Hvorfor ammer dere ikke, dere som ikke ammer barna deres?

[Anonym bruker]

Bare lurer...

[Gjest]

Han ville ikke ha pupp mer, prøvde å tilby ham det flere ganger for dagen i over en uke og etter alle trisk i boken, men til slutt måtte jeg bare gi opp, han hylte som en stukken gris hver gang jeg prøvde å legge ham til. Han er litt over 9 mnd nå, er en god måned siden jeg (han?) sluttet å amme. Samme skjedde med eldstemann. Mellomste avvendte jeg da han var ca 11 mnd fordi jeg måtte bort i 3 dager, så da passet det så greit å slutte.

[Poteto]

fikk det ikke itl, så pumpet i 1 måned.. så over på mme for fullt da..

[stinelin81-3 smågull]

tja.. hvor skal jeg begynne?? Jeg ønsket VIRKELIG å amme:) Men vesla fikk aldri taket på det bokstavelig talt... det ble feil uansett hva vi prøvde på. Det endte med gråt fra både henne, meg og pappaen som ikke orket å høre mer på oss. Vi brukte timesvis bare å få koblet henne på...og når vi endelig klarte det...så slapp hun puppen!! De gangene hun faktisk ble hengende...så sugde hun helt feil slik at jeg endte opp med svære kratere i brystvorten som verket som fy! Måtte gi opp etter altfor kort stund..og det plager meg enda. Men hvis jeg ikke hadde gjort det tror jeg at jeg hadde tilta fullstendig...dessuten fikk jo ikke vesla mi nok mat på den måten og gråt HELE tiden. HS sa til slutt at nå måtte jeg se til å slutte. Jeg endte med å pumpe meg til det var tomt for melk noen uker senere. Så jeg ga vesla alt jeg hadde:)

 

Det er ikke lett å få til amming...og mange av oss greier det bare ikke.

Ingen tar lett på det. Det er vel høyst få som slutter av egoistiske grunner.

 

Mange vil nok hugge av deg hue siden du spørr... mange av oss føler at vi er nødt til å forsvare valget vårt hele tiden... Men vi er nok litt hårsåre på området:)

Jeg kjenner at jeg er det ihvertfall.... for det er ikke noe som er mer vondt enn å få høre eller antydet at man ikke gjør det beste for barnet sitt og dermed er en dårlig mor. Mener ikke at du gjør det altså.. Bare at det lett oppfattes som angrep når man allerede har dårlig samvittighet så det holder. Enda man ikke burde ha det....

 

 

 

[Lissi♥♥♥♥]

Et av barna diet døgnet rundt uten å få i seg noe særlig. Kanskje det ikke var så mye å få i seg heller? Etter 10-12 dager nesten uten søvn resignerte jeg og fant frem flasken (kritisk underskudd på søvn). Pumpet meg i 5 mnd. Barnet var fornøyd med flaska og sov rundt etter 8 uker. Det har vært den enkleste babyen.

 

De to andre babyene sov først rundt etter 8-9 mnd. Den ene fikk diestreik i 5 mndr alder, men tok flaskemelk. Diet kun når jeg vandret rundt med den på gulvet "hengende i puppen". Fikk utpumpet melk til 8 mndr, deretter H-melk (gikk fint det). Den andre fikk diestreik ved 2-3 mndr alder, og tok heller ikke flaske. Fortsatte imidlertid diing halvsovende om natta til ca 8 1/2 mndr.

 

Jeg vet ikke hvorfor mine unger ikke er puppe-unger, jeg har hatt et intenst ønske om å amme dem alle tre til de var minst 1 år. Kankje er jeg tung-mjølka? I alle fall må jeg ha den sterkeste medela-pumpen på mest mulig pumpekraft for å få ut melk. Og så Syntocinon.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke ammet mine to barn. Har prøvd desperat å få det til men det gikk ikke. Begge havnet på nyfødt avdelingen rett etter fødselen (pga gulsot og lavt blodsukker) og begge ble matet med kopp fra dag 1.

Jeg ammet alltid før de fikk mat på kopp men ingen av dem ville suge av meg.

