"Mammaen din er feit og du er like så!"

[Anonym bruker]

Jenta mi kom gråtende inn her i sted. Det var ei jente som alltid mobber henne, om det ene og det andre, men denne gangen traff hun godt. Jeg er kraftig og stor, men ikke verre enn at jeg holder andre i tritt, er i god form. Jenta mi er ikke tykk, det er jeg. Hun er 8 år, og bruker samme klær som andre unger. Mobberen er 9 år, og en skikkelig ekkel unge i grunn. Jeg sier til jenta mi at du skal ikke høre på hva andre unger sier.Noen unger sier alltid ting for å mobbe.

 

Jeg passer på hva hun spiser selvfølgelig, det gjør jeg med begge jentene mine. Men mens den ene er som ei flis, har den andre kraftigere beinbygning. Men ikke noe flesk og sånt nei.

 

Nå er jeg redd. Og sint på meg selv! Jeg føler meg som ei dårlig mor her jeg sitter, jeg er ikke akkurat noe godt forbilde! For ja jeg er overvektig, og ja jeg har prøvd gjøre noe med det, og ja jeg har gått ned i vekt. Men det er tydeligvis ikke nok! Nå er jeg gravid til og med, og da blir magen bare større og større. Ungene får godter til lørdag, men da bare under barnetv. De spiser ikke sjokoalderpålegg, jeg nekter dem usunt frokostblandinger osv. De spiser grønt til middag, og spiser variert med mye fisk i tillegg. De er aktive og rører mye på seg og er veldig glad i friluftsliv. Jeg gjør så godt jeg kan!

 

Jeg var som henne da jeg var liten. Jeg var ikke tykk. Men noen unger sa sånne ting at jeg var tykk osv, og så begynte jeg tro på det og som ungdom utviklet jeg bulimi og den fulgte meg i nesten et tiår. Enda kjenner jeg hangen til å kaste opp etter at jeg har spist. Jeg har aldri vært noen fråtser, jeg bare fikk innmari dårlig følelser inni meg når maten var nådd magen. Hva om hun blir som meg??

 

Hun er så vakker og glad, jeg ønsker slik skal det være. Hva skal jeg gjøre?

 

Jeg er så lei meg nå............

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg ville tatt meg en alvorsprat med moren til denne 9-åringen. Må innrømme at det høres mer fristende ut å filleriste mobberen, men det får evt bli morens jobb.

 

Samma om man er stor eller liten, det er INGEN om har lov til å få deg eller barna dine til å føle seg så forferdelig.

[Anonym bruker]

Jeg mener også du skal ta deg en prat med moren til ungen..

Jeg hadde satt pris på å få høre det visst min unge drev å mobbet en annen unge..

[Ella78 m/ A&M]

Huff, jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men dette var jo grusomt å høre.

 

Jeg er selv svært overvektig, og begynte nok å se større ut enn de andre barna allerede fra barneskolen av. Jeg vet av egen erfaring at det ikke er morsomt å bli ertet og mobbet, det er grusomt faktisk, men 29 år gammel er det kun enkeltepisoder som sitter igjen, husker ikke barndommen som forferdelig. Det viktigste for meg var å ha en mamma og pappa som ikke på noe vis avslørte at de eventuelt syntes jeg var tykk. De bare sørget for å hjelpe til så godt de kunne ved å servere sunn mat, begrense godterier til kun på lørdager til barne-tv, og være aktive med friluftsaktiviteter og la oss delta på eventuell sport vi selv ønsket. Du får bare støtte henne så godt du kan, det er dere i familien som blir det viktigste for henne. Deres mening teller til syvende og sist mest for henne, selv om andre barns kommentarer nok gjør fryktelig vondt.

 

Jeg ønsker deg og datteren din lykke til! Gi henne komplimenter, la henne føle seg elsket! Dette går bra.

[Gjest]

jeg ville absolutt tatt dette opp med moren til dette barnet..jeg har selv en sønn som er "kraftig",men ikke tykk,så jeg vet hvordan dette er....gi henne masse komplimenter og selvtillitt:)

[Miss Misantrop]

Vær så snill og ikke skyld på deg selv eller din livsstil for at en 9 år gammel gutt mobber. Det er hans mor og far og han selv som må jobbe med sitt problem. Det flaue er ikke å ha et barn som veier litt mye, men det flaue er å ha et barn som mobber andre. Hvis du føler at du trenger hjelp til å gå ned i vekt vil jeg anbefalle deg Grethe Rode. Men la for gudsskyld ikke jentene få noe som helst indikasjon på at du slanker deg og at du ikke liker kroppen din. Husk at massiv kontroll over det jentene dine kan føre til et usunt fokus på mat. Anbefaller at dere finner en idrett som den litt tyngere jenta deres syntes er råmorro. Selv ble jeg introdusert for langrenn ski konkurranser på den tiden og terreng sykling om sommeren. Senere ble det ridning for alle pengene og det har fortsatt inn i voksen alder. Det ble aldri fokusert på å holde seg sunn eller slank i min familie. Men det ble foksuert på natur og friluftsliv. Takk til Mamma og Pappa som tok mange svært kloke avgjørelser. Husk også at forbuden frukt ofte smaker best. Du kan ikke beskytte jenta di for alle slemme mennesker for alltid, men du kan ruste henne til å møte disse kvisene på samfunnets rompe.

 

[enik<3M06&L08<3]

jeg forstår deg godt at dette var sårende, og ikke minst fordi du blir redd får jentungen din..men ikke beskyld deg selv får dette, du vet jo selv at du gir henne et sunt kosthold og aktivitet...

 

jeg ville tatt dette med det barnets foreldre.. samboeren min har en sønn på 7 år.. vi fant ut at han ble mobbet på skolen, gutta hadde kasta boblebuksa hans i do fks, først tok mora hans opp dette med læreren, og læreren tok det med unga... det gjorde alt bare verre, de fortsatte og mobbe, og sa at vist han sa noe mer, skulle de banke han... heldigvis sa han ifra om dette også, da fikk vi mora til og ta kontakt med foreldrene til disse unga (da han bor hos hu) det gjorde hun, og etter det sluttet de og mobbe han...

som forelder kan vi gi unga konsekvenser får det de gjør galt, men læreren bare sier noen ord! vi erfarte iallfall at det var bedre og ta det med foreldra enn læreren!!!

 

lykke til!

[Anonym bruker]

Mammaen til denne ungen bryr seg ikke om at jenta hennes gjør mange ungers liv surt. Tenker med gru på hvordan denne stakkars lille jenta skal bli om hun får lov til holde på slik.

 

Men tenker også på at hadde det vært en av mine barn som var slik en mobber, hadde jeg villet vite det, slik at jeg kunnet få gjort noe med saken.

[Anonym bruker]

Enig med deg, men jeg tror ikke moren er åpen for slike innlegg. Og faren bryr seg heller ikke. Det er i grunn synd på denne jenta. Hun har det som utvendig virker som ressurssterke foreldre, men går i realitet på det vi kaller "lut og kaldt" vann.