En vond og vanskelig natt....

[Plutseliten :)]

Hver familie har sitt på godt og vondt.Vi har alle ulike erfaringer og forskjellig syn på livet.Skal prøve å dele dette uten å dømme eller virke sytete.

Og når man kommer inn i en ny familie som jeg har gjort,hvor det har vært en vanskelig historie før,med den tidligere svigerdatteren og dette henger såpass igjen at de tillegger meg de samme egenskapene uten grunn,så blir det vanskelig.

De har en egen godhet for de to barna min samboer har fra før,de synes synd om dem pga skilsmisse og konflikter.Det er forståelig,minstemann har jo pappan sin sammen med seg hele tiden.

De er såre pga dette....og etter en desverre noe fuktig kveld for dem igår...kom ting frem.

Det kom frem på en skremmende måte...høye rop,banning og urettferdige anklagelser.Noen var til de grader så sårende og på kanten,at det endte med at jeg brøt sammen og gikk ut på tur. Da jeg kom inn,ble det bare verre.Jeg ble redd....samboer ba foreldrene gå til sengs....Og idag prøvde vi å gjøre om billetten. Det har roet seg,vi har fått snakket litt ut og de er lei seg.Men denne episoden sitter i.

 

Hmmm...nå er det visst middag...jeg får gå å sette meg og smile

[tebekaa]

Så vondt å være i en sånn situasjon. Skjønner godt at du vil reise hjem igjen. Har vært i lignende situasjon selv, men i egen familie. Vanskelig er det uansett når andre har bestemt seg for å ikke like deg, eller av en eller annen grunn bebreider deg for et eller annet som har blitt sagt eller gjort for lenge siden.

 

Selv om de er lei seg og kanskje til og med sier unnskyld, så vil ordene være der, i hodet ditt. Og så vil de surre der og lage bråk fordi du begynner å tenke på hva du skulle svart, ikke svart, gjort, ikke gjort...

 

Det fine oppi alt det såre og vonde er at det virker som du har en god støtte i samboeren din, og det er jo tross alt det viktigste. Og så roer ting seg sakte men sikkert. Om ikke annet så har man jo den berømte maska som er god å ha til man kan komme seg hjem til trygge og gode omgivelser igjen.

 

Lykke til med å bite sammen tennene (bør ikke smile da, hvis du ikke mener det).

 

Klem

[Sara Rompompei]

Uff, får helt vondt i magen av det du forteller...

Skulle gjerne kommet løpende og dengt noen hoder litt hardt i sammen, for slik oppførsel går rett og slett ikke an.

 

Synes dere skal prøve å komme dere fort fort hjem. For uansett mulig anger og unnskyldninger er ikke dette noen god plass for dere å være nå.

Kom dere hjem, la det få ligge litt, og la så samboer ta en tlf hjem hvor han forteller dem riktig godt hvor landet ligger...

Å fortsette krangling og skriking nå fører ingen gode steder hen.

Men de må få vite grundig at sånn type oppførsel aksepteres rett og slett ikke. Har de problemer med fortiden så får de ta det med fortiden, og ikke slenge det i fjeset på nye og flotte mennesker som kommer inn i livet deres.

 

Ta på deg maska di du, mens du er i samme rom som dem, Men la smilet ligge igjen på rommet. La de få se hvor dypt de har såret deg. For det fortjener de jammen.

 

Sender avgårde et stort fly fullt av klemmer og klapper, og håper dere kommer dere igjennom denne ferien som skulle bli så fin.....

 

uff...

 

[Maud]

Det er vondt og vanskelig når sånt skjer i familien. Ekstra vanskelig når dere er langt unna og må være sammen med dem etterpå også. Skulle virkelig ønske dere kunne reist nå og fått avstand både til hendelser, uttalelser og ikke minst personer. Det er forsåvidt fint at de angrer og beklager, men det betyr ikke at dere må ta imot unnskyldninger og late som om alt er greit. Jeg håper ikke du smilte for mye under middagen hvis du skjønner hva jeg mener...

[♥Snulder]

Au da!! For en situasjon!! Håper dere kommer dere hjem så fort som mulig.... Er jo helt håpløst å tråkke rundt med slike....

 

[Maud]

Minstesnupp våknet, så jeg måtte gå. Jeg håper altså at du ikke ga dem grunn til å tro at alt var glemt og godtatt. Å oppføre seg ordentlig og ta hensyn til barn(a) er bra, men dere trenger ikke å smile og være hyggelige. Uten sammenligning forøvrig har jeg en søster som stadig oppfører seg på samme måte. Hun forventer at etter en unnskyldning så er alt greit. Etter mange repetisjoner har jeg begynt å bruke lengre og lengre tid før jeg orker å forholde meg til henne etterpå. Dessverre er det vel sånn at det som læres etter unnskyldning er at det ikke er så farlig dersom man går videre som om ingenting har hendt. Sender deg en stor klem og håper dere kommer dere hjem og kan roe dere og hygge dere siste del av påsken.

