mas, og nå har jeg ikke sett henne eller hørt noe fra henne på snart 1,5 år. Og vi bor i samme by! Har mange andre venner jeg heller vil bruke energi på (positiv energi), enn så mye negativ energi på en "venninne" som egentlig ikke bryr seg om du er der eller ikke...
Gjest Skrevet 24. mars 2008 #7 Skrevet 24. mars 2008 Aner ikke om hun er misunnelig, mulig det er der det ligger.... nei, får ikke noe positivt tilbake, det eneste er at hun er alltid villig til å si noe negativt om samboeren min som hun ikke liker... om jeg har et problem bare avfeier hun det på en måte... Men det er ikke så lett å bare droppe henne, føler på en måte jeg skylder henne noe, for hun støttet meg veldig for noen år siden da jeg hadde det vanskelig med kjærlighetssorg osv... men men, får kanskje bare ta en prat med henne...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå