Jeg er ikke nok (langt og sytete)

[Anonym bruker]

Jeg vet liksom ikke helt hvor jeg skal begynne, men må få ut litt av alt det som jeg tenker på.

 

Livet mitt er egetlig helt fint. Jeg har akkurat blitt mamma til ei lita jente og bor sammen med en mann jeg elsker, men alikevel er det så mye jeg bekymrer meg for med forholdet vårt, jeg er så redd for at det ikke skal vare. Det er ikke som at vi har noen problemer...vi kysser og koser og det går ikke en dag hvor han ikke forteller meg hvor vakker han syntes jeg er.

Problemet er at jeg klarer ikke la være å tenke på at dette kanskje bare er vane nå..jeg føler at han ikke er forelsket i meg mer, han bare liker meg godt. Og jeg er redd for at han egentlig var for ung til å gi opp friheten sin og være med bare meg for alltid.. han var 20 når vi ble sammen og vi har vært sammen i snart 2 år. Jeg er 2 år eldre enn han.

 

Han sier at han liker kroppen min, men når jeg ser meg i speilet så skjønner jeg jo at han sier det for å være snill. Han er også den eneste jeg har hatt sex med, så det lille jeg "kan" seksuellt har jeg lært meg sammen med han..så særlig spennende er jeg ikke. Han sier han liker å ha sex med meg...og han gjør nok det, men jeg har nok ikke noen top score av den grunn. og nå etter graviditeten så er jeg i alle fall helt ubrukelig...klarer ikke å få til noe, er bare slapp og lite engasjert. Dette kommer aldri til å gå i lengden.

 

Han eier meg helt...bare jeg ser på han så smelter jeg helt. Det gjør meg så veldig sårbar hele tiden..for alt han sier og gjør. Jeg ikke bare elsker han..men jeg er fortsatt helt forelsket i han. Dette er jo egentlig en fin ting, men jeg blir liksom litt alene med følelsene mine. Jeg trenger mer samtidig som jeg ikke er nok. Så håpløst det virker.

 

Jeg skjønner at dette kanskje er helt på trynet, men jeg måtte bare skrive om noe av det. Dette ble veldig..oppstykket og rart. Men det får bare være. Jeg har i alle fall sluttet å gråte, så kan jeg gå og legge meg igjen.

 

Takk til deg som gadd å lese alt sytet mitt.

[Dunder]

Det er jo i og for seg flott at du har så sterke følelser for samboeren din, men det høres ikke ut som om disse følelsene gjør deg lykkelig. Istedefor å nyte disse følelsene bekymrer du deg for at han skal bli lei av deg og gå fra deg. Det virker som om du synes at du er veldig heldig for at han har "valgt" deg, men er ikke han heldig da? Det blir en veldig ubalanse i et forhold når den ene føler seg heldigere enn den andre.

 

Nå vet jeg ikke hva slags mann dette er, men ved å være såpass selvutslettende som du høres ut, legger du opp til to mulige utfall:

1. Han forlater deg fordi han mister respekten for deg når du har så liten selvtillit.

2. Han utnytter den dårlige selvtilliten din ved å gjøre som han vil i forholdet uten å ta hensyn til deg.

[Gjest]

signerer namnammamma

 

Har tanken slått deg at du kanskje lider av fødselsdepresjon? Mange opplever dette etter de har født barn..

Hvis du ser på dr.phil har du sikkert hørt han si at man skaper det man frykter mest! Går du rundt å føler at du ikke er bra nok, og er livredd for at han forlater deg, frykter jeg at det er nettopp dette som kommer til å skje. Han kommer til å bli lei av den dårlige selvtilitten din. Min samboer er 22 og jeg er 28. Vi venter vårt 2. barn (mitt 3.) og jeg vet jeg ikke lenger er en 20 år gammel sylfide, men vet du hva? Han elsker meg for den jeg er! Det spiller ingen rolle om du har fått et par ekstra kilo eller har fått en ekstra valke! For våre kjære er dette ikke viktig for forholdet! Alle kan bli usikre i et forhold, men du må ikke la dette spise deg helt opp! Du har akkurat født barnet hans, og du har gitt han den største gaven han noen gang vil få! Du må prøve å fortelle deg selv at dere har valgt hverandre fordi dere elsker hverandre og ike pga kroppen din. Du er fortsatt deg selv, selv om du kanskje har litt babyfett igjen, jeg lover deg at det har null betydning for han! Tror du skal prate med legen din om dette, for det kan virke som du trenger litt hjelp til å få rett fokus igjen!

 

Jeg vet han elsker deg, så ikke ødelegg dette ved å være usikker! Tro på deg selv, og vær stolt av å være den du er! Du er hans jkæreste og mor til hans barn! Han er rimelig heldig som har en kjæreste som setter han høyest i verden, og som ikke er redd for å vise det til hele verden!!

 

Lykke til, snuppa!

[malingus]

Hei!

Å snakke med en lege er nok lurt og bra.

Men før du gjør det vil jeg virkelig anbefale deg å prate med kjæresten din. Vet han at du går rundt med disse tankene? Hva sier han om det?

 

[Gjest]

som jeg skulle skrevet det selv HI.. og jeg vil bare gi deg en klem og anbefale deg å fortelle han om dine følelser. det har jeg gjort, hjelper på, men alt går ikke over med engang, det tar tid.. jeg sliter enda med netter som denne.. hvor alt bare ser tomt og vanskelig ut.. jeg vet jo han elseker meg sant, men hvorfor når sånn og sånn etc etc.. men nå skal jeg tørke mine tårer for i natt og krype ned til mannen jeg elsker og som jeg jo vet elsker meg, og fortelle han at jeg har det vondt, men at det bunner i min egen usikkerhet.. det hjelper og innvie han i mine tunge tanker akkurat som jeg forteller han om alle mine gode tanker ..

 

å dele er viktig i et forhold, både glede, sorger og sinne..

 

masse lykke til!!!