hva er fordelene med å være alenemor?

[Anonym bruker]

kommer nok til å bli det om det forsetter slik som det gjør nå..

[Anonym bruker]

Det er nok veldig individuelt. Var alen med første gutten min, og det var en fordel fordi jeg og barnefar ikke passet sammen. Kranglet, han var rotete og umoden. Var av og på kjærester i mange år, men var deilig å komme hjem til mitt og styre på som jeg ville. Slapp rot og krangling.

 

Tror ikke jeg ville satt like pris på å være alene nå. Har en moden mann som tar sin del av jobben, og som jeg elsker. Hadde nok ikke sett alle fordelene nå. Sluppet rotet hans, men tror jeg hadde savnet det også.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg har aldri vært noe annet en alenemor så det blir vansklig for meg og sammenlingne med noe.

 

men jeg stortrives. om min erfaring fra venner som har blitt alenemødre tilsier at de syns det er tøft i en overgansperiode, spess hvis de savner mannen og sliter med kjærlighetsorg og slikt i tilleg, men at de aller fleste til slutt trives veldig veldig godt

[Anonym bruker]

En av de aller beste tingene, i mine øyne, er at jeg VET jeg er alene om å gjøre ting, og slipper å bli lei og sur av å ha en mann der som jeg forventer skal delta, støtte og hjelpe, men som ikke klarer det eller gjør det:)

 

Det er nemlig en ekstrabelastning, når der er en person som kunne ha gjort livet lettere, men som bare ikke gjør det.

 

Jeg slipper også å ha en annen voksen å forholde meg til når det gjelder dårlig humør, surhet og sinne:)

 

Jeg kan også gå ut på by'n en tur, uten å måtte tenke over hvem jeg gir en klem, eller prater lenge med.....

 

Jeg bestemmer alle ferieturene, og hvor de går:)

 

 

[Anonym bruker]

huff ja, det er det første du skriver om her Anonym 14.10 som gjør at jeg snart ikke gidder mer. føler at jeg ikke gjør annet enn å mase på han og irritere meg over alt han ikke gjør. og når vi prater om det, mener han at han gjør masse, både i hjemmet og med ungen. alt dette som nå har pågått i vel ett år overskygger følelsene mine for han hver gang jeg sier "elsker deg" føles det ut som jeg lyver, selv om jeg vet at jeg er glad i han... vi småkrangler ofte, gjerne av ingenting. har sex maks et par ganger i mnd. jeg har rett og slett ikke lyst på han.. er det noe håp? noen som har vært i samme situasjon? hva har evt vært løsningen? vil IKKE gå fra han, vi har nettopp kjøpt oss hus i en annen by, og skal flytte til høsten.

 

kan noen legge det ut på skravle for meg kanskje?

[Anonym bruker]

Anonym over deg her:)

 

Skriv opp alt du gjør og alt han gjør for familien, med tiden dere bruker:) Og vis det til han etterpå Ikke si at du gjør det, men ha det som en hemmelighet, i første omgang:)

 

Bare et forslag, for å vise han forskjellen...

 

Jeg forstår følelsene dine her, og de blir ikke bedre uten innsats fra BEGGE to. Han må ta deg på alvor når du sier slike ting.

 

Det er jo sagt at det mest romantisk en mann kan gjøre, er å ta ut søpla(hjelpe til i det daglige)

[Anonym bruker]

åå, det var faktisk ikke så dumt. selvom han sikkert blir litt sur, hehe. jeg er på nippet til å gi opp hele mannen hver dag, men tar meg sammen og gjør faktisk noe koselig for han. i dag nektet han feks å stå opp med ungen selv om jeg er syk. jeg ble ganske irritert, kjeftet han ut og sto opp. deretter laget jeg god frokost til han, slik at han skulle få en fin start på dagen. det er ikke ofte det er omvendt for å si det sånn