Noen som vet-hvis mor har foreldreansvaret,

[noLadyjustME]

og når barnet er stort nok til at far skal begynne å ha samvær/mer samvær og kanskje overnattinger, er det da automatikk i at han også skal ha mer eller mindre krav på samvær i noen av høytidene?(jul,påske,osv?)Kan jo nevne at han kom inn i bilde da mini var 3 mnd, og de er enda litt på "blikjent" stadiet,mini er snart 9mnd.

Takknemlig for svar!!

[Gjest]

Han har vel rett på samvær anna kvar påske og jul/nyttår + 2 veker om sommeren. + vanlig samvær som er anna kvar helg og ein dag i veka..

[noLadyjustME]

okey..men når er det vanlig å begynne å dele disse høytidene?(hvor gammelt er barnet ca?, eller kommer det an på hver enkelt situasjon?)Føler absolutt ikke at enten mini eller jeg er klar for det...og gruer meg allerede..:S

[Anonym bruker]

Det må bli når det vanlige samværet er komt igang, altså annakvar helg og slikt. Dette fordi ungen då er blitt vant til fleire overnattingar vekke frå mor. Høgtidsdagar er jo som regel over lengre tidsrom(fleire netter), og bør derfor ikkje settast igang før.

 

Har dokke ikkje starta med samvær over heile helger, så vent med høgtidene:)

[Gjest]

Det er jo frarådet at barn under 3 år er for lenge borte ifrå omsorgspersonen. Samtidig kjem det jo an å kvar enkelt sin situasjon og korleis barnet evt. takler å vere lenge borte i frå omsorgspersonen. Tulla mi er 2 år og vi startet med det da ho var 1 år, men så har ho budd sammen med faren sin til ho var 10 mnd. Sjølv om vi merket at sommersamværet på 2 veker ikkje var bra for barnet, det var ho for ung til. Men no har vi ingen problemer om det er samvær på 4-5 dager. Dere bør kanskje starte forsiktig. La barnet og faren få ein god kontakt før dere starter med samvær i høytidene. Usikker på når man bør starte med overnattingssamvær. Når den tid kjem vil du merke at det er godt med litt tid for seg sjølv, vil nok vere litt ensomt heilt i starten og forståeleg at man gruer seg. Sjølvsagt kjem det an på korleis samarbeidet er mellom dere.

[Gjest]

Einig med anonym

[noLadyjustME]

takk for svar:)

Jeg fikk det plutselig for meg at bf hadde krav på dette når mini ble ett år, og der jo rett rundt svingen:p så jeg surfer som en gal på forskjellige nettsider desperat etter info;) F.eks som du skriver om 2 HELE UKER,uuuwææ tenker jeg da...men så er det veldig godt å kunne forberede seg litt og ikke sitte som et vaskestativ når dagen kommer..

Hvor kan jeg få snakket med noen om rettigheter,plikter og hva som kommer til å skje fremover? Forholdet er så som så, men merker veldig godt at jeg kjenner det svir fra når jeg gikk gravid alene og hele tiden frem til han plutselig bestemte seg for å delta og få med seg det"kjekke"..har mye med at jeg holder tilbake i frykt for at mini skal bli såra,selv om han sikkert er en god far om noen år..

Sku ønske jeg var en "tid-for-meg-selv-person"

[Gjest]

Du kan jo få ein time på familievernkontoret. Eg sjølv hadde meg ein prat med dei i ein vanskeleg periode. Dei kan komme med råd til korleis ein bør gå fram i forhold til samvær og samarbeid.

[Anonym bruker]

Det er ungen som har krav på samvær med far, og det skal leggast opp etter barnets behov:)

 

Far kan ikkje berre komme å kreve samvær over lengre periode, om ungen ikkje er klar for det:)

 

Du kan kontakte Familievernkontoret, og der kan du og BF få hjelp til å sette opp samværsavtale som er gunstig for barnet. Der kan både du og BF seie kva dokke meiner og ønsker, og sammen med nøytral 3. person få hjelp og støtte på kva som er best for ungen. Dette er folk som driver med slikt til daglig, så dei veit kva som kan vere aktuelt ut frå situasjonen dokkas og utfrå alderen til barnet:)

[noLadyjustME]

Jaa,har lest at en del tar kontakt med de, men trodde det bare gjaldt hvis barnefar også ble med..?! Så jeg kan avtale møte alene?Hadde vert en lettelse å få en pekepinn av de som kan lover og regler og ikke minst noen nøytrale!

[Sjokoladekaka]

ja, du kan få time aleine:) det har eg også hatt:)

[Gjest]

Du kan snakke med dei aleine ja, om du har behov for det. Og evt. at du og barnefaren avtaler eit møte med dei sammen, om dere ikkje blir einige på eigenhand. Det viktigaste er at dere gjer det som er til det beste for barnet.

[noLadyjustME]

Okey,takk:)

Er egentlig litt redd for å ikke bli hørt slik jeg opplever situasjonen..Og er klar over at det er mini som skal settes først selvfølgelig, men han er så liten enda, og BF syns selv han er "verdens beste" far selv om han ikke akkurat er overengasjert..han ser ikke helt problemet med dårlig deltakelse i starten, mens jeg henger meg veldig opp i dette..Får ta en telefon over påske og få svar på alt jeg lurer på i et virrvarr av spørsmål:)

[Gjest]

Ønsker deg no lykke til! Håper dei vil vere til hjelp! Skjønner at du blir ekstra skeptisk til/skuffet over barnefaren når han ikkje deltek før etter at barnet er født, man treng jo ein del støtte under eit svangerskap også.

[noLadyjustME]

godt å føle litt støtte,takk:)

[Gjest]

Viktig med støtte i ein sånn periode! Og treng du å snakke med noen så er eg ein god lytter.

[pappa79]

Kan gi noen råd her.Har vært gjennom en 6 mnd lang rettsak for å få samværsrett med ungen for 6 år siden.Det finnes kun et oppsett/eksempel i loven der det ligger en ca.fordelig på samværsrett.Samværsretten blir bestemt ut ifra situasjonen til hver enkelte.Retten kan utgi delt samvær 50/50 dersom situasjonen tilsier det.Men når det gjelder høytider/helligdager må dette deles på hvert år.Husk at foreldreansvar og foreldrerett er to helt forskjellige ting.

Foreldreansvar er den som kan bestemme/ta ansvar for barnet som ved valg av barnehage,skoleplass,foreldremøter,legebesøk,levering/henting barnehage/skole osv og foreldrerett er den som har den daglige omsorgen for ungen.Når det er i bli kjent stadiet deler meklingskontoret ut samværsrett á 2-3 timer 1 gang i uke og 6 timer annenhver søndag i 3 mnd. Deretter hvis man ikke blir enige, må man legge saken sin fram for retten.Og da blir lovens eksempel et minimumskrav for samværsretten. Ut fra antall overnattinger i mnd, minker også barnebidraget etter det.

[Gjest]

Håper alt gjekk bra til slutt med deg også pappa79. Trist at man må igjennom ein rettssak for å bli einige.

[pappa79]

Ja,det gikk bra til slutt.Men det vat en veldig lang prosess.

[Gjest]

Godt å lese! Ja er nok ingen kjekk el. kort prosess. Har jo vert igjennom ei sak sjølv, Vi blei heldigcis einige oss i mellom etter 5 mnd. Og har no fått ein fin kontakt, siden vi valgte å legge det bak oss. Har ikkje noko for seg å gå å bære nag. Det meste går bra, berre man tek til fornuft til slutt. Er barnet man skal tenke på.