Føler andre overtar mammarollen...

[Anonym bruker]

hva gjør man? har et anstrengt forhold til svigermor og min manns familie.. har blitt så psyket ned og prøver bare å være en god mamma.. kunne ønske jeg hadde litt bedre selvtillit, men blir en evig kamp uansett hvordan jeg gjør det.. klarer ikke kose meg med mammarolle, i ekteskap eller noe pga dette stresset.. føler jeg føder barn for andres del:( klarer ikke se lyst på fremtiden.. føler jeg har giftet meg inn i feil familie.. må ta ansvar for de valg jeg har gjort, skillsmisse er uaktuelt foreløpig.. jeg elsker min mann men vi kommer fra to helt ulike familier.. han forstår ikke at jeg(og andre) reagerer på enkelte ting, kommentarer osv. er bare litt vanskelig..

[2 fine små]

Flytt saa langt bort fra dem at dere maa "reise litt" for aa moetes, det er det eneste som hjelper.... =o) Menn som faar litt avstand til mamma og andre som holder dem i en streng (selv om ingen vil innroemme dette) faar et helt annet bilde av sin egen familie, naar dere i ro og fred faar etablert dere selv og ikke minst komme i orden uten innblandning og faktisk finne av hva som passer DERE som par og familie, for ikke aa snakke om at han maa bo hos dem, under deres tak, naar dere besoeker dem. DET skal jeg si deg er ganske effektivt.....

 

Lykke til!

 

Ellers maa du bare sette foten ned enten han forstaar eller ikke, og helt slutte med aa proeve aa gjoere deg populaer eller likt.....

 

Det er dessverre bare oss selv som oppdrar andre til hvordan de skal behandle oss, brutalt med dessverre sant. Saa det man finner seg i, det finner folk paa aa gjoer mot en, saa er det dessverre.

 

Du maa nok sakte men sikkert, eller med et brak, innfoere litt av dine standarder. Menn som ikke forstaar konflikt mellom egen partner og egen mor, har ikke vokst opp helt enda, og har litt usunn navlestreng igjen i den retning..... =o) Denne maa kuttes, skaansomt eller som sagt med et brak.....

 

Lykke til!

[2 fine små]

Dersom dere er saa "heldige" (uheldige i mine oeyne) at dere har faatt en gunstig oekonomisk boligordning litt for tett innpaa svigers (er jo grunner til at de gir dere dette, og paa overflaten kaller man dette velment hjelp.... =o) ) saa sitter dere litt i klisteret da.

 

Mange som takker ja til gunstige boligordninger ordnet av en eller annen familie, hvor det egentlig ikke er noe betingelsesloest tilbud, men med litt "stings attached", en del forventninger som skal leves opp til, selvsagt helt uholdbart for f.eks en svigerdatter med lyst paa eget liv....

[Makko med to små gutter]

Snakk med mannen din!!!! Om du ikke greier å si alt du føler, skriv et brev. -Kun det å kommunisere som er nøkkelen her! Det er dine barn og du (sammen med din mann self.) bestemmer hvordan de skal oppdras! IKKE la svigermor ødelegge ekteskapet deres, det er altfor mye verdt!!!!

 

Vi har jo ikke fått barn ennå, men ser at det kan bli et stort problem med svigermor (hun skjemmer bort barnebarna så det er vondt å se på, -de griner seg til ALT). Har alt snakket med sambo om det, at han får snakke med SIN mor ang dette. Jeg har alt sagt fra til min mor at hvis hun begynner slik får hun ikke lov å passe barna....

[Anonym bruker]

Takk for gode svar.. vi flyttet heldigvis bort fra dem for noen mnd siden.. det hjalp å få avstand til svigermor.. jeg savnet min familie mye også, så var godt å komme nærmere dem. Men svigerinne og svoger bor i omr. der vi bor. Svigermor har en sånn makt over familien sin, selv om hun og svigerfar nå har skilt seg. Heldigvis har hun flyttet ut fra huset der og kjøpt leil.het.

