Påskeferie, bare for mor og far?

[Anonym bruker]

Noen lar barna være i barnehagen når man har fri selv.

Man har faktisk valgt barna selv. De hører til på godt og vondt. Man setter de ikke fra seg fordi de har det gøyere der!?! Barn har godt av å henge i skjørtene og kjede seg hjemme. Og mor kan ta påskehandelen med en grinete unge også. Det er helt normalt og noe vi har godt av alle på mange måter. På tide man reflekterer over hva barnehagen skal brukes til og hvorfor barn er mer mistilpasset enn før. -"de har det bedre der enn

hjemme" er et argument som ikke holder mål. Når vi snakker noen usle påskedager tror jeg faktisk barna har det best hjemme uansett hvilke fasiliteter eller aktiviteter vi kan by på!

[Anonym bruker]

Hvis valget er å la barnet være i barnhagen noen timer, leke med venner de ikke kommer til å se på en uke. Mens mamma og pappa får ferdig stressende påskehandling, pakking til påsketur, vasking av hus.

 

Eller ha barnet hjemme i denne tiden kjede seg og gå i hælene på mamma og pappa.Gjøre at det blir mer slitsomt og tar lengre tid for å få ting gjort. Sure barn, sure foreldre......

 

Da bør man heller sende barna i barnehagen et par timer ja.

 

Komemr jo ann på hvor gammel barnet er og hvordan det er. Noen barn kan fint leke på rommet mens ting blir ordnet andre bare går å maser eller finner på ugang.

 

Og det er jo tross allt mange dager man har hjemme med barna nå i påsken, så man får god tid til å kose seg sammen.

 

Når det er sagt hvis foreldrene ikke skal gjøre noe spesielt så kan man godt la barna bli hjemme syntes jeg.

 

(Jeg har selv ikke barn i barnehagen disse dagene, men det finnes de som faktisk trenger det selv om de ikke er på jobb. La folk styre selv.)

[Anonym bruker]

Man kan ikke tenke hva som er optimalt for barnet også bruke fasiliteter og aktivitetstilbud som kriterier. Nærhet til foreldrene er det viktigste. Ikke rart lærerne sliter med uoppdragne barn når vi ikke gidder å oppdra de selv. Det er mye god oppdragelse i å øve på å være med på butikken og takle stress med pakking osv.

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg. Syns også at det er ille at ungene nå blir plassert vekk med en gang man har noe å gjøre. Man må da kune handle selv om man har barn. Ungene får på den måten opplæring i at ting ikke ordner seg selv, men man må faktisk lære seg å samhandle for at hverdagen skal fungere. Slitsomt, ja, men det lønner seg nok i lengden.

 

Vi har fri sammen, og er på "jobb" sammen. Vi lærer oss¨å leve med hverandre selv om vi har det stressende. Tror det er verdifult både for barn og voksne.

[Anonym bruker]

Det er vel faktisk ikke noe du har noe med i det hele tatt. Hva andre gjør, er vel ikke din sak. Hva vet du grunnen er til at de velger som de gjør? Kan hende de har barn med spesielle behov for den saks skyld, og kanskje rett og slett trenger avlasting. Hvis det kan gjøre så de henter seg inn, og dermed kan gi mer av selv til barna, så er vel det pluss for begge parter.

 

Har selv en gutt jeg velger å ha på sfo selv om jeg er hjemmeværende (ikke i påsken, men ellers), fordi han sliter meg ut til tider. Han har godt av det og jeg har godt av det. Gjør meg ikke til en dårligere mor av den grunn, tvert i mot. Når vi da er sammen, så har jeg mer overskudd til å dekke hans behov, på godt og vondt.

 

Selv om man ikke har barn med spesielle behov, så kan man trenge litt avlastning inni mellom. Ikke alle som har barnepass lett tilgjengelig hele tiden. Spørs om barn har stor glede av å være med på påskehandling etc. Sikkert bedre å være i barnehagen da. Syns det er fornuftig jeg. Mye lettere å få ting ordentlig gjort, når man slipper å drasse med småbarn. Kanskje de holder på med storrengjøring, oppussing ol, for ikke snakke om litt egentid uten barn. Hvis det gjør en til en dårlig mor, å ta vare på seg selv litt, så vet ikke jeg hva som skal til for å bli en god mor. Men det vet du kanskje HI?

[Anonym bruker]

En god mor er sammen med barnet sitt når hun kan. Som sagt og nevnt av andre her, de har godt av å være med på alt.

