Flere som føler for å være alene før fødselen?

[Anonym bruker]

Hei. Jeg skal bli satt igang førstkommende onsdag og har hatt en stor trang til å være alene bare jeg og sønnen min på fire år - samboeren min er borte fem dager i slengen og familien hans maser veldig på meg hele tiden om de skal komme og om jeg vil komme osv - er det flere som føler det sånn? Føler at jeg vil nyte tiden nå so jeg kan vie all min oppmerksomhet til første mann

[3-snart4-barnsmamma]

Hei. Skjønner godt hvordan du har det! Jeg har det sånn etter fødsel. Tenker med gru på forrige gang! At folk ikke har bedre vett! Først kommer de rennende på sykehuset, og jaggu rekker en nesten ikke komme hjem før besøket står på trappa. Sist var jeg så sliten at jeg gråt mang en skvett når jeg var for meg selv. Var skikkelig mørbanka i kroppen, kjentes som jeg hadde løpt maraton. Psykisk var jeg heller ikke noe særlig. Alt jeg vile var å være alene med min nyfødte og hans søsken og pappa. Denne gangen skal pappan få "hjelpe" meg med å si ifra, ikke enkelt å gjøre det selv heller. Da søstra mi fikk sin lille datter, ringte jeg først og spurte om hun orket besøk. Det gjorde hun ikke, ville vente noen dager med det. Kjempegreit å vite for oss. Ingen ringte meg og spurte hvordan formen var, og om jeg orket besøk.

Huff, nå høres jeg vel sur og utakknemlig ut! Men sånn føler jeg det. Så jeg skjønner deg godt anonym, vi trenger masse hvile før fødselen også! Det er faktisk godt å være alene og lade opp batteriene.

[Anonym bruker]

folk kommer sikkert til å synes jeg er ei sur drittkjerring etter fødselen...jeg skal gi beskjed til sykepleierne at jeg ikke vil ha besøk uten at de spør meg først,de skal ikke gi ut romnummeret mitt uten videre liksom...misliker fra før av at folk dukker opp her hjemme uanmeldt,er absolutt ikke alltid det passer eller at jeg orker å ha besøk...samboeren min syns jeg er snerpete,men herregud da jeg gir alltid beskjed før jeg dukker opp hjemme hos folk...

når jeg ligger der fullstendig utslitt etter å ha klemt ut en unge er ikke det første ansiktet jeg vil se kompisen til samboern min liksom...og når vi først har kommet oss hjem er førsteprioritet at vi kommer oss på plass og hunden får roet seg med tanken på at det er et nytt medlem i familien og at hun ikke lenger er babyen i huset...

kommer til å slenge igjen døra på mange vil jeg tro...

[Anonym bruker]

jeg har selv termin 2. april, og er alene nå i påsken da samboer er borte... og det er så himla godt!!

Og blir og små irritert på alle som skal være her og passe på osv osv... så jeg har løyet til mange og sagt jeg er opptatt eller har planer bare for å være alene og kose meg.

 

[Anonym bruker]

føler med dere...jeg blir helt dårlig når jeg hører det kommer bil i oppkjørselen eller at noen maser at jeg må komme eller om vi skal møtes ol....jeg vil bare være hjemme...og være i fred..ruge og kose meg...etter sist fødsel for 6 år siden klarte jeg ikke si fra når min ganske STORE familie kom sigende inn dag etter dag..og skulle hjelpe meg med alt mulig...klarte meg helt fint selv jeg da...var at de kom som gjorde meg sliten og trett!!!

Nå har jeg sakt i fra at jeg ikke vil ha besøk med en gang og at de må være så snill å komme bare 2 av gangen...jeg bor sånn til nå at de fleste ønsker å overnatte og jeg orker ikke tanken på å fylle alle rom med folk...ikke denee eller neste mnd!!!!