Degradert til barnevakt...

[Anonym bruker]

Både jeg og min sambo har et barn hver fra før. Min sønn på 2,5 år bor hos oss, og hans datter på2 bor hos moren, men hun er her en uke hver 14 dag, altså en tredjedel av tiden. Jeg er hjemmeværende, for sønnen min har ikke barnehageplass. Sambo min jobber utenbys og er borte fra søndagskveld til torsdagskveld. Da blir det jo til at jeg passer dattra. Jeg har mer samvær med henne enn faren. Så da går jeg alene med 2 barn på samme alder, og et barn i magen, trøtt som en dupp,sliten,ensom....

 

Er det da for mye å forlange at jeg også får være med litt å bestemme når datra hannes skal komme...? Nå er det bare biomoren som setter opp ukene,ettersom det passer henne. Og han aksepterer dette og bare viderformidler til meg når hun skal komme..... Har jeg ikke noe jeg skulle ha sagt???

[Nordhagenjentene :)]

Så lenge du har ansvaret fra søndag til torsdag synes jeg du skal få bestemme når det passer.

 

Men har dere ikke faste uker? Det må da være et system? At det er hver tredje uke dere har henne, ikke hver andre og så hver fjerde?

 

 

PS: Samboeren min er litt for flink til å bare godta når biomor kommer med endringer. Jeg har ikke sagt noe til nå, det er ikke ofte, men når Bitteliten kommer, da kommer jeg nok til å si at ting skal passe for oss alle før det blir endringer i allerede lagte planer...

[Lilla Drue]

Ikke helt samme situasjon her, men kjenner meg definitivt igjen i den barnevaktrollen.Min sambo ble for noen år tilbake tvunget til å skifte jobb fordi det ikke passet med samvær, og dette er en mann som er veldig glad i jobben sin. Jeg mener din sambo helt alvorlig bør vurdere å skifte jobb, for å kunne ha tid med dere alle 3 (snart fire). Har du konfrontert han med hva du synes om situasjonen?

[Lilla Drue]

Forresten, ja! Du har alt å si om når det passer at datteren hans kommer! Egentlig skulle jeg sagt at han burde ha hyllet deg for den innsatsen du gjør, som gjør at han er i stand til å jobbe på de ukurante tidene han gjør. Du burde fått friske blomster og konfekt som et minimum hver gang han kommer hjem! Til tider synes jeg også at jeg fortjener en takk for innsatsen (om enn bare muntlig), men har ikke hørt en lyd i løpet av de årene jeg og sambo har vært sammen. Vi bør kanskje bli flinkere til å stå på krava.

[Anonym bruker]

Takk for svar:)

 

Nei, det er vel ikke helt faste uker... Mye hopping fram og tilbake..

 

Og er det galt av meg å spørre om han kan passe min sønn og sin datter noen timer på lørdagene,så jeg kan få sove litt..? Han gjør jo dette, men da forventer han noe tilbake... som at han f.eks skal få sove lenge på søndag(noe han vanligvis gjør for det er alltid jeg som står op med ungene).. Her har jeg faktisk passet datter hannes fra uke til uke, og da synes jeg bare det er rimelig at jeg får slappe a litt, og at jeg ikke trenger å spørr om jeg kan gå å legge meg litt..

 

Ps.. det er litt vanskelig å skifte jobb,da han er lærling...

[Anonym bruker]

Det jeg ikke skjønner her er hvorfor dere har en slik ordning. Barnet har jo samvær med enten sin mor eller far, og når han alltid jobber fra søndag til torsdag og ikke er hjemme i den perioden, så er det jo tullete at barnet er hos dere. Da har jo foreldrene egentlig bare skaffet en barnevakt (i dette tilfelle: deg). Hadde jeg vært deg, hadde jeg foreslått at dere hadde barnet annehver helg, jeg. Da får barnet vært sammen med far som er utgangspunktet for en samværsordning.

 

Lise:)

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg fatter ikke at du sier ja til og passe hans barn så mye. spesielt ikke når han ikke inkluderer deg i avgjørelsen. det hadde jeg aldri godtatt av en kjæreste!

[Anonym bruker]

Grunnen til at vi har henne en uke om gangen er for at hun skal slippe å kjøre buss så ofte... bussturen fra moren tar ca 3,5 timer, og dette blir jo litt tungvint når hun skal reise både på fredag og dra hjem igjen på søndag...

 

Men uansett.... hvordan forteller jeg til han at jeg ikke vil være barnevakt mer? Føler at det er dårlig gjort av meg å ikke passe hans barn,når jeg faktisk er hjemme med mitt eget barn hele dagen alikevel...

 

Jeg er dårlig å ordlegge meg og aner ikke hvordan jeg skal få sagt det.... noen tips?

[Anonym bruker]

ville jo spurt han hvorfor han helst ikke ville ha en ordning der han har samvær når han er hjemme?

om det ikke er for at de to skal få være litt sammen at de faktisk har samvær?

sier han at det er for å avlaste mora så kan du jo si at du som har fulltidsomsorg for din egen 2 åring og tredjedelsomsorg for hans toåring, trenger litt avlastning du også. så du tross alt kan ha litt energi til fellesbarnet kommer. lurt å start barseltiden med fulllada batteri, og ikke helt på felgen.

aldri hadde jeg gått hjemme alene med 2 toåringer og en baby, og aldri hadde jeg gått hjemme med 2 toåringer uten baby heller. får da være måte på.

[Anonym bruker]

Kan han ikke være hjemme med henne selv, trenger han ikke ha henne idet hele tatt...

Det er HAN som skal ha samvær med datteren, og da skal ikke du sitte hjemme å passe henne mens han er borte hele uken... Det blir helt feil i mine øyne...

Han kan heller ha henne i ferier osv vis det er så langt å kjøre til mora...