Svigers klaging....

[Anonym bruker]

Huff jeg prøver å ikke klage så mye da vi som er her inne egentlig skal være overhappy over omstendighetene vi er i men jeg får gjøre som alle andre og skylde på hormoner

Vi har gitt klar beskjed til alle familie og venner at de får beskjed når fødselen er overstått fordi vi vil ikke bli nedringt eller finne 500 meldinger på telefonen fra folk som tror vi prioriterer å svare dem på meldinger under fødselen.. og ikke minst at personalet på barselavdelinga skal få mulighet til å gjøre jobben sin i stede for å svare på telefoner om hvordan det går med oss. Det har vært vanskelig å få svigermor til å forstå at vi tar ikke i mot besøk på sykehuset før vi er klare for det... tidligst et døgn etter fødsel og jeg vet at hun er truende til å komme trappende opp likevel (Hun er ufattelig opptatt av å alltid være den første på barselbesøk) Det tar henne over to timer å kjøre til sykehuset så om hun plutselig står der kommer det til å bli vanskelig å si at vi ikke tar i mot besøk. Likevel finner de på grunner til å ringe oss hver eneste dag så det er jo ingen mulighet at de ikke blir å vite når fødselen er i gang fordi vi ikke tar telefonen lenger.

Jeg pratet med henne i telefonen for en stund siden (ETTER at vi har gitt klar beskjed om ingen besøk før vi ønsker det selv!!!) og da sa jeg at dersom det går et par dager uten at vi svarer telefonen så skjønner de vel at noe er på gang. Da svarte hun: "ja men da hiver vi oss i bilen og kommer" Da svarte jeg bare kort: "Det gjør dere ikke!" Så endret hun samtaleemne og vi sa ikke mer om den saken. Hun har også sagt at vi er egoistiske med babyen da vi ikke vil ha besøk med en gang men de av helsepersonell jeg har snakket med har anbefalt meg å ta det rolig like etter fødselen og prioritere oss selv om babyen.

Er det så ufattelig vanskelig for henne å forstå?!! Vi har ikke satt barn til verden, gått gjennom svangerskap og fødsel for å underholde alle andre!!!!!!!!!!! Er det flere i samme situasjon som kanskje har et godt forslag?

[lucky3]

Jeg har også en overivrig svigermor som ikke tar hint og ikke engang klare meldinger. Jeg har blitt flinkere til å si klart fra om ting etterhvert, noe som ikke egentlig faller meg like lett alltid for jeg er redd for å såre noen og hun blir jo skikkelig snurt når jeg sier fra. Men mannen min - sønnen hennes - er litt for redd for å si fra selv om jeg har forlangt at han skal backe meg opp når det er ting vi to er enige om overfor svigermor. Og det hjelper kanskje om mannen din sier fra også?

 

Vi har fått dato for keisersnitt men ikke offentliggjort den ennå for da kommer hun til å planlegge både å passe unger og komme på sykehuset så raskt som mulig - så vi holder på å legge en slagplan før vi sier noe - det må iallefall sies veldig klart og tydelig - ikke så mye mer å gjøre enn det.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Vi kommer heller ikke til å si fra til andre når fødselen starter,dette fordi vi har lyst at ting skal skje litt i fred og ro og at vi som er mamman og pappan skal klare dette alene uten innblanding,(synes en fødsel er noe veldig privat og intimt)..og jeg kommer sikkert til å vere veldig nervøs og sånn også siden jeg er førstegangs,og ønsker derfor bare å dele dette med sambo til babyen har poppet ut,hehe:P

Første dagen på sykehuset skal vi ikke ha noe besøk,den første stunden er det kunn jeg,sambo og babyen. Noe lenger planlegger jeg ikke,det er umulig å vite på forhånd hvordan formen er etter fødselen,og hvor lenge vi blir på sykehuset og sånn,men jeg gidder uansett ikke noe "renning i dørene" fra morgen til kveld,kommer til å si klart ifra.

[Anonym bruker]

Ja det er ikke enkelt.. Han har forsøkt å si i fra. Det var han som tok opp med henne klart og tydelig at de får vente med å komme til vi sier at det er klart. Det ble mest munnhuggeri så det endte med at jeg satt og snakket med henne og forklarte at dette er en beskjed som alle rundt oss har fått og at for alt vi vet kan vi være i storform til å ta i mot besøk men at det er best å forberede folk på at de må være tålmodige og vente første dagen. Sambo har et veldig godt forhold til sin mor og det er jo vel og bra. Men jeg føler at han ikke forstår meg. Jeg har med vilje snakket om dette når vi har vært hos jordmor, der hun har backet meg opp på det jeg har sagt, men han tier alltid når det er noe for han vil ikke bli uvenn med noen. Dette har dessverre bare ført til at jeg går enda mer i forsvar mot svigermor og klager på henne over alt mulig.

Huff nei vi har det visst ganske likt på dette området... vi får bare bite det i minnet og ikke bli ei påtrengende og overkjørende svigermor selv en dag

[Anonym bruker]

HI her..

Ja jeg er helt enig. I verste fall så får svigertiger kjøre to timer tilbake igjen uten å se baby hvis hun ikke respekterer våre ønsker.. Nei nå var jeg stygg. Men det ER viktig å kjenne på hva man klarer og ikke klarer. Vi har i allefall gjort jobben med å si i fra på forhånd så de er forberedt så får vi ta resten som det kommer.

[Anonym bruker]

Min svigermor sier til sambo at han må ringe MED EN GANG det skjer noe,noe som irriterer meg veldig.

herregud,hvorfor skal det liksom