[Plutseliten :)]

Vi skal hjem i morgen formiddag som planlagt.Flyet i ettermiddag var fullt.Jeg har full støtte i samboer,han er lei seg og fortvilet for at jeg ble utsatt for dette,og ga klar beskjed til dem at dette var langt over streken. Mange års frustrasjon og en liten forståelse over at sønnen deres ikke har båndene til dette stedet lenger.Misforståelse og stahet og en dårlig evne til å si ting som det er.De mener samboeren ikke lenger bryr seg om sine to eldste barn,og at når han ringer forteller han kun om hva som skjer i minstemanns hverdag. De ser nok helst at ting er som det var, da han ble skilt og kom "hjem" i alle ferier,og hele ferien og de hadde sønnen sin igjen.De vil på en måte ikke skjønne at jeg har eldstejenta alene,og at hun ikke har så lyst opp hit og jeg kan ikke dra fra henne. Når samboer da velger å bli hjemme med meg og minstemann,mener de at han ikke har egen vilje og har blitt fortalt at sånn skal det være.(sånn han hadde det før) Og det er ikke bra nok at vi sender barna hit.De vil ha sønnen hjem.

Det som skremmer meg er at man kan forandre seg sånn,og at de da bare spiller skuespill...og snur vi ryggen til er låten en annen.

Og det sinne og de harde ordene som falt...kan ikke huske jeg har vært så redd på lenge,takler i grunnen dårlig sinte folk,kjefting og bråk. Og nei,unnskylding hjelper ikke...sagt er sagt.Samboer har skjermet minstemann og meg idag.Vi har fått opp mat og drikke av han. Og vi har hatt leker og bad der oppe tilgjengelig.

Alvoret gikk opp for dem,da han ringte SAS, og sa at han ikke tillot at vi kom ned og så var liksom alt glemt og bra.

 

Stemningen er grei nå,men jeg er på vakt og de er tydlig veldig redd for at dette var siste gangen vi kom.Og sier stadig at det var ikke vondt ment.Det er ingen krangling overhodet.Jeg legger meg tidlig i kveld så ingenting blir tatt opp.

Dette har aldri skjedd før,det var ingen foranledning,men tydelig masse som hadde samlet seg.De var t.o.m sint fordi samboer hadde kjeftet på datteren sin i barnedåpen fordi hun ikke oppførte seg. Det syntes de var unødvendig og urettferdig...sånne ting kom opp...snart 1 1/2 år gamle episoder.

De tillegnet sønnen sin egenskaper jeg ikke kjente igjen...når han rolig prøvde å forklare vår situasjon...slo faren i bordet og skrek hold kjeft...det er skummelt synes jeg. Og ja...såret er jeg,for det eneste jeg ønsker er å ha et godt liv med samboer...Og han sier at han aldri har hatt det så bra som han har det sammen med meg.Og det er jo det viktigste

 

Store kontraster til hvor topp alt var da vi kom hit...men de tingene mener jeg fortsatt.De er sååå glad når vi kommer,og kanskje det er greia...de ønsker at vi var her veldig mye mer.

Synd de skyver oss fra seg med sånne episoder som i natt.

[mamma søker barn-har fått 2]

Jeg hadde også blitt pissredd....

Hjelpes meg for en avslutning på en påskeferie ((

 

Det jeg synes det høres skummelt ut med slike utbrudd, for jeg tror at slike ting ikke dukker opp fra intet.....

Du kan umulig ha det særlig kos nå. Men det blir bra å komme hjem.

Dessuten er jo familien du bor sammen med den beste i verden, så da får man vel heller leve med at det finnes noen "gærninger" i familien. Men som du heldigvis ikke bor sammen med til daglig:o)

 

Uff, nei....jeg har ikke så mye lurt å komme med, men en stor klem kan du få...... og vips på et blunk er du hjemme igjen )

[Attpåklatten :-)™]

Forstår godt at du ble skremt av dette! Når voksne mennesker tilter på denne måten så vitner det jo om en del uforløste ting i dem selv.....bare så utrolig leit å måtte være tilstede når det skjer...

 

Håper dere snart er på vei hjem og at du har klart å skjerme deg selv mot dem resten av tiden der. Utrolig leit at ferien deres skulle bli slik. Kan også bare forestille meg hvor jævlig vondt dette må være for sambo. Ikke rart han valgte å flytte langt unna dette sirkuset!!!

 

Dere spiller heldigvis på samme lag, han beskytter deg og dine som en ekte helt - det varmer å lese:-)

Fortsett det fine samspillet deres!!

 

At besteforeldre får en spesiell omsorg av skilsmissebarn er jo ganske klassisk, men at de ikke klarer å ta seg sammen uten å lage intriger av det , det er bare ikke lov!!! Fy dem!

 

Digre trøsteklemmer sendes deg - du var flink som holdt deg helt unna!!!

[dritgrei hei hei!]

Du kan dømme og kjefte og gråte og være redd og alt... fytte rakker'n! Jeg hadde blitt så redd så redd, og fryktelig sint!

 

Jeg vet du har kommet hjem nå, menjeg måtte si dette akkurat her ... for fader heller. Du må da kunne få fortelle dette uten å være redd for å dømme noen. Er det noe de der fortjener så er det å bli karakterisert som utaktiske, dumme og skumle - det er en hard dom, men helt på sin plass mener jeg!

 

Jeg er fryktelig glad for at dere er hjemme igjen!