Psykisk syk mor. Hva kan man gjøre?

[Anonym bruker]

Min mor har vært sterkt deprimert hele livet. Jeg led ingen nød som liten, men som voksen har jeg fått innblikk i altfor mye.

 

I mange år har hun gått på Cipralex. Nå er hun blitt nokså avstumpet følelsesmessig.

Hun fikk sparken fra jobben, fordi hun ikke møtte (hun satt ikke hjemme og drakk, men gjemte seg under dyna og klarte ikke møte dagen).

Hun har ingen sosial omgangskrets. Sterk sosialangst. Jeg er den eneste hun har kontakt med.

Jeg har snakket med legen hennes, men det hjalp ikke stort. Hun fikk en ukes sykemelding, og det var det.

Hun gikk til psykolog en stund, men da samtalene ble for personlig droppet hun ut og mistet plassen (man må være frisk for å være psykisk syk, må vite). Dette fikk jeg da vite lenge etterpå, for hun lyver når jeg spør.

Nå er det jeg som har ansvaret for hennes økonomi. Hvis ikke, så blir ingenting betalt.

 

Hjemmet hennes ser ut som en slagmark. Jeg tar aldri med barna mine dit. Hun har søppel, gammel mat og katteavføring i hele huset. Jeg får ikke "lov" å gå på kjøkkenet, men det har jeg jo såklart gjort, og tro meg, det er ikke hygenisk der! Det ligger kjeler med matrester i som er 6 mnd gamle.

 

Tidligere har jeg ca 2 ggr i året reist hjem til henne og vasket hele kåken, men øvrig familie har frarådet det, for de mener det bare syr puter under armene på henne.

 

Hennes personlige hygiene er ikke mye å skryte av heller.

 

Jeg blir så lei meg på hennes vegne, dette er faktisk mammaen min. Og jeg føler meg så hjelpesløs, hva kan jeg gjøre? Hva kan jeg si? Hvordan kan jeg gå frem? Har prøvd å få henne til å flytte inn i vår kjellerleilghet, så jeg har "kontroll"på henne, men det blånekter hun. Vi bor for usentralt for en som ikke har bil, og det er jo sant.

 

Hvordan kan jeg hjelpe moren min?

[Gjest]

Å, huff, en trist situasjon:( Nå har jeg ikke mye erfaring med pasienter med slike lidelser. Men det er nok veldig vanskelig å prøve å hjelpe noen som ikke ønsker hjelp... Hun ser nok ikke selv hvor syk hun egentlig er. Kan hun være intressert i å betale noen for å vaske der jevnlig, av hygienemessige årsaker, er jo direkte farlig for henne å bo slik. Skjønner jo at hun ikke vil flytte til dere på ett vis, for henne er det kanskje greit "å gjemme" elendigheta si litt for deg (selv om hun tydeligvis ikke greier det...).

 

Har dessverre ingen gode råd å gi deg, ser jo ut som du har prøvd det meste. Men hva med å be om kontakt med en psykiatrisk sykepleier på stedet hun bor, som omså kan stikke innom henne til faste tider ila uka/ måneden. Kanskje hun kan få henne litt mer på gli, men at det skjer på hennes hjemmebane, for der er hun trygg...

[KaMa]

Nei, man skal være ganske frisk for å være syk. Eller ha pårørende som står voldsomt på for at den sjuke skal få den riktigste hjelpen..

 

Om du har ork, så ta kontakt med legen hennes. Forklar hvordan det er. Hjelper ikke det, så ta kontakt med psykiatrisk poliklinikk.

Om du får henne inn i noen form for relevant behandling, så ville vel jeg i en lignende situasjon ha tatt kontakt med behandler og sagt ifra hvordan ting er, at hun har backet ut av tidligere samtaleterapi.

Og forlangt at hun ikke ble gitt opp. Om hun slutter i et evt opplegg, så ville jeg stått på for at hun fikk hjelp under tvang..

 

Høres ut som en fryktelig slitsom situasjon å være i, for deg.

Håper du finner en løsning.

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode og saklige svar. Det er alltid risky å legge slike innlegg på krangle, men av respekt for moren min så ble det her siden jeg kan være anonym.

 

Glemte å tilføye at min mor har et absurd søvnmøster, i perioder sover hun døgnet rundt, er bare oppe noen timer om natta før hun legger seg igjen. Mens andre ganger sover hun nesten ikke i det hele tatt.

 

Vi har faktisk samme fastlege. Jeg har tatt opp min mors psykiske helse med ham, men han svarer at 1) kan ikke uttale seg særlig til meg, datter eller ei 2) det eneste han kan gjøre er å sykemelde henne

 

Jeg håper at hun på en eller annen måte kan bli uføretrygdet, for hun er ikke skikket til å arbeide, eller i stand til å holde på en jobb.

 

(Og etter å ha lest det triste innlegget på skravle i dag, så er jeg redd for at det samme kan skje med min mor)

HI

[Gjest]

Hei,

du kan ta kontakt med helse- og velferd siden i din kommune. Din mor kan ha rett til oppfølging fra psykiatrisk sykeplerer og bo-veileder.