[Anonym bruker]

Barn har ikke godt av å være med på alt. En hver oppegående vet da såpass. Hva tror du barnet vil velge? Leke med andre barn eller dra på egoistisk shopping med mor? Hva er det beste for barnet? Hvem er du som kommer her og forteller andre hva som er best for dem?

 

Dette er år 2008, ikke 1950.

[Anonym bruker]

Det er mye god oppdragelse i å være med mor på påskehandel. Kos er ikke bare å legge til rette for aktivitet.

[Anonym bruker]

Og forresten. Hvorfor så sint? Traff jeg et ømt punkt?

[Anonym bruker]

If you say so. Får kjempebra kvalitetstid med barnet på påskehandel, og mor slapper så godt av, og har så masse å gi av seg selv. Den optimale oppdragelsessituasjonen.

 

Du svarte ikke på resten av spm.

[Anonym bruker]

1. barnet ville valgt å være sammen med mor.

2. Det er def det beste for barnet

3. husker ikke det siste spm..

[Anonym bruker]

egoistisk shopping?? hehe..

[Anonym bruker]

Nei, desverre. Er nok så trygg på meg selv at jeg vet jeg gjør det som er best for mine barn. Vet også at en hver må finne ut av det selv. Blander meg ikke inn i hvordan andre gjør det. Holder meg for god til det. Har nok med meg og mitt faktisk, om at jeg ikke skal bruke energien på det. Det burde virkelig du gjøre også. Kanskje barna dine får det bedre da. Slipper i alle fall å få en nedlatende holdning til andre, fordi de ikke gjør som en selv.

[Gjest]

Du høres bitter ut HI.

[Anonym bruker]

:-D

 

HI

[Darth Vader]

Jeg fatter ikke at dere har så stort engasjement for hvordan andre mennesker organiserer hverdagen sin. Jeg kjenner at jeg blir irritert - fordi andre mener best for meg. F.eks. så har jeg i alle år jobbet deltid (frem til nå - nå jobber jeg fullt) - det vil si at ungene har vært hjemme to dager i uka hver eneste uke - og de har sluppet morgen-sfo. Nå når vi begge jobber full stilling så har vi organisert oss sånn at jeg jobber to kvelder for å få mer slark på dagtid. Det betyr: Ingen morgen-sfo. Eldstemann går hjem når skolen er slutt, jentungen velger om hun vil gå hjem eller på sfo. Barnehageungen blir levert i barnehagen etter en rolig frokost hjemme og hentet av pappaen sin rundt halv fire. Vi har i alle år bodd langt unna all familie - og den eneste fritida vi har sammen er den vi har skaffet oss selv. I vinterferien f.eks. gikk de to eldste tre dager på kreativt verksted sammen med venner der de lærte å danse, tromme og male. Minstemann stakkar har ikke noe begrep om vinterferie så han var tre dager i barnehagen. Og hva gjorde vi voksne? Vi gikk stort sett på kafe og lå i senga og hadde oss som kaniner - og var bare kjærester. Klokka halv tre hentet vi ungene og hele siste halvdel av vinterferien var vi bare sammen. En fantastisk ferie for oss alle. Sånn passet det best for oss.

 

På alle de årene som har gått etter at vi fikk barn har vi aldri vært bortreist ei helg sammen, minstemann er snart tre år og har aldri sovet borte uten oss - og da blir jeg i dårlig humør når andre skal fortelle meg hvor dårlig mor jeg er.

 

For å virkelig rubbe det inn så har ungene aldri hatt mindre enn fem uker sommerferie heller. Og vi er ikke skilt en gang.

[Anonym bruker]

Det var da svært til forsvar. Er du ikke redd for at andre som ikke har gjort så riktige valg som deg selv skal bli dårlig humør nå? Innlegget ditt oser jo av at du i bunn og grunn syns det er viktig å være sammen så mye som mulig.

 

Dessuten er dette et forsøk på å lage en generell diskusjon om bruk og intensjon om barnehagen som institusjon.

[Darth Vader]

Ja, jeg syns at det er viktig å være sammen som mulig. Men jeg legger meg ikke opp i hvordan andre gjør det. Det som irriterer meg er at når guttungen går tre dager i barnehagen i vinterferien - og "alle" vet at vi voksne har fri - så skal liksom disse her besserwissermødrene gå rundt og mene at vi aldri er sammen med ungene. Grrrr.

 

Får jeg helteglorie om jeg skriver at alle tre barna er hjemme hele påskeuka sammen med oss foreldre? Og forsvinner glorien hvis jeg sier at småen går meg litt på nervene innimellom og jeg kunne ønske at noen små kompiser også hadde vært hjemme?