mine hormoner og svigermor! trenger sårt litt hjelp..........

[Anonym bruker]

hei, skal prøve å ikke gjøre dette så fryktelig langt, da jeg syns selv det er kjedelig å lese lange innlegg=)

 

jeg skriver ikke så ofte her inne, men nå føler jeg at jeg er ganske så rådløs at jeg trenger litt hjelp av dere.

 

jeg har altså verdens beste svigermor, kunne ikke vært mere heldig:)

men så ble jeg jo gravid da, litt tidligere enn planlagt å svigermor gleeeeder seg fryktelig! ....(morro)....

hun fikk vite det når vi var bare 6 uker på vei, nå er vi kommet til uke 31 så det er ei stund siden.

 

jeg har vært uheldig med min ex, da vi mistet datra vår i uke 22, svigermor mistet sin 3 uker gamle sønn når hun var 16-17 år, så vi forstår hverandre der.

men hun maser så fælt om dette, jeg blir jo helt gaaaal.... nå som jeg er gravid på ny, og ikke minst med en ny mann så prøver vi å glede oss over det.

men jeg klarer ikke for svigermor ripper stadig opp i mitt forrige svangerskap.

hun føler seg vistnok litt nærmere meg nå da, siden vi har opplevd det samme!

 

å ellers om dagene så ringer hun HEEEELE tiden, å spør hvordan det går og sånn.

koselig det men det blir litt mye av og til.

jeg føler hun overstyrer meg stadig vekk, alt jeg gjør er galt, jeg har handlet inn klær i feil størrelse til og med.

hun mener barnet må få noe å vokse i.

hun har allerede kjøpt klær i str 9 mnd til 1,5 år. (leeeenge til di blir brukt)

 

hun har 2 barnebarn fra før, å da fikk hun bli med på fødselen begge gangene, å det er hun jo veldig stolt over.

jeg skal ha keisersnitt og eneste jeg skal ha med er barnefar, den mannen jeg elsker over alt på jord. INGEN ANDRE!!!!!!!

og i og med att barnet vårt er sykt i tillegg så blir han tatt ut litt tidligere og lagt i kuvøse og må ha operasjon.

derfor vil jeg ha minst mulig folk der, dette er jo min å sambo sitt barn og vår egen spesielle opplevelse!

 

nå i det siste har jeg hatt en del problemer i svangerskapet, vært mye innlagt på sykehus og sånn, da er jo selvfølgelig svigermor titt og ofte innom.

selv om jeg er klar og sliten.

jeg står i fare for å føde mye tidligere enn planlagt, å svigermor har avlyst hele påska og ferieturen for at det kan bli fødsel allerede nå.

hun mener hun skal være der når det skjer.

JEG VIL JO IKKE HA HENNE DER!!!!!

dessuten så vet hun datoen, så hun kommer til å sitte utafor døra for å få ett glimt av gutten.

jeg skal jo syes og ligge på sånn oppvåkning greier, så det kan jo ta litt tid før jeg får sett sønnen min.

jeg vil jo være den første som får sett han å kost med han.

men jeg frykter altså at jeg kommer som nr 3 i rekken der gitt.

 

så til slutt, navnet til barnet:)

vi som foreldre har bestemt navnet, for lenge siden og er fornøyd med det. ............( ISAK ).........

men jeg ville holde det hemmelig, frem til fødselen.

bare for att vi som foreldre skal få ha "noe" for oss selv.

derfor har vi sakt til svigermor som maser seg grønn etter navnet at han skal hete PER:)

hehe.......

å du kan tru hun holdt på å klikke, stakkar gutten kunne jo ikke hete PER, da skulle hun ihvertfall skifte etternavn hvis det ble sånn!!!!

å hun gjør stadig vekk narr av navnet...

jeg har klart å holde kjeft i og med at jeg vet jo at han ikke skal hete PER men ISAK.

men hadde han skulle hett PER på ordentlig, så hadde jeg nok sakt ifra tror jeg.

men målet er at hun skal føle seg litt dum når vi sier han heter ISAK...

