Dette gikk jo til helvete... (fortsettelse på "Degradert til barnevakt")

[Anonym bruker]

Jeg tok det opp med han igår kveld, og det første han sier er: jaha,du ser ikke på henne som din egen..

Nei,hun er jo ikke min, hun er jo din og eksen sin....

Jeg er glad i henne,men hun har en mamma....og at hun er ikke mitt ansvar..... Når hun er her så er det du som har ansvaret,ikke jeg...

 

Til slutt sier han at han kan ikke gjøre det på en annen måte... og jeg sier at kanskje det bare må gå litt lengere mellom hver gang du har henne....

 

"Men da får jeg jo sett henne lite"... Du ser henne ikke akkurat mer nå heller....

 

TIl slutt sa jeg at det er ingen vits å bli sur... og siden har vi ikke pratet....

 

PS: Idag hadde han lovd å stå opp med min sønn så jeg kunne sove litt lenger.... men her sitter vi da.... mens han sover.... Han har jo ikke ansvar for oss:p

[frøkendings *fødeklar!*]

Fy f... for en dust. Hadde jo tiltet for meg og mine gravidhormoner.

 

Kjempe bra at du klarte å si fra til han, ikke gi deg nå som du er på gli! Vi vet alle hvordan de fleste menn er...dagen etterpå later vi bare som ingenting har skjedd*knurr*

 

Er jo supert at han vil ha samvær med barnet sitt, men da må han jo passe på at han har fri når samær finner sted, hva er ellers poenget?!

[Anonym bruker]

Det ser ikke ut som han forstår hva jeg mener.... Han har sagt nå at han skal prøve å ordne noe... men tror faktisk ikke på han,for jeg kjenner han.... Han gidde rett og slett ikke tenke på det....

 

Jeg skal spørre han ikveld om han har tenkt noe gjennom dette.... Hvis han fortsatt sier at han ikke har noen annen ordning, så er det ikke mitt problem.... Jeg skal ikke behøve å passe hans unge,for at han skal på jobb..... Da kan hun like godt være hos moren,der hun har barnehageplass og heller komme hit når han er hjemme....

 

Men jeg er redd for at han kommer til å si at jeg ber han velge mellom meg og henne... og det gjør jeg jo absolutt ikke...!

 

Og igår presterte moren hans å si at jeg fint kunne være hjemme me tre små barn når vi får barnet i november...... For det hadde hun klart.... Jasså? En 3-årig sønn, en 2,5-årig stedatter og en nyfødt?? Prøv først og si det samme....

[Anonym bruker]

Det kan være tøft for foreldrene å få kritikk om sitt eget barn og sin egen barneoppdragelse. Vil derfor gi deg et råd om å skifte fokus i denne diskusjonen De ser ikke på seg selv som barnevakt, så de vil heller ikke se for seg deg som barnevakt. Selv om vi alle er enig i at det er nettopp det du har blitt.

Jeg ville argumentert fra barnets synspunkt (som foreldrene også ser ut til å glemme) Denne lille jenta skal i utgangspunktet være sammen med mor eller far. Hun er ikke noe leketøy de kan sette bort der det passer best for foreldrene. Selvfølgelig kan du passe henne en dag hvis ingen kan. Men de kan jo ikke legge lage en samværsordning som gjør at barnet hverken ser mor eller far fast 1 av 3 uker. Det ville iallefall ikke jeg som mor gått med på.

 

Hvis mannen din begynner med argumentet at du ikke ser på stedattern din som din egen. (Så fortsett å vær ærlig på det) på at det er ikke din egen: hun har både en mor og en far, men at du er glad i henne og ønsker å støtte og hjelpe og tilrettelegge for at hun skal ha det best mulig hos dere. Det betyr ikke at barnet har det best av å være borte fra moren og faren sin hver tredje uke.

 

Synes du fint kan foreslå at dere skal ha henne de dagene han er hjemme, og hvis han skal noen ærend/jobbe ekstra en dag, så trår du selvsagt til. Dere er jo trossalt en familie som skal fungere sammen,. Men det er langt fra det til å ha barnet hans alene hver tredje uke.

 

Rart om han ikke forstår dette synes jeg da.

 

Lykke til!

Lise:)

 

[frøkendings *fødeklar!*]

Helt enig med Lise her...som mor hadde ikke eg heller gått med på å sende barna mine til stemor mens far var borte på jobb. Ikke fordi stemor ikke skal få ha barna men fordi det er far eg har samværsavtale med og trenger eg barnevakt så fikser eg det selv.

 

Syns også det er noe merkelig at han ikke forstår dette, kanskje det er viljen det står på?

 

Hva forhold har han til biomor egentlig? Er han en av de som for alt i verden skal unngå en diskusjon/konfrontasjon og derfor bare lar ting skure og gå? Lettere at du tar "byrden" enn at han går inn i forhandlinger?

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jepp,akkurat sånn er han! Han tåler ikke konfrontasjoner, og lar egentlig de fleste kjøre over han for å slippe å krangle...

[Anonym bruker]

Hva om han ikke hadde hatt deg?? Hvem skulle da vært hjemme meg ungen hans???

 

Hadde litt det samme problemet med pappan til min datter jeg...Hadde noe samme ordning som dere... Når den uka kom, var han dratt på jobb (reise arbeid) og noen ganger hadde han ikke sagt fra en gang... Så mamman hans hadde jenta vår hele uka, til han kom igjen til helga... Hvis jeg var riktig heldig, så var han ikke hjemme den fredagen han skulle hente henne, og han hadde jo selvsagt ikke ordnet noen til å hente henne, så da satt jeg der da... Jeg var så forbanna... Det er jo ikke mora hans som skal ha samvær, det er jo han... Hvorfor kranglet han seg til et slikt samvær når han vet at han blir borte uansett??

Så nå er det slutt på det, han har henne annen hver helg og litt ellers hvis det passer slik...

[Anonym bruker]

Jeg ga opp og sa bare at jeg kan ha henne alikevel...

 

 

[Nordhagenjentene :)]

Og så skal du gå og ergre deg hver gang?

 

Og så vet han at hvis han bare blir grinete nok, så gir du deg?

 

Vil du ha det sånn?? Neste gang noe skjer nå vil jo han vite at "hun gir seg til slutt, bare jeg er vanskelig lenge nok..."

 

 

Uff nei, dette synes jeg var dumt.

 

 

Dette skulle dere ha kommet til enighet om, kompromisse....

[Anonym bruker]

Jeg vet......

 

Nå har vi uansett "kranglet" pga eksen..... jeg gidder ikke mer...

[Anonym bruker]

Nettopp fordi jeg jo er glad i ungene til samboeren min så slet vi med dette før, og litt enda. Eller _jeg_ slet vel, for det føltes feil at det var meg ungene snakket mest med osv.

 

Jeg trakk meg unna jeg. Lå i senga lenger enn samboeren, var "trøtt" om kvelden og la meg på soverommet med ei bok mens han MÅTTE ta leggerutiner osv.

 

Etter en tid så så han selv hvor mye mer knyttet ungene ble til ham.

 

Tror det var der det lå, at han ikke følte at ungene brydde seg så mye uansett, så da var det ikke "best med pappa". Han vil jo ungenes beste, men forsto rett og slett ikke at de fikk det bedre med ham før han fikk se det selv.