Jeg lurer på noe... ADHD, tenåringer og krav til system og oversikt...

[Anonym bruker]

Jeg har en på 14, med sterk ADHD + litt til.

 

Han har en (u)vane med at jeg(mamma) skal være hjemme hele tiden. Som i dag; vi var til middag hos mine foreldre, og etter noen timer begynte maset fra han om å reise hjem. "mamma, mamma, mamma,mamma, jeg vil hjem, kan vi reise NÅ", på repetisjon, igjen og igjen. det varte vel bare i ca 1/2 time denne gangen, for han bare gikk hjem til slutt. Uten nøkkel, så han visste han ikke kom seg inn.

 

Da han endelig var ved huset, begynte han å ringe meg, med krav om at NÅ måtte jeg komme hjem, det var kaldt og det kom til å være min skyld om han ble syk nå. Han ringte 4 ganger på ca 1/2 time-3 kvarter, og jeg måtte faktisk bare si til han at nå legger jeg på, dette kan vi ikke diskutere over telefonen...

 

Han må absolutt bare ha meg hjem i huset, så han vet jeg er der, virker det som. For da jeg endelig kom hjem, så skulle han ikke inn. Neida, han ville være ute med venner......

 

Dette skjer også når jeg er på butikken, eller på et møte, hvor han vet hvor lang tid det tar. Når det nærmer seg det jeg har sagt er sluttiden, så ringer han...

 

Er det flere som opplever dette? At de på en måte må ha full oversikt, og at ting må være som de pleier, for at de skal "slappe av"?

[Troillpia]

JA :-)

 

Det å føle at de har kontroll, at ting er forutsigbart og at det blir slik de er forespeila er veldig viktig for en med ADHD, spesielt en som har "sterk" ADHD som du skriver.

 

Uforutsette forandringer til en med ADHD kan ødelegge dagen både for barnet/ungdommen selv, og ikke minst de rundt dem... Derfor er det uhyre viktig at vi tenker over hvordan vi ordlegger oss til dem, og at vi som voksne holder de avtaler vi har inngått med dem :-)

 

Det holder hardt mange ganger, for alt er jo ikke alltid forutsigbart her i verden. Så man må bare prøve å finne løsninger som passer sitt barn/ungdom og en selv...

[Anonym bruker]

Godt å høre at det ikke bare er her det er sånn:)

 

Ja, det er ikke alltid like enkelt. Det kan være noe så enkelt som trafikken som skaper forsinkelser, og det har jeg jo ikke kontroll over.....

 

Jeg har jo i alle år visst at vi har det sånn, men det er godt å vite at vi ikke er alene om det:) At det faktisk er vanlig:)

 

Jeg husker en gang da han var liten; vi skulle på 3 ulike butikker, og dette sa jeg til han. På vei til sentrum planlegger HAN rekkefølgen, men den kunne vi ikke bruke pga at en av dem stengte tidligere og den hadde han satt sist på sin liste. Gudbedre for et rabalder det ble....

 

Og det med å tenke over hvordan en ordlegger seg... Har du utelatt en detalj, så har HAN tenkt den ut, og da må det følges....

 

Det er hardt, særlig når jeg er alene om alt.... Jeg føler at jeg med årene er blitt asosial, kan omtrent ikke ha kontakt med venner, for jeg kan jo ikke reise noen plasser. Det fordi dette maset og disse diskusjonene kommer overalt. Det blir ikke tatt hensyn til at andre er til stede. Det har liksom bare blitt enklere å være hjemme.....

 

HI

[Troillpia]

Har du ikke avlastning? Du kan søke om å få det, spesielt om du er alene om omsorgen. Vi har alle behov for å lade batteriene våre innimellom... :-)

[Anonym bruker]

joda, en helg i mnd... Ikke allverden, med andre ord. Det er ikke så store vitsen å utvide det. Han vil jo ikke, så jeg sliter meg ut også med å få han avgårde:) ska'kke være enkelt,nei:)

 

Da synker jeg ned i stolen og bare slapper av. Prøver å "tvinge" meg selv ut på by'n en tur også