 

sambo sier jeg ikke skal bry meg, så lenge vi er fornøyd med navnet så driter vi i resten!!!

helt enig med han!!!

 

men som dere kanskje skjønner nå da, så kjenner jeg at dette kan bli litt for mye for meg i disse dager, jeg har hittil hatt kontroll på hormonene mine, men nå kjenner jeg det begynner å ta slutt...

har prøvd å sakt ifra tidligere men, til ingen nytte.

hun har jo tross alt masse erfaring!!!!

 

huff håper du gadd å lese så langt og ikke hoppa av lenger oppe her=)

beklager at det ble litt i det lengste laget dette men jeg tror jeg har fått med det meste.

 

noen som kan gi meg noen tips og råd her?

hun er som sakt tidligere, verdens beste, så jeg vil ikke ødelegge forholdet vårt.

jeg vet jo hun bare vil godt og at hun gleder seg....

 

klemmer fra meg=)

 

GOD PÅSKE FORRESTEN!!

[Mininni]

Hm, hvordan stiller samboeren din seg til dette, da? Den eneste som kan forhindre at hun tråkker over streken her i forhold til seg, er jo ham. Det er han som må tillate at hun får se barnet før deg, det er han som må gi klart beskjed om at fødselen er noe dere to vil dele, og at hun vil få beskjed når det er greit med besøk.

 

Hva angår ditt tidligere svangerskap, så kan du jo prøve å si at nå som det nærmer seg termin osv har du ikke så lyst til å snakke så mye om det eller tenke så mye på det, sordi du vil konsentrere deg om barnet som er på vei - håper hun kan respektere dette?

 

 

[Anonym bruker]

du må si klart ifra om det med fødselen/ks..

det er ganske frekt å presse seg på i en slik situasjon,det er du og faren til barnet som skal bli foreldre,og alle andre kan holde seg laaaaaaaaangt unna,det er i hvertfall min mening.

 

 

[Anonym bruker]

helt klart, enig med dere.... men hun er såppas frekk nok til å troppe opp på døra ved fødselen!!!!

det kan jeg skrive under på......

[Anonym bruker]

ingen flere????

siden jeg skrev dette tidligere idag og frem til nå har hun ringt 4 ganger!!!!

 

vææær så sniiill........

[Anonym bruker]

Er nok ikke annet å si enn at du må fortelle dette til din sambo og han må prate med sin mor...Er lettere for han enn for deg,hvis det ikke hjelper må du bare ta en alvorsprat med henne selv og fortelle hva du føler...Syns det er rimelig frekkt gjort..Er enig i at det er deg og sambo som skal være der under fødselen og hun får komme når dere sier ifra at hun kan.Hadde min svigermor troppet opp sånn uten at jeg visste og ville det hadde jeg klikket....

[Puselure]

Huff, ikke noe greit å være i din situasjon..... Jeg har også hatt endel runder med svigermor og nå har jeg klart å sagt ifra, selv om det var vanskelig. Tror det er viktig for deg å sette grenser for hvor mye kontakt og hvor mye hun kan legge seg opp i. Prat med mannen din om hvordan du opplever det, og diskuter det med han hvordan dere skal "gripe an problemet". Men jeg hadde ikke klart å hatt et sånt forhold med svigermor. Hun gleder seg sikkert masse over det som skjer, men hun kommer faktisk i andre rekke, dere og babyen kommer først. Tror jeg hadde blitt gal av å hatt det sånn som du beskriver....

