Plutseliten :) Skrevet 23. mars 2008 #1 Skrevet 23. mars 2008 Og det var godt å senke skuldre og puste med magen.... Har oppført meg høflig,men vist at dette har gjort noe med meg...det går bare ikke ann å late som alt er som før, og bra igjen. Det som er dumt,og irriterende er at noen gamle symptomer på sykdommen min, har kommet frem...tydlig fremkalt av stresset,og påkjenningen. Men rolig dager fremover nå,vil jage dem bort igjen,det tror jeg på Vakskemaskinen går varm,alle barna sover fornøyd,minstemann var lykkelig da han kom hjem til lekene,badekaret og sengen sin Kjærsten og jeg er glad for at vi har hverandre og er stolte hva vi får til,og at vi er trygge på hverandre.Og på tirsdag skal vi på konsert )) Og imorgen kommer datteren min hjem igjen...det blir godt.Hun er sliten og uten stemme,men har det kjempeflott
tebekaa Skrevet 24. mars 2008 #2 Skrevet 24. mars 2008 Synes du har all grunn til å være stolt og fornøyd med deg selv og kjæresten din over måten dere har taklet en vond og vanskelig situasjon på. Uten å brenne broer, men allikevel uten å la det gå upåaktet hen. Håper du ikke er det spor i tvil om at du ikke har noe skyld i det som skjedde, sånn at dumme symptomer kan tvinges bort. Skuffelsen og sjokket må selvsagt ha satt spor, men de vil forhåpentligvis blekne nå når du er trygt hjemme igjen og kan ha fokus på de flotte menneskene du har rundt deg til vanlig:)
dritgrei hei hei! Skrevet 24. mars 2008 #3 Skrevet 24. mars 2008 Det er deilig å komme hjem, og når man VIRKELIG VIL HJEM, da er hver eneste senkede skulder hjertelig velkommen! JEg kjenner at jeg gjerne skulle tatt vekk den utrolig ekle opplevesen som preget påsken din, og når den til og med preger deg fysisk så kjenner jeg at jeg blir opprørt. Min svigermor har også sagt og gjort ting som ikke lar seg rette opp, og det er bare småtteri i forhold til hva du har opplevd, det er ikke godt å ha det sånn. Jeg er gla d dere har det toppen i heimen, det er je faktisk der hverdagen lever sitt liv, og så lenge hverdagen har det bra så kan man la være å dra på ferie til helvete.
Maud Skrevet 24. mars 2008 #4 Skrevet 24. mars 2008 Så fint at dere er hjemme igjen og dumt at det ble så psykisk stressende at du merker det fysisk. Familie skal jo i teorien være en berikelse, ikke det motsatte slik som dere har erfart...
♥Snulder Skrevet 24. mars 2008 #5 Skrevet 24. mars 2008 Godt å være hjemme! Spesielt etter en slik sær opplevelse som du har hatt. Håper den fysiske formen retter seg når du har fått slappet av litt igjen! Senk skuldrene, gled deg over kjærligheten i din tetteste familiesirkel og gled deg over at det snart er vår:=)
Gjest Skrevet 24. mars 2008 #6 Skrevet 24. mars 2008 Glad du er hjemmer igjen jeg...Men en ting skal du være stolt over midt oppi den grusomme greia.Du kan gå med hevet hode,og vite at du er et godt menneske.Værre med di to som sitter mange min unna. For slik oppførsel kan ikke undskyldes eller glemmes. Kos deg,og samle krefter hjemme du. klem ;o)
Karomamma Skrevet 24. mars 2008 #7 Skrevet 24. mars 2008 Velkommen hjem!!! Jeg leste innlegget ditt, men fikk ikke svart, bare sendt deg en klem Jeg har ikke ord, men får si som de andre at du må heve deg over dette. Det finnes ikke unnskyldning for slikt. Ta vare på dine og på kjæresten din!! Skal dere på James Blunt? Det tror jeg blir kjempekult
Reveenka Skrevet 25. mars 2008 #8 Skrevet 25. mars 2008 For en påske du har hatt, Plutseliten ! Først så det jo ut til at dere fikk en kjempeflott start på påsken med oppdekning og middag og glade mennesker; jeg leste jo hvordan den første kvelden forløp før jeg dagen etter så at det måtte ha vært et jordskjelv like etterpå/utover natten. Jeg skjønner godt at du ble skremt og lei deg; jeg har ikke hørt på maken til psykopatisk oppførsel. De burde skamme seg både godt og grundig, hvordan er det mulig å oppføre seg slik? Og som du sier - skummelt at dette kommer ut av det blå. Først tror man at alt er såre vel, før dere opplever at monsteret kommer ut av skapet! Jeg tror det hadde gått mange år for min del før jeg hadde besøkt disse menneskene igjen, og da bare som kaffebesøk de første gangene - men når de bor så langt unna er jo kaffebesøk vrient, men desto lettere å la det gå lang tid til neste gang dere skal treffes igjen. Håper dere greier å lande rolig hjemme, og komme dere til hektene igjen! Gull verdt at mannen din og du er på lag i dette c",)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå