barneoppdragelse

[loppelaura]

Vi har en datter på 4 år. De siste ukene har hun blitt så enormt kverulerende, jeg klikker snart! Alt skal hun diskutere, blir sur å trassig av i rettesettelse, smeller med dørene roper og skriker å sier vi er stygge med henne osv osv. Dette er når hun ikke får viljen sin på ting. Har prøvd forskjellige metoder som; ja da bare sitter jeg her å venter, så får du bare skrike, prøvd å oppmuntre/avlede/ gi henne to valg muligheter, prøvd å vise at jeg blir veldig lei selv(det funker egentlig, men jeg liker ikke å bruke det), latt henne oppleve konsekvensene av hva som skjer(ja nå er det for sent å gå på turnen)

Jeg og faren er enige i oppdragelsen og hun er akkuratt lik med han. Jeg får lyst til å grine(gjør det også) føler meg så mislykket som mor, blir veldig lei meg....

Noen råd????

[Supermamm]

Har dessverre ikke noen gode råd å komme med, men det høres jo ut som du takler det akkurat slik en burde. Har ikke så store barn selv, men har ei datter på 2 som har kommet i en voldsom trass og jeg kjenner meg veldig igjen. Lett å føle seg mislykket ja! Men husk at barna våre kommer til å elske oss nettopp fordi vi setter grenser for dem og viser at det vi, de voksne som bestemmer.

Det er nok bare en periode og du skal se det løser seg med tiden til hjelp. Sender deg en klem jeg: )

[NrToKomIJuli]

Vi hadde ei som var veldig utagerende en periode, men da helst i språket. Hun var stygg i språket, kom med alle ordene en fire-åring kan, og hylte høyest, i håp om at mor/far ble kjempeflaue. Da gjør vi jo gjerne hva som helst for å få ungen til å slutte å hyle. Jeg spurte i barnehagen, og ei der sa at når barna begynte med alle ordene, så sa hun bare: "Kan du ikke flere?? Du kan vel styggere ord enn det der? Kom igjen, få alle sammen nå." Etter to-tre ganger gikk piffen ut av de, og det ble slutt.

Jeg prøvde dette, både med språket, og med hylinga. Du skulle sett maska hennes når jeg bare svarte: "Du kan da vel hyle høyere enn det der?? Kom igjen, få høre." Første gangen gjorde hun det, deretter var det ikke gøy. Så da fikk vi en slutt på det.

 

Vi hadde prøvd ALT, og var kjempefortvilet, men dette var altså det som funket. Kanskje noe du kan prøve??

[Maren - på overtid]

Min på 3,5 oppfører seg akkurat på samme måte i perioder. Blir fortvilet jeg også. Det som faktisk har funket aller best for oss er en stor pute han må sitte på inne på soverommet vårt. (der er det ingen leker, bare kjedelig) Blir vel som i "nanny-programmene" - men det funker faktisk. Det gjør at vanlig irettesettelse funker fordi han vil ikke dra det så langt at han må sitte på puta å kjede seg..

De første gangene hylte han mamma er dum, stygg, teit...men han ga opp etterhvert...

[Gjest Mamsen til 2,5 jenter]

Jeg har en 4-åring som ligner i oppførsel.

Jeg tok spesielt tak i dette med at hun ikke tåler irettesettelse. Det ble som en ond sirkel. Vi gav klar beskjed om at dette ikke er lov. Hun reagerte med å gjøre vondt verre, ved å kjefte, smelle med dører, kaste ting i gulvet osv. Tidligere fulgte vi opp med å kjefte for de "nye" tingene i tillegg til utgangspunktet. Det ballet bare på seg, hun ble sint, vi ble sintere og det endte ofte med snørr og tårer både hos barn og mor.

Vendepunktet kom da vi valge å overse etterreaksjonene hennes. Vi gav tilsnakk for det hun gjorde galt, og lot det være med det. Selv om jenta begynte å rase, snakket vi rolig til henne og appelerte til følelsene hennes og våre. "Vi vet at du ikke mente å gjøre noe galt, og at enkelte ganger er det lett å glemme seg. Nå er jeg ferdig med å kjefte for dette. Vi er like glade i deg likevel og når du er ferdig med å være sint så vil jeg gjerne ha en klem. Kan jeg gå det?"

 

Banalt enkelt, men det har virket veldig godt for oss. I løpet av bare noen uker har vi fått et helt nytt barn. Hun er blitt gladere, mer kosete, snillere og har sluttet med de voldsomme reaksjonene.

 

Lykke til!