Påske og andre høytider...

[Anonym bruker]

Jeg har alltid vært en person som ser frem til og storkoser meg i høytider, men etter jeg har kommet i et forhold der det er dine og vårt barn, er det blitt til noe jeg gruer meg til og syns er godt når det er vel overstått. er det flere som har det slik, eller er jeg helt rar som ikke klarer nyte ting lengre i den grad som før.....?

[Anonym bruker]

Tror dette er ganske vanlig. Vi har stebarnet i alle/hele ferier og jeg merker at jeg gleder meg til de er over og hverdagen kommer igjen. Det betyr ikke at jeg ikke er glad i de, men selv om dette også er hjemmet deres føler jeg det litt som med andre vi har på besøk: hyggelig at de kommer, og hyggelig at de drar.

 

Har fått det utrolig mye bedre etterhvert, men det tok noen år før jeg gledet meg til sommerferien og 8 uker med stebarn. Prøv å finn på ting med venner i ferier - besøk både venner og familie på egenhånd, så får du litt pause. Det kan bli litt intenst med å gå oppå hverandre i mange dager/uker i strekk.

[Anonym bruker]

Samme her.

Vi har dem ikke i år. Vi har heller ikke reist bort, siden vi har en nyfødt. De hadde helt sikkert kommet hit om de hadde kunnet, men jeg var tidlig ute å inviterte min familie til å komme på besøk, og da sover de i deres senger.

Offisielt er det jo for å hjelpe til med babyen, og å besøke oss, men for meg ville det vært best om det kun var meg, han og fellesbarn. Men det er allikevel lettere å ha min familie på besøk, enn hans. Særlig med barna hans er det slitsomt.

Særlig nå med en liten er det slitsomt alltid å ha folk i hus, eller å dra bort. Jeg kunne godt tenke meg litt tid hjemme å kunne slappe litt av. Men er vi ikke opptatt, kan vi ikke godt si nei når de spør om å få komme, eller eksen lurer på om vi kan ha dem.

Det skjer hver eneste helg, og hver eneste ferie, bortsett fra når de er hos henne på julaften og 1. juledag, for da vil hun helst ha dem selv, ellers virker det ofte som om det er om å gjøre å sende dem hit, så hun kan gjøre ting for seg selv.

Vel skulle ønske vi også kunne gjøre ting for oss selv også av og til.