8,5 mnd og nekter og sitte/ligge alene - hjelp!

[Løyyypeeee!!]

Jeg må spørre her inne om noen har erfaring, jeg holder på å bli desperat etter råd.

 

Var frøken er nå 8,5 mnd (hun er prematur, korrigert alder er 5,5 mnd).

Siden før jul, har hun vært håpløs m.t.p å leke selvstendig. Enkelte dager kan det gå greit en kort periode, men stort sett nekter hun plent å ligge for seg selv eller sitte i vippestol. Hun skal være i hendene og aktiviseres konstant. Det hjelper heller ikke om vi ligger sammen med henne på gulvet.

 

I det siste har vi bestemt oss for å la henne hyle og rase litt, nå som hun har blitt så stor. Vi er alltid i nærheten og gir oss til kjenne, så hun ikke skal tro hun er alene, etter en kort stund begynner hun å gråte krakisk, nesten så hun mister pusten. Hun kan rase i 30 minutter og med en gang vi tar henne opp, slutter hun, noe vi tolker som at det ikker er fysiske ting som er problemet. Hun har et enormt sinne! Det skal sies at de første månedene var både jeg og far hjemme og av den grunn har hun nok fått veldig god "service" og vi har alltid vært der når hun har gitt en lyd. Har vi greid å skjemme henne bort, til tross for at det sies at det er umulig før de er 6 måneder? Er vi ute blant folk og det skjer noe, er det ingen problem, Da er hun blid og sosial.

 

Er den noen som har erfaring og som har greid å snu en sånn trend?

Det er vanskelig å være konsekvent og hvor lenge kan man la de rase, liksom. :o/ Det enkleste er jo å aktivisere henne i fanget etc, men for at hun skal utvikle seg motorisk, må hun jo ligge på gulvet og da gjør vi nok både henne og oss en bjørnetjeneste. Hun har normalt motorisk utvikling etter korrigert alder så langt.

 

 

Jeg er veldig takknemlig om noen har gode råd eller innspill!!

 

[Anonym bruker]

Jenta mi er 8 mnd og har også vært veldig dårlig til å leke alene. Jeg har også alltid tatt henne opp og vi har vært mange som har gitt henne god service. Men så ble hun 7-8 mnd, begynte å rulle, snurre rundt, åle seg og nå snart krabbe, og da ble ting mye lettere! Jeg har vært bevisst på å legge henne fra meg ofte, og så har jeg gått ut i et annet rom sånn at hun ikke har sett meg. For med én gang det er noen i rommet, det trenger ikke være meg, skal hun opp og leke med dem. Men hvis hun er alene (vi har sikret stua så godt som mulig og jeg titter inn til henne fra kjøkkenet), kan hun, hvis hun er i riktig humør, leke et kvarter og også lengre alene. Jeg tar henne nesten aldri opp hvis hun leker fint (med mindre vi skal noe eller noe sånt). Når hun kjeder seg, kommer hun ålende ut på kjøkkenet til meg.

 

Altså; hvis jenta di er korrigert 5,5 mnd, er hun kanskje ikke så veldig mobil enda, og da vil jeg si at det er håp om bedring! Men jeg råder deg også til å prøve å legge henne fra deg så mye som mulig. Selv om de sier at babyer ikke kan bli bortskjemt, så må de vel kunne bli vant til ting, det tror iallfall jeg.

[Løyyypeeee!!]

 

Kanskje det å gå ut av rommet er en idè. Hun ser jo direkte på oss mens hun vræler og det er tydelig hun prøver å appelere til oss!

 

Takk for svar og ny inspirasjon!

 

)

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jenta vår er 8,5 mnd korrigert. Ble født uke 26 , fødselsvekt 900 gram. Sjelden å se andre prematurmødre her, he,.he=)

 

I alle fall så tror jeg personligheten har mye å si. Ingen av disse små er like. Vår jente har ligget for seg selv og lekt masse, har egentlig bært og styrt lite med henne føler jeg. Hun blir lei og utolmodig på fang, så derfor legger jeg henne på gulvet når hun begynner å sutre. Nå gjelder det å gi henne interessante leker. Det betyr en del, men vil også tro at det blir mer gøy for dattera deres å være alene når hun blir mer mobil.

 

Lykke til!