Trenger litt oppmuntring...

[300804]

Litt komplisert og uforståelig.. Men slik er nå verden.. Er 26 uker på vei, og midt oppi en hard terapi runde for å (forhåpentligvis..) bli kvitt 16 år med spisefortsyrrelser. Da de siste 10 med bulimi.. Har begynt å spise uten å kaste opp, men sliter med å klare å spise nok.. Føler jeg burde spist mer, men klarer ikke helt. Er livredd for å ese ut.. Har vært avhengig av å veie meg flere ganger daglig i alle disse årene.. Min måte å kontrollere livet og vekta på. Går jeg ikke opp, så er jeg fornøyd.. Men har jobbet mye med dette i terapi, og nå har jeg ikke veid meg på seks dager.. Sikkert lite for mange, men for meg føles det uendelig lenge.. Psykologen sier at tankene rundt dette, iallefall de verste vil gi seg etter ca to uker.. Er fast bestemt på å holde ut, men er tunge tak.. Dårlig samvittighet for å spise noe usunt, føler jeg eser ut. Var 49- 50 da jeg ble gravid, 57-58 nå.. Føler jeg har lagt på meg mye.. Livredd nå når jeg ikke veier meg.. Vanskelig å forklare alt dette.. Er litt kaotisk selv for meg.. Vet jeg trenger kiloene osv, men er tungt fordi om.. Skulle bare ønske jeg kunne gi slipp på denne forbaska kontrollen, og klare å slippe meg litt mer løs.. Uavhengig av kiloene...

[kua kalva,drektig igjen]

sender deg en stoooooor klem, og ønsker deg masse lykke til.

har selv en søster som sliter med dette

[Rotekoppen88]

sender deg en god klem fra meg også. Vet på en måte litt hvordan du har det, har nok selv i mange år hatt en spiseforstyrrelse light light light. Jeg spiser stort sett det jeg vil, men er utrolig opptatt av vekta mi og spes nå i svangerskapet er jeg livredd for å gå opp altfor mye. Derfor har jeg en tendens til å veie meg før jeg tar avgjørelsen om jeg skal unne meg en sjokolade eller noe annet til kveldskos. Håper du blir kvitt dette svineriet.

[HegeAE]

No kjenner eg ingen som sliter med spiseforstyrrelse, men eg har trua på at du klarer det. Og ganske tøft av deg å fortelle det her.

 

STÅ PÅ og du vil klare det.

 

 

klemme

[lykkeliten i april]

hei..

jeg vet hvor vanskelig dette kan være..

har slitt med spiseforstyrrelser selv i +/- 10 år.. var heldigvis ganske frisk når jeg ble gravid...men helt ferdig blir man jo aldri tror jeg..

da jeg ble gravid begynte de gamle tankene å komme opp igjen..

visste jeg kom til å legge på meg, å ettersom jeg allerede hatet kroppen min, trodde jeg jo at det kom til å bli mye verre..

 

Jeg slipper å veie meg under kontrollene hos lege og jordmor..heldigvis.. vil ikke vite hvor mye jeg har lagt på meg..

men på en måte har jeg greid å forstå at det er "greit" å legge på seg pga barnet.. men tror det kommer til å komme et tilbakefall når gutten er ute.. for da har jeg ingen "unnskyldning" lengre hvis du forstår.

 

nå tror jeg du har hatt det mye kraftigere enn meg..

å veier du bare 57-58 i uke 26 så er du enda veldig tynn..

 

det som har hjulpet meg er å kaste alle vekter hjemme..

er jævlig, for du mister enda mer kontrollen da, men det hjelper faktisk i lengden.. og ja det kommer til å bli bedre etterhvert..!!

slipper å se hver dag om du har lagt på deg eller ikke..

 

utenom det har jeg spist sunt.. slik at det ikke gjør så mye om jeg spiser.. fisk og lignende..

å når jeg har spist har jeg tatt meg en tur ut.. enten at jeg har spist rett før jeg skal på besøk eller skal på butikken og lignende..

da blir du fratatt muligheten til å kaste opp..

 

å du, ser du er redd for ikke å spise nok..

tror ikke du skal presse i deg store måltider..

spis heller ofte og mindre.. sånn hver andre/tredje time.. da føler du deg ikke så "mett" til tider.. dessuten er det sunt for babyen at blodsukkeret er stabilt, og du legger mindre på deg på den måten..

 

prøv å ikke tenke på vekta.. vet det er utrolig vanskelig og utrolig vondt å miste kontrollen, men gjør det for den lille i magen..

når han eller hun kommer ut, kan du jo begynne å trene å gå lange turer med barnet..

 

Masse lykke til!!

Føler med deg..

Klem

 

[300804]

Takk for svar.. Bruker mye av dette allerede. Ut etter måltid, stresse ned uro med trening (heldigvis fin i form, trener aerobic ennå!). Kasta vekta, så håper de tankene der gir seg etterhvert. Behandler mente ca to uker, så vil det begynne å dempe seg. Så jeg håper!!! Greit å gjøre det for den lille, men er innstilt på å gjøre det for min egen del mest. Høres egoistisk ut, men det pga av at jeg gjorde det med første mann (har en gutt på 3 år) . da var det tilbake til gamle møster ganske fort etter fødsel.. Nå vil jeg bli frisk!!!!