Jeg og svigermor har ikke sett hverandre på en stund nå, helt siden nyttår. Hun sendte oss et brev på 3 sider, gikk ganske hardt ut mot meg. Jeg hindret henne i å ha alenetid med barnebarnet osv. Jeg sendte brev tilbake, prøvde å svare så modent jeg kunne. Jeg inviterte henne til ettårsdagen til barnebarnet sitt, hun ville ikke komme pga meg. Ellers har jeg prøvd å sende henne sms, spurt om vi kan legge dette bak oss. Men hun vil ikke svare på det. Hun er en meget hard og bitter dame, liker å få sympati av alle. Ser ikke at sitt vonde forhold til svigerfar og til meg ødelegger familien. Sier masse til sine barn, for å få dem på hennes side. Huff er så vanskelig. Hun er en psykopat på mange måter. Nå var vi nettopp og besøkte svigerfam.i påsken.. ble til at mannen min tok med seg sønnen vår slik hun fikk se han litt en av dagene. Jeg følte ikke for å være med bort til henne nå når situasjonen er som den er. Håper å få en ordning på det snart. Men dumt hun får fordel ut av dette, når det er hun som er vanskelig. I mellomtiden får jeg prøve å kose meg i mammarolle og ekteskap, men liker ikke å ha dette hengende over meg.

 

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd lenge å prate med mannen min om dette.. har grått flere ganger også.. båndet til sin mor er så sterkt at jeg kan ikke få han til å se min side av saken.. han forstår bare sin mor virker det som.. er så oppgitt..

[2 fine små]

Ok, naa er du enda mer tydelig her.... =o) Jeg anbefaler deg aa lese Dagbladet Magasinet for et par uken siden (spor det opp) hvor man omtaler kvinnelige psykopater. Jeg har faatt akkurat dette Magasinet tilsendt selv om jeg bor i utlandet, og det var en meget interessant reportasje om dette, og man kan faktisk ikke gjoere noe til eller fra (dersom vedkommende faktisk har psykopatiske tendenser eller definitivt er psykopat) annet enn aa sette klare grenser for seg selv og sin familie. Dette er saart og vanskelig men det er dessverre det eneste som fungerer. Det er helt standard at hun faar sin soenn til aa se mer av hennes positive sider (psykopater er kalkulerende, spiller paa andre sin samvittighet og velger seg ut sine fiender og driver systematisk med splitt og hersk) mens du dessverre faar den onde siden vendt til deg. Hun vet dette veldig godt, og hun vet aa utnytte det.

 

Vel, hun kan bare holde paa slik saa lenge fanklubben (altsaa alle som har et samvittighetsforhold til henne, les familie og andre med normale omsorgsevner) TILLATER atferden. Det er dere som maa slutte aa akseptere og ikke tro (dessverre) at hun noen ganger kommer til aa gi deg foeleselsen av at hun verdsetter deg (vel og merke dersom hun har tilboeyeligheter til psykopati altsaa) Egne barn er litt redde henne og vel trente i hvordan de skal oppfoere seg for aa "fortjene" hennes gunst, mens utenforstaaende selvsagt ikke vil, kan eller er trent til dette og derfor ser det mye tydeligere, de blir lettere ofre ogsaa.

 

Kanskje denne Magasinet artikkelen finnes paa nettet? Den var veldig god.

 

Jeg kan noe om dette fordi jeg har naerhet til problemet, for aa si det litt forsiktig og det har tatt aar for vedkommende som er rammet aa faktisk sette foten ordentlig ned, for ikke aa nevne at livskvaliteten for eget velbefinnende ikke har oekt foer vedkommende satte ordentlige grenser og forsto at det ikke er noen verdens ting med egen atferd som kan gjoere at dette "trollet" av en mor (i dette tilfellet) kommer til aa endre seg, noen gang forstaa eller samarbeide.

 

Det som er viktig er at du lar barnet ditt vaere med henne likevel, rett og slett fordi psykopater ikke foeler seg truet av barn vanligvis. I det tilfellet jeg kjenner til, er mormoren helt enestaaende bestemor og det er en fryd for barnebarnet aa vaere der, akkurat som det var for hennes egne barn helt til de ble ca 20 og voksne og hun ikke hadde myndighet over dem lengre. Spesielt for kvinner er det ofte i forbindelse med egne barn sin voksenetablering at dette kan slaa ut, og spesielt i forbindelse med skilsmisse i voksen alder, som likt i det tilfellet jeg kjenner.

 

Foeler VELDIG med deg, finn den Dagbladet Magasinet artikkelen, les den selv og be mannen din lese den og si at du ikke anklager, men bare er bekymret for at dere sitter litt i klisteret og at dette er saa alvorlig at du - foer noe skjer med dere - er noedt til aa ta tak i dette og at han maa gjoere det samme, for DERES skyld, paret deres og familien deres.

 

Lykke til da, og steg en er aa innse at INGENTING du gjoer, kommer til aa endre henne, men du kan endre ditt fohold til henne, det er fullt mulig. Hun faar deg til aa foele at du er problemet og bruker sine egne barn mot deg, helt klassisk og helt fullstendig urettferdig.