 

Tror mye av grunnen til at jeg ikke har fått det til er at jeg ikke har hatt barna inne hos meg, vi har ikke fått øvet oss på å amme med å ligge i sengen og kose og la babyen spise når h*n vil.

Hver gang jeg skulle amme måtte personalet ringe på meg, og det tar jo alltid tid å komme seg til babyen, innen jeg kommer frem er babyen sulten og hysterisk og umulig å få til å suge. Slik kom vi inn i en ond sirkel fra starten av.

 

Har måltidsveid begge to og max de har klart å få ut av meg er 15ml. til tross for at jeg har masse melk.

 

Jeg pumpet meg i 6 mnd med første mann, og sverget at det skulle jeg ikke gjøre igjen, men nå sitter jeg her med nr 2 (6uker) og pumper fremdeles... får se hvor lenge jeg holder ut.

[Anonym bruker]

Er blitt seksuelt misbrukt som barn og klarte ikke tanken på det... prøvde litt men det gjorde vondt både psykisk og fysisk!

[Anonym bruker]

... skulle ønske jeg klarte det!! Får prøve en gang igjen med neste...

 

Fra anonym 14:37

[lille_Harepus]

fordi det er mitt valg, føler at jeg må forsvare valget mitt til gud og hverman. Det er et veldig stort ammepress i Norge, det er opp til hver enkel kvinne om de velger å amme eller ikke. så får vi andre respektere det, at noen velger å ikke amme.

 

og ja det er mange grunner til at jeg ikke ammer, men føler ikke for å forsvare meg. det er et valg jeg har tatt.- jeg ammer ikke.

[Gjest]

Fordi jeg er redd for å få stygge pupper, og bryr meg ikke om det er best for babyen med morsmelk! Hva tror du?

 

Ja, man blir fryktelig hårsår av å ikke amme. Det værste er at hvis man sier til noen at man ikke ammer, så kreves det nesten en forklaring, selv om det er noen man knapt kjenner en gang. Det kan jo være visse personlige grunner som man ikke har lyst å dele med alle og enhver. Jeg mener ikke her, men hvis man snakker med en nabo e.l.

 

Grunnen min er at jeg tør rett og slett ikke. Jeg fikk en svær absess i brystet sist og opererte og lå på sykehuset i flere uker. Jeg ammet og slet de første to månedene, det var så vondt at tårene spruta, men meldingen jeg fikk av legen var at det bare var å bite tennene sammen. Tilslutt tok de ultralyd av brystet mitt, og da var det rett inn til operasjon.

Amming får meg til å grøsse. Jeg har hatt det så vondt at hvis babyen jeg har nå "glipper" taket i flaskesmokken, så grøsser jeg nedover ryggen, for jeg husker hvor vondt det var.

 

Da jeg ble gravid igjen var ammingen det som bekymret meg. Tilslutt ble jeg enig sammen med jordmor å la være fra dag en. Det var sårt, men jeg tror både babyen og jeg har det bedre slik.

 

 

[Labambie]

Off,her var det mange triste forklaringer.. Og jeg skal ikke gjøre det så veldig mye mer muntert.. Jeg utviklet potensiell dødelig eklampsi under fødselen,og måtte ha katastrofekeisersnitt. Dette resulterte i at jeg gikk på alskens medisiner i lang tid etter fødselen,og når jeg endelig fikk klarsignal til å amme skikkelig,var det ikke så mye der.. Hun fikk disse livsviktige dråpene rett etter fødsel,men mer enn det ville de ikke gi henne. Så jeg prøver enda jeg da,å amme litt og å pumpe litt. Men ser ikke ut som om jeg får noe mer melk. Men hun har hele tiden fått det jeg har..

[Moi 32]

Jeg fikk hissig candidainfeksjon da han var 6mnd. Fortsatte å legge han til i tre uker selvom det var så vondt at jeg trodde jeg skulle svime av hver gang.. Han har en helt vanvittig apetitt, og jeg slet med å få nok melk til han allerede fra 2mnds alder så det ble ekstremt mye skriking og økedager, så jeg tror kanskje ikke jeg hadde fortsatt helt til 1år uansett. Drømmen min var å amme til 2-3års alder, til vi begge var lei. Elsket å amme, og gråt masse da jeg måtte slutte...

