Bagen er pakket og klar..

[Lilla Drue]

Den ligger i bilen. Hører jeg ett mer skjevt ord nå, skriker jeg. Etter å ha ofret hele påsken for at jenta til sambo skal ha en trivelig ferie, er eneste takken jeg får surmaga kommentarer på trivialiteter som " må du spise knekkebrød, du lager så mye lyder" og " må du henge klærne på klesstativet hulter til bulter". Torsdag reiste jeg hjem til mine foreldres hus og la meg i boblebadet med et magasin, og jeg har ikke hatt det så deilig på lenge. Jeg hadde med meg klær for fire dager, og hadde ikke planer om å reise hjem igjen. Alle celler i kroppen protesterte på å reise hjem til et hus som flyter over av kopper og fat på stuebordet, sammen med Barbie og andre kommersielle leker og dingser som lager lyder. Absolutt ALT vi har gjort i en uke i strekk er for jenta, og det finnes ikke takknemlighet å spore i hele tatt. Og nå er sambo reist på guttetur på fjellet. I mellomtiden skal jeg bruke tiden på å reflektere over om det er dette jeg vil resten av livet.

 

Aaaargh!!!

 

 

 

 

 

[Festis]

 

Åh, jeg vet så godt hvordan du har det!

 

Det er kanskje litt drastisk at flytte fra han? Jeg tror du må lære deg at tenke litt mer egoistisk, at du drar og besøker venninner, drar hjem til foreldrene dine og få litt alenetid?

Det ER veldig krevende at ha ansvaret for andres barn, du har ju vært veldig tillstede for stebarnet.

 

Du må tenke på deg selv mitt oppi allt dette!

Jeg fikk ME (utmattelse syndrom) i september og har alltid sagt at det ble slutt pga jeg ble sjuk.

Men har lest veldig mye om dette på nett og har kommet fram til:

Hva hvis jeg ble sjuk fordi JEG ikke hadde det bra i forholdet?

Jeg ville være en god stemor, en god kjæreste og en god svigerdatter og det ble kanskje litt for mye, skulle alltid være der for dem alle og det orket ikke kroppen lenger.

 

Nok om meg, jeg vil ikke att du skal gå i mine fotspår og ende med at kjøre kroppen rett i dass.

Jeg synes du skal snakke med kjæresten din om dette og si at du faktiskt vuderer at flytte ut. Kanskje han da endelig skjønner hvordan du har det? Kanskje bo hos dine foreldrer/ venninne den uke dere har stebarnet så han ser hvor mye du gjør?

 

 

 

[Lilla Drue]

Det har nok mer med forholdet mellom meg og sambo enn at han har barn. Siden forholdet ikke er på topp, vil nok det påvirke relasjonen jeg har til han og datteren. Motivasjonen til hvorfor jeg skal legge ned den innsatsen jeg gjør forsvinner helt. Kunne like gjerne passet naboungene for den del. Og da begynner jeg å lengte tilbake til gode gamle meg, som kun kunne konsentrere seg om jobb, trening og venner...

 

Men hvordan går det med deg da Festis?

[Lassi83]

Jeg kjenner meg SÅ godt igjen i dette!! Jeg har også tenkt mange ganger at jeg kommer til å bli syk hvis jeg fortsetter i dette forholdet.

Jeg mister matlysten den uka de er her, og går med konstant "klump" i magen. Bare på påskeuka så gikk jeg ned 2kg.

Det er som du sier Lilla Drue, at det går ikke så mye på barna. De er veldig høflige og greie unger. Noe er det jo med de også som alle andre unger, men det kan jeg takle.

Problemet ligger hos meg og sambo. Vi har et veldig berg og dalbane- forhold. Enten har vi det kjempe bra og oppfører oss som to nyforelska turtelduer, eller så krangler vi så det dundrer i veggene her og går rundt som to furtne unger. Begge er langsure, og vi kan ødelegge mange timer og dager på små bagateller bare fordi ingen av oss vil si unnskyld. Og da, DA er det forferdelig når ungene er her. For da føler jeg at det er de tre mot meg. Jeg og sambo er ikke sammen om noe, og jeg går rundt her som en idiot. Sambo tar på dullestemmen sin ekstra mye, og er smørblid mot de, lar de få lov til ting som han vet jeg er uenig i osv. Jeg går med gråten konstant i halsen. Og når vi har det slik, så er det akkurat som om jeg ikke orker å gjøre noe for noen av de. Da har jeg mest lyst til å rømme ut til venner eller familie. Men nå får jeg jo ikke lov til å ta med fellesungen vår. For hun skal være igjen. Og jeg vil ikke dra uten henne. Så jeg er fange i eget hus. Eller for å være mer presis,-hans hus. Forelskelse gjør deg blind sier jeg bare.

[Lilla Drue]

Hvorfor får du ikke ta med fellesen da...? Da er du jo praktisk talt fange i eget hus!

[Lassi83]

Han gjør det bare for å være jævlig når vi har krangla. Sier at han bestemmer like mye over henne osv, så jeg må få lov av han hvis jeg skal ta henne med. Håper han sa det i sinnet, og at han faktisk ikke mener det. Da er han ikke den mannen jeg forelska meg i ihvertfall,,

[Lilla Drue]

Det høres i alle fall ikke bra ut... Det er som de sier; kjærlighet er det du sitter igjen med når forelskelsen går over. Og noen av oss får kanskje en overraskelse når vi finner ut hva vi faktisk sitter igjen med

[Lassi83]

Bra sagt!