Helt ærlig, har dere veloppdragne 4 åringer???

[æsj altså!]

Jeg sliter noe inni f.... med min!

Egentlig fortjener jeg ikke unger, for i dag har atter monstermamma vært på besøk.

Han provoserer, bråker, plager lillebror, er ulydig og tar ikke hensyn til noen av oss andre i familien.

Jeg prøver å snakke med han, tar han bort fra situasjonenen, time out, blir sint, overse osv. Tror vi har prøvd det meste. Men han eier ikke respekt for meg. Når jeg snakker til han vil han ikke se på meg, jeg må tvinge han. Han kan gjerne spytte, eller brøle meg midt i fjeset. I dag ble jeg så sint at jeg smekket han litt på kinnet, det skal ikke skje, så nå er jeg lei meg. Nå som vi har ferie og skal kose oss så blir det bare bråk. Han er verdens greieste i bhg, men hjemme tror jeg han gjør de rampestrekene han egentlig synes er litt tøffe i bhg.

Tror vi må kjøre en strenger linje her hjemme.

Trenger mange råd og tips, for nå er jeg fortvilet

[Denice]

Tja.. vil jo si det da.... Vesla er på overnatting borte i kveld og for 35 min siden fikk jeg tekstmld av mamma'n i huset som kunne fortelle at vesla hadde spurt om hun kunne få lov til å gå og legge seg.. Hihihi

[Psyche]

Min er ikke fire helt enda(ikke før november)men svarer likavel jeg..

 

Veloppdragen..hmmmmmmmm

 

Hjemme: NEI!!!!

Borte: Ja!

 

Det er på oppførselen "ute blant folk" man kan se om en unge er veloppdragen eller ikke ;-D (det er iallefal det jeg trøster meg med..når trassen står på som verst)..

 

Mitt eneste råd til deg er å være konsekvent på de reglene dere har. Om han ikke hører etter når du har gitt ham beskjeder, må det få en konsekvens. Enten time-out e.l. - det som måtte passe for dere/ham.

 

Og, en til viktig ting, som jeg har lært meg. Pust dypt, tell til ti tusen og lukk ørene...

 

Lykke til!

[Mamma til 3 gutter-<-@]

Tja, min er nå vill av seg, men å spytte meg i ansiktet det skjer ikke, han har heller aldri slått meg eller lugget, jeg har vist han hvem som bestemmer her, dessuten tar også pappan en del av oppdragelsen og vi sier klart i fra (strengt) hva som ikke er akseptabelt, men han plager nå lillebror innemellom, som f.eks om jeg skal ta bildet av lillebroren eller lillebror prøver å komme seg frem til meg, så steller 4åringen seg i veien for lillebroren, men de leker fint sammen også, kan hende 4åringen tar fra 1åringen ei leke i ny og ned, men som regel skjer det sjelden nå for vi har altid sett den situasjonen og fortalt han at det ikke er akseptabelt, han må vente på sin tur eller prøve å bytte leke med lillebror, som han prøver, spør pent om å bytte og lillebror bytter ;O)

 

Jeg er også veldig konsekvent, jeg gir han en advarsel, om han da ikke hører så blir det time out.

 

Nå har vi fått hund og 4åringen har funnet nytt vesen å plage, så her må han lære seg no nytt igjen.

[Honningmelon]

Min 4-åring er verdens lydigste om han er borte, men er han så lydig hjemme? Nei, vil ikke si det :-)

 

Han vet virkelig å teste grenser, og kan bråke MYE, plage lillesøster osv. Han hadde en periode med spytting for et halv år siden, men det er det heldigvis slutt på.

[clarice_starling]

Hei igjen. Min eldste (3,5) er ikke så ille, men minstemann(2,5) er den som "skaper" seg når han blir irettesatt. Han bare øser seg og "ypper". Men han har jeg MYYYYYE bedre suksess med å spille på empatien ALT JEG KAN. Han bryr seg ikke så mye om jeg blir streng, men vil gjerne "snu om" når jeg viser jeg blir lei meg av det han gjør. Prøver å bruke MYYYE tid hver dag på begge på å fortelle mye hvor glad jeg er i de, og hvor flinke de er som greier sånn eller sånn. Bygger på det, og håper det ligger der som grunnlag når jeg må ta noe. Det synes jeg hjelper veldig. Ellers bør en ikke mase så mye om å se en i øynene når en snakker. (Det hadde vi akkurat kurs om på jobben - kan virke provoserende på den en snakker med). Ellers er det mye bedre å snakke om det som har skjedd etter begge har roet seg (lettere sagt enn gjort ja, men de er HELT uimottagelige når de har giret seg opp...) En fik må jo bare virke mot sin hensikt.. Blir vel bare øst opp? Min eldste takler det ikke når jeg "holder han" når jeg skal snakke til han. Selv om jeg bare skal holde han lett i hånden og forklare han noe..

 

Et tips jeg hørte fra DrPhil en gang: Det var en familie som sa: Vi har prøvd alt. Da spurte han: "Dere har prøvd alt. Men har dere valgt 11 ting og holdt dere til det?" Hos oss virker time-out'en. Men når eldstemann trenger 1-2 time-outer for å lære en ting, trenger han andre 10-20. (SÅnn har det vært hele tiden).

 

Det er ikke slik at jeg tror dette er e sånn "Bare gjør sånn eller sånn", og mange ting er vanskelig å få til, av ulike grunner.. det er jeg fullt klar over.

 

Stikkord kan være:

1. Si mye positivt, så ofte du kan. (Han bør "i følge teorien" få 5 positive tilbakemeldinger for hver negative)

2. Gi oppgaver som fører til mestringsfølelse (hjelpe deg, gjøre ting selv)

3. Alenetid med mamma/pappa. Ikke alltid lett å være storebror.

4. Når han gjør noe han ikke skal - ikke la "straffen" være noe som gir han masse oppmerksomhet.

5. Hva med et skjema. Stjerner når han gjør noe fint. Premie når han får 5 stjerner etc???

 

Lykke til - ihvertfall bra han er veloppdratt og snill blant andre. Han tester jo litt grenser hjemme også, for å se hva som er greit, Og så tar han dette med seg ut i verden...