[giggsi]

jenta mi ble tatt med keisersnitt i uke 27 og hun veide 630 gram.Det sier seg selv at hun da ikke kunne die.Jeg pumpet meg og hun fikk bare mm i 9 uker,men så måtte vi spe på da jeg ikke hadde nok.Nå er hun 5 mnd og jeg pumper fremdeles og legger henne til brystet,men hun vil ikke ta det.Skulle gjerne ha amma jeg,men slik ble det nå ikke.

Er ikke krise da,men er jo enklere å alltid ha maten klar istedenfor dette flaske styret.

[Stine fikk Ariana *19.08.07*]

Versla nektet plutselig å ta puppen. Var rundt fire mnd da d startet med nekt... Prøvde og prøvde men d ble for mye stress for oss begge. Begge gråt like mye. Hun ville kun ha på morgenen men etter hun var fyllt fem mnd ville hun ikke ha i d hele tatt. Så da hadde jeg ikke noe valg.

[Anonym bruker]

Er helt imponert over hvor inderlig alle prøver så godt de kan. Pumper seg i uker og måneder for å få gitt babyen noen dråper morsmelk!

Og så møter man, tross alt strev, mistenksomhet fra omgivelsene hvis man må innrømme at man ikke ammer lenger....

 

Tror langt de fleste gjør så godt de kan, og går det ikke så går det ikke, da gir man erstatning i stedet, og barnet er mett og fornøyd!

 

Tror jeg er over startkneika nå, og skal fortsette å amme så lenge småtten ønsker det, men er sannelig ikke sikker på hvor standhaftig jeg hadde vært hvis jeg hadde vært nødt til å pumpe meg i lange tider...

[Dunder]

Jeg ammer heller ikke, men pumper så mye som mulig. Jenta mi klarte ikke å få noe ut, og det ble bare skrik og mas. Jeg synes ikke det er så fryktelig sårt at jeg ikke fikk til amming, hadde hørt om at dette kunne skje, og tenkte som så at jeg prøver så godt jeg kan, og går det ikke så går det ikke.

 

Det jeg irriterer meg over er at alle oppfører seg som om dette må være en stor sorg for meg. Til og med fastlegen spurte meg på 6 ukers kontrollen om jeg ble deprimert fordi jeg ikke fikk til ammingen.. Synes det tar litt av. Er jo ikke verdens undergang, akkurat. Jeg gidder aldri å gi noen forklaring når folk spør - sier bare at jeg ikke ammer. Har fått noen rare blikk, men det driter jeg i.

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

det ER et utrolig stort ammepress her i Norge (fra sykehus og HS spesielt) og jeg er veldig glad for at jeg har kunne ammet snupp...

Han er 5.5 mnd og jeg opplever litt motsatt: Mange syns det er RART at jeg enda ammer han... Det er faktisk sant... Jeg syns dette til tider har vært slitsomt, føler at man hele tiden skal måtte forsvare seg hvorfor en enda ammer...

Og sånn er det sikkert med de som IKKE ammer: Folk spør hvorfor og vil ha forklaring...

Det er hver enkelt sitt valg om mna vil amme eller ikke...

Men husker jo i begynnelsen: ALLE spurte: får du til ammingen/har du nok melk////// osv osv... slitomt...

[mortil4vakre]

Hei HI

 

Jeg er HS og har faktisk IKKE ammet noen av de 4 barna mine stort mye. Grunnen til dette er at jeg har svært ømfintlig hud rundt brystknoppen, så jeg fikk sår og betennelse som aldri ville ha blitt leget om jeg skulle ha fortsatt og ammet. Alle mine 4 barn har fått morsmelk frem til de var 3 mnd, da mista jeg desverre melka.. Så det er min grunn!!

 

Hilsen HS

[Anonym bruker]

Hvor skal jeg starte; Det begynte med at hun ville ligge ved brystet mer eller mindre hele dögnet og sluttet med at hun fullstendig vegret å ta puppen (da var hun 10 uker!): Og disse ti ukene husker jeg nesten ingenting fra, var totalt okkupert av amming, först for at jeg ikke kunne legge henne fra meg i mer en 10 minutter av ganger för det var ny runde med amming og så for at jeg ikke fikk henne til å ta brystet. Både hun og jeg gråt og var gjennomsvette etter hver eneste ammingsstund!

