Planlegger dere fødselen og forbereder dere mentalt?

[Anonym bruker]

Jeg tenker nesten ikke på den ene gang jeg... Veit at jeg snart skal gjennom et smerte helvete, men stort mer enn det tenker jeg ikke på...planlegger ingenting liksom..

[Gollegompen]

Tenker ikke på det litt engang. Har en i seteleie, emn det bekymrer meg ikke det heller. Tror hodet bare fortrenger hele greiene. Eneste eg ønsker er å få det overstått og bli meg selv igjen og treffe lille gutten

[Anonym bruker]

Nei, hehe, det skjønte jeg etter første gangen at var lite vits i :-). Da prøvde jeg og la være å tenke på det, fordi jeg overhode ikke viste hva det gikk i -altså jeg visste jo teorien, men ikke hvordan det ville bli i praksis.

Denne gangen prøver jeg å la være å tenke på det og, av motsatt grunn. Vet hva det går i, men sannsynligvis blir det jo ikke likt denne gangen. Men vondt er jeg forberedt på at det er, ja ;-p

[Gjest]

Venter barn nr tre.

Jeg tror det er bra å ha tenkt igjennom noen ting og ikke minst ha et minimum av kunnskap om hva som egentlig skjer i forbindelse med fødsel. Da mener jeg å ha lest eller pratet med lege/jordmor slik at man vet helt elementære ting i forhold til at f.eks åpningsfasen kan ta ganske lang tid, det er viktig å slappe av mellom riene så godt det går, det er fint å være litt oppe å gå osv.

 

Å prøve å planlegge i detalj, f.eks fødestilling, type smertelindrende osv kan vise seg å være lite nyttig. Det blir sannsynligvis annerledes enn man tror uansett.

 

Prøver å tenke at kroppen min er sterk nok til å takle det, at jeg klarer å slappe av osv.

 

En venninne sa til meg før min første fødsel, at det eneste jeg trengte å huske på var å slappe av - fokusere på kjeven, hendene og bekkenbunnen. Slapp av i kjeven (ikke bite sammen tendene), ha åpne avslappede hender, og "åpen bekkenbunn". Så har man liksom "noe" å tenke på .

 

Så nei - og ja - til sprøsmålet ditt. Jeg planlegger ikke fødselen, men prøver å forberede meg mentalt !

 

[Anonym bruker]

Da jeg ventet førstemann gjorde jeg det. Leste mye om fødsel og gjorde ulike øvelser. Øvde på å puste og å tenke tanker som fikk meg til å slappe av. Jeg ønsket meg en naturlig fødsel, og skrev ønskebrev til føden. Jeg ønsket bare å bruke badekar og akkupunktur som smertelindring. Jeg fikk den fødselen jeg ønsket meg, bortsett fra at badekar var ikke i tankene en gang! hehe,.. Men er glad jeg øvde på å puste riktig!

[Supermamm]

Kan vel ikke akkurat planlegge fødselen, den blir jo som den blir. Men å forberede seg mentalt er jo lurt uansett.

 

Nå har jeg selv lenge igjen til fødsel, men jeg har allerede tenkt gjennom hva jeg kan gjøre annerledes enn sist, bla være flinkere til å puste og jobbe med kroppen. Jeg har også tenkt gjennom hva slags smertelindring jeg ønsker denne gangen, dersom det blir tid og anledning til det.

[Stoltmai mamma:)]

Tenker igrunn ikke så mye over det, jeg vet jeg skal føde og vet at det kommer til å gjøre j***** vondt, dette er min første så aner jo ikke hva jeg går til, tenker som så at ho må jo ut, sånn er det bare.. Har tenkt litt på at jeg skal prøve å være flink til å opp å gå mye, men det er jo ikke sikkert jeg orker det når det er i gang...

 

Tar det hele med knusende ro, vet at dette må jo gjøres...

 

Men en ting jeg gruer meg til, er når eventuelt vannet går, og ting starter, sambo jobber bare natt, så skeptisk for at det skal skje noe når han er på jobb, det er det jeg gruer meg til mest... må jo bare ringe han når det skjer noe, men skummelt å være alene da...

[Gjest]

Lærte fra forrige fødsel at jeg ikke skal planlegge noe som helst denne gangen

Det blir som det blir, og det er mye bedre å forberede seg mentalt enn å sette seg forventninger til hvordan det skal bli.

 

Tenker ikke så kjempemye på det, men det er lurt å lese litt om fødselsforløpet sånn at man vet hva man går igjennom Jeg syntes ihvertfall det var greit. Også er det viktig å slappe av mellom riene og puste godt (så langt det går da hehe).

Det er det eneste jeg tenker på nå. Håper at jeg ikke trenger smertelindring denne gangen, men jeg kan ikke planlegge å ikke gjøre det, det blir nesten litt for dumt når jeg ikke vet hva jeg går til. Selv om jeg har født før, så vet jeg jo ikke hvordan denne fødselen blir i forhold.

[*H*]

jeg planlegger ingenting, hva er det å planlegge? man aner jo ikke åssen ting skal skje:) gleder meg MASSE, blir nok vondt ja, men gleder meg likevel. jeg trener endel og nå i graviditeten får jeg ikke trene så hardt som å presse meg til utmattelse.. så fødselen blir en økt jeg virkelig kan ta i:) håper jeg..

[Supertea]

Underbevisstheten min gjør det hvertfall... Jeg har drømt om keisersnittet flere ganger. Utenom det er det jo ikke så mye å planlegge. Har vel gått gjennom det i hodet noen ganger, sånn for å prøve å se detaljene for meg ut fra det jordmor har fortalt at vil skje.

 

Ellers prøver jeg heller å se forbi fødselen, og planlegge de neste seks ukene med en liten baby i hus og et operasjonssår som skal gro. Det er mye som skal legges til rette og gjøres klart ift at jeg ikke kommer til å kunne løfte noe særlig. Synes det er bedre å henge meg opp i praktiske ting jeg faktisk kan gjøre noe med, enn det jeg ikke har så mye kontroll over

[Anonym bruker]

Verken nå eller forrige gang har jeg planlegt noe som helst. Ble satt i gang sist og var på sykehuset hele tiden pga sf. denne gangen håper jeg og gå hjemme til det starter.

Tar det som det kommer.

[mto2]

Eg førebur meg på samme måte som sist: ved å lese om ulike typer smertelindring og fødselsforløpet. Det meste står i boka "fødselsboken". For meg gjev det større tryggleik å ha kunnskap om det som skal skje. Ein kan i liten grad planlegge fødselen, men det går fint å tenke litt gjennom kva ein ynskjer. Eg vil t.d. ikkje ha petidin. Ynskjer ikkje å bli sløva, og rissikere å ikkje hugse fødselen. Elles tenker eg at eg tar det meste som det kjem, og prøver å bevege meg mest mogleg tidleg i løpet.