 

Boveiledningen vil kunne bistå henne med daglige gjøremål, betale regninger, rengjøring hygiene etc, mens den psykiatriske sykepleieren (kan være samme pesron noen steder) vil kunne støtte henne i vanskelige perioder med sin sykdom.

Legen hennes kan sende en "bekymringsmelding" på dine vegne, eller du kan ta kontakt med kommunen selv.

 

Det er viktig for kommunen å få vite om din bekymring dersom de skal kunne hjelpe din mor, du har et alt for stor ansvar hvilende på deg, som kommunen plikter å hjelpe din mor med!

 

Lykke til =)

[KaMa]

Jeg har ikke lest noe innlegg på skravle, så det vet jeg ikke noe om.. :-/

 

Dersom fastlegen mener at det eneste han kan gjøre er å sykemelde henne, så burde hun hatt en annen fastlege, men det kan nok ikke du gjøre noe med.

Jeg ville så ha tatt kontakt med poliklinikk, og fortalt hele situasjonen der.

Det er fælt, men det kan virke som at din mor trenger noen som kan stå på for henne. Og den som tar den oppgaven må prøve og prøve, til noen tar deg alvorlig..

 

Din mor er jo åpenbart ikke frisk.

[Anonym bruker]

Takk, jeg skal sjekke det ut. For dette vil ikke gå over av seg selv, såpass er sikkert. Og jeg er bare meg, uten relevant erfaring/utdannelse for å hjelpe henne tilbake til livet, for å bruke en skikkelig klisje.

 

KaMa, det er en på skravle som mistet moren sin i selvmord tidligere denne uken. Det var hennes triste innlegg som fikk sparket meg i gang her.

 

Mamma synes det er trist at hun aldri har barnebarn på besøk, men skjønner jo hvorfor. Så vidt jeg vet er ikke gulvet hennes vasket på halvannet år, det var sist jeg vasket ned leiligheten hennes.

Av og til vises det dokumentarer på tv av såkalte samlere. Deres hjem ligner min mor sitt, men hun er ikke en "samler", bare for apatisk til å gjøre noe.

HI

[KaMa]

Det er fælt når noen nær en tar livet av seg.. Og det gjør kanskje enda mer vondt når man har sett at vedkommende har vært sjuk over tid.

 

Alt du skriver høres for meg ut som kraftig depresjon, uten at jeg kan noe annet enn å synse. Har en viss kjennskap til psykisk sjukdom, og spesielt depresjoner og angst (som så mange andre..).

Moren din burde definitivt ha blitt fanget opp av systemet og fått hjelp.

Og godt mulig hun kan bli rimlig funksjonsfrisk og ha et godt liv dersom hun får hjelp.

Håper du klarer å stå på.

Lykke til. :-)

[Anonym bruker]

Takk skal du ha :-)

[♥ Celines mamma ♥]

Er rart at fastlegen sier det eneste han kan gjøre er å sykemelde henne.

Hun blir ikke akkurat frisk av 1 ukes sykemelding..... Kanskje en ide med ny fastlege? Har du tatt kontakt med kommunen (bestillerkontoret) og forhørt deg hvordan du skal gå frem i.f.t. situasjonen med din mor?

 

Jeg skjønner godt at du har tatt og vasket et par ganger i året. Som du sier, det er tross alt moren din, og hvem vil vel at noen skal leve slik??!!

Men, det burde ikke vært din oppgave. Moren din burde fått hjelp fra hjemmetjenesten som tok seg av hjelpen i det daglige liv som vask, handling, dusj, mat osv.

 

Håper det ordner seg for dere

[Guttemamma75]

Veldig godt forslag mange har kommet med her i forhold til å ta kontakt med bestillerkontor (hj.spl/hj hjelp) for å høre om hjelp.. Men få ikke for store forhåpninger for uansett hva slags tilbud man får må brukeren ønske og ta i mot hjelp.. Har dessverre vært borti mange liknende tilfeller (jobber i hj. spl) hvor pårørende er fortvilet fordi mor eller far ikke tar vare på seg selv og bor i uhygieniske og dårlige forhold, men hj.spl eller hjemmehjelpen kan ikke gå inn og tvinge noen til å ta i mot hjelp.. Alt vi kan gjøre er motivere til å ta i mot hjelp, og det er det dessverre mange som ikke er motivert for.... Noen nevner dette med tvang, men det er det faktisk VELDIG strenge regler for... Det skal veldig mye til for at man kan utøve tvang overfor en person, da må de være til fare for seg selv eller omgivelsene, eller om man f.eks mister muligheten til å behandle personen om man venter for lenge.. Høres ikke ut som fastlegen gjør en særlig god jobb, hun burde jo absolutt uføretrygdes når hun ikke kan jobbe pga psykisk sykdom!!!!! Dersom det er vanskelig å få fastlegen i tale kan jo HI få tillatelse av sin mor til å snakke med fastlegen, da kan han ikke "skjule" seg bak taushetsplikten så lenge moren er tilregnelig og vet hva hun har gitt sin godkjennelse til... Håper det går bedre og at dere får hjelp!!!