[Anonym bruker]

1)Jeg ønsket å amme, virkelig. Og hadde nok melk! Men han stresset så vanvittig ved puppen, bare sugde i seg luft. Så han sov jo nesten aldri, dermed gikk jeg på en smell med altfor lite søvn. Mamma skulle passe han ei natt, og gi mme. Da var han helt rolig og sov lenge. Det å begynne med flaske var som å skru på en lysbryter. Plutselig var gutten min en solstråle, som smilte og var blid så mye! Og sov hele natta! Jeg pumpet meg en stund, men siden jeg var så utafor pga så lite søvn, klarte jeg ikke mange ukene med pumping. Måtte pumpe i over en time, og rakk ikke gjøre annet enn å pumpe, og å gi han melka. Det var en virkelig hard avgjørelse for meg, gråt masse, men vet nå at jeg valgte riktig.

2)Brystvortene mine er kjegle-formet, om du skjønner. Ikke noe å få tak i. Kanskje derfor han stresset også. Brukte brystskjold, men ville jo så gjerne klare det uten. Det gikk ikke.

3) Har hatt noe rart for meg helt siden jeg var liten. I garderober, og prøverom og sånn, har jeg alltid følt meg ekkel og "skitten" når jeg har kledd av meg. Følt at jeg må dekke meg til. Så jeg orket ikke tanken på å amme offentlig. Ble derfor sittende mye alene, og da ble jeg smårar. Slet så innmari med barseltårer etter fødselen, så det var ofte jeg satt på et eller annet rom og ammet, og bare gråt og gråt fordi jeg følte meg utenfor og alene. Selv om jeg er i et forhold og alt. Men de barseltårene er jo ikke alltid like logiske.

4) Komplekser for puppene mine.

5) Holdt på å bli tatt med i en bil da jeg var liten. En som spurte om jeg og noen venner skulle være med på en bensinstasjon og "kjøpe godteri." Heldigvis reddet pappa oss før vi ble med han. Det har også vært seksuelt misbruk i slekten min, som jeg ikke innså mens det pågikk, men ser det tydelig nå som jeg har blitt eldre. At det var ting som ikke stemte. Mens jeg ammet, kom ofte tankene på dette opp. De erfaringene gjorde det ikke så enkelt å amme. Var redd noen skulle komme inn og blir "fristet" til å gjøre noe sånt. Lite sannsynlig kanskje, men likevel.

 

Der har du mine grunner, i riktig rekkefølge. Første grunnen var største grunnen til at jeg ikke ammer lenger. Nr 2, 3, 4 og 5 var ikke hovedgrunn, men medvirkende faktorer til at jeg ikke klarte lenger.

[Anonym bruker]

Jeg ble veldig plaget, brystvortene sprakk og blødde, så amminga var grusom. Er litt bitter på jordmødrene som presset meg litt for mye..

[En til!]

Alvorlig laktoseintoleranse hos barnet vårt, hvilket innebærer at han ikke tåler morsmelken - uavhengig av hva jeg spiser. Han gikk så og si ikke opp i vekt første måneden, klarte ikke å ta opp næring fra morsmelken. Morsmelk inneholder mye laktose i seg selv. De fleste vokser det av seg, men innen den tid mister moren som oftest melken. Han får nå Nutramigen, som er en melke- og soyafri erstatning, fungerer kjempefint.

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Fordi jeg ville heller dra til Italia!

[BAcer med mirakel-jente :)]

Jeg mistet melken min

Jeg var i en VELDIG stressa situasjon som varte lenge. Prøvde iherdig med å fortsette å amme. Lillemor skrek, jeg grein.. Jeg pumpet, prøvde å slappe av.. men d gikk ikke Fikk ammet henne 3 mndr.

Kjenner også på det at folk forventer at folk skal amme, og nesten vil ha en forklaring på HVORFOR ikke jeg gjør det. (Er litt sånn selv, men det er fordi jeg synes de som faktisk HAR melk er heldige og burde amme..)

[Anonym bruker]

jeg har ikke bryster :-(

måtte fjerne de ved brystkreft

hadde aldri trodd vi skulle få barn i det hele tatt