Flere som bekymrer seg med god grunn??

[Sunnybeach4gull :)]

Jeg får nesten ikke tankene vekk fra at jeg kanskje blir "lurt" daglig ved at det er en ma f.eks :-( Dette er 9`ende gangen jeg er gravid (6 sa, 1ma,1 xu) og siden jeg ikke har noen gode erfaringer med graviditet som har gått bra, er det så vanskelig å tro at det skal gå flott denne gangen :-(( imårn blir jeg 7 uker og har ingen tegn til blødning eller de smertene jeg hadde sist gang med xu`en, men allikevell er det vanskelig å tro på at det er noe inni magen min. Har ved eget valg fått ultralyd når jeg har passert 8 uker( føler meg mer trygg da siden det "bare" er 4 uker igjen til 2 trimester) men hva hjelper nå det? hadde Ma i uke 13 en gang og endel sa etter uke 8,men man må vell tenke positivt!!

 

Noen med noen gode ord og si til meg, evnt som har mistet like mange ganger og klart å bære fram et barn? :-))

 

Jeg vil gjerne høre fra dere :-)

 

Bare noen triste tanker fra meg på denne solskinnsdagen med nydelig påskevær!

[har4barn]

JEg vet ikke om jeg kan trøste deg, men jeg sliter med akkurat det samme som deg. Har ikke mistet så mange ganger, men hadde en MA i fjor som ble oppdaget i uke 18, ble ikke gravid før i 11.pp, men mistet i ny MA i januar, 8 uker på veg. Ble gravid etter en mens denne gangen,men jeg er så redd. De to MA'ene jeg hadde merket jeg ikke på kroppen i det hele tatt. Ingen blødninger eller smerter, bare et dødt foster på ul (ingen utvikling i det siste, bare rester i livmor).

 

KJenner på kroppen hele tiden nå. Har mistet troen, for nå har jeg mistet de ømme puppene mine, jeg tisser ikke ofte. HAr litt menssmerter og strekk. Stoler ikke på kroppen min i det hele tatt, og det sliter meg ut. SKal ta hcg-prøver i neste uke + få henvisning til ul i ca uke 8 (slik de oppdaget det sist). Vanskelig å glede seg. Er sliten nå, men vil ikke gi opp.

 

Ville bare si at jeg krysser fingrene for deg... Du er tøff!

[Sunnybeach4gull :)]

å fyttikatta hva du må ha gått igjennom :-( At du er redd nå og kjenner etter hvert minste symptom i kroppen er slettes ikke noe rart :-(

 

Hvor langt er du på vei nå? har du tenkt å ta flere ultralyder i første trimester enn den i uke 8?

 

Jeg tenkte få en til når jeg er 12 uker, bare for å være helt sikker (visst det går bra på den første da) men merker hvor stresset jeg er når jeg skal på ul :-( Er nok de tidligere erfaringene med ikke finne et hjerte som slår eller at fosteret ikke er i livmoren i d hele tatt. Så selv om det skal bli godt å få sett babyen på ul, merker jeg at det ikke er noe jeg skal gjøre for ofte!

 

Jeg krysser fingrene for deg også og ønsker deg så mye lykke til!! Du virker som et fantastisk menneske som har en utroli styrke i seg!!

Ta godt vare på deg selv og ha en riktig god påske :-)

[Gjest Tallulah Bankhead]

La meg starte med å si at jeg virkelig føler med dere for alt dere har måttet gjennomgå for å få barn. Jeg beundrer virkelig kvinner som kan fortelle om noe så vanskelig uten å sette seg i offerkategorien eller klage.

 

Selv er jeg 'heldigere', og har bare mistet to ganger tidligere; en SA/BO i uke 6/7og en MA som ble oppdaget på UL i uke 12. Deretter ble jeg sendt til utredning, og vi fant ut hva som var årsaken til MA'en, tror vi. Jeg håper dere også har fått utredning etter det dere har gått gjennom! Har dere det? Noe annet virker isåfall helt umennesklig! (Jeg bor i USA, og her får man alt slikt mye lettere siden en selv betaler for det gjennom forsikring.)

 

Etter utredningen ble vi raskt gravide igjen, og i dag er jeg akkurat 12 uker på vei. Johoo! Til tross for at jeg tar de medisinene som skal kompensere for problemene jeg har så våget jeg tidligere ikke å stole på at det ville gå bra likevel. I uke 7 tvang jeg derfor meg selv til å begynne å tro på at det ville gå bra denne gangen, og heller ta sorgene etterpå om det går galt. Jeg var nemlig redd for at jeg ville komme til å bruke hele svangerskapet på å engste meg ellers. Det hjalp veldig å foreta en helomvending, og jeg ble mye gladere og mer fornøyd på flere områder enn dette. Hvis det likevel skulle gå galt så vil jeg i hvertfall vite med meg selv at lillebolla var elsket hele tiden, og det er en fin tanke.

 

Denne gangen går det bra, dere! Vi må bare tro det.

 

Ha en herlig påske! :-)

 

Klem fra