 

Kanskje kan mannen din fortelle hvordan dere vil ha det siden det er hans mor... Og hun kan ikke sammenligne sitt svangerskap og dine svigerinners sine svangerskap med det du har nå. Heller ikke det du har hatt tidligere. Ååååhh, kjenner at dette spiller på endel strenger i meg selv, at jeg nesten blir irritert på dine vegne:)

 

Lett å si at ikke bry deg om hva hun sier, men noen ganger er det bare ikke så lett! Nei, tror jeg vil råde deg til å si ifra, så får hun bare bli fornærmet eller whatever etterpå. Det må være måte på hvor mange kameler en skal svelge;) Ikke har du plass til så mange heller hehe;)

 

Uansett hva du velger å gjøre ønsker jeg deg masse lykke til!

[Anonym bruker]

innpåsliten svigermor...ja...min presterte å kjøpe SYKKEL til vår ufødte sønn i går!!!! hun er kansje ikke så inntens men henger seg opp i våre planer og bestemmelser..hva vi skal kjøpe og sånn..men jeg har snakket med henne...og på en fin måte sakt at vi må få gjøre som vi ønsker,"tenk om jeg skulle fortelle deg hva du skulle gjøre når du var føde klar" sa jeg...og det med å bruke mannen min altså hennes sønn som mellom mann det funker ikke...for han faller jo mellom barken og veden!!!! jeg prøver å holde mine hormoner i sjakk ang.henne men svømmer over til han og gjør han klar over at EN plass må jeg ta det ut og det er jo greit for han for når jeg er ferdig snakker vi om det...så behersker jeg meg etter jeg har "tømt"meg hos han og sier i fra til henne på en mer høflig og "menneskelig"*ler* måte og føler jeg får respekt da!!

[Gjest]

Har lest hele innlegget ja, og føler med deg.

Det er helt utrolig at disse middelaldrende "kjerringene" er så invaderende.

 

Har selv til en viss grad erfart at forholdet til min mor ble påvirket av at jeg fikk barn. Innblanding i forbindelse med svangerskap og omsorg for barn er et område jeg hvertfall er veldig var for.

 

Og det er desverre ingen trøst - at hvordan dere nå takler svigermor dvs setter grenser i forbindelse med svangerskap/fødsel, det vil legge grunnen for hvor mye hun vil blande seg opp i stell av baby, råd om oppdragelse osv osv.

 

Fire telefoner om dagen, det er HELT KLART over grensen. (Stakkars deg !!).Regner med at du har nummervisning. Jeg er helt kynisk på å la være å ta telefonen hvis jeg er sliten/ikke orker å svare. Du trenger ikke å forklare deg.

 

Enig med andre her også om at det vil være flott hvis din mann/samboer kan si ifra overfor sin mor om når hun f.eks kan komme på besøk på sykehuset - og hjemme hos dere etter fødselen.

 

Stå på!

[Anonym bruker]

Du har vært alt, alt for ettergivende med henne til nå, og derfor må mannen din, men også du, sette foten den. For alt du vet så tror hun kanskje at du overhodet ikke har peiling på hva du driver meg, og faktisk setter pris på denne innblandingen. Det viktigste er at mannen din forstår hvor plagsom dette er for deg, og at han tar dette opp med mora si. Så kan du følge opp etterhvert.

 

Du ødelegger ikke forholdet til svigermoren din ved at dere setter grenser her,- dvs; forholdet deres burde tåle at dere definerer grensene deres. Ingen ville ha likt å ha det slik! Hun kommer nok til å furte litt, men vil selvsagt gjerne ha et godt forhold med barnebarnet sitt, så ikke tenk på det.

 

Jeg har selv gigantiske problemer med min svigermor, og vi er i ferd med å fortelle min svigersøster hvorfor vi ikke takler mora hennes. Det er tungt, men er noe vi må gjøre for at hun skal forstå hvorfor vi ikke har så mye kontakt med mora for tida. Vi prøver å huske på at grunnen til at det har blitt sånn faktisk er hennes valg, og ikke våre, men det er selvsagt kjempetrist at det har blitt så vanskelig.

 

Jeg håper din svigermor vil respektere deg, og grensene dere setter.

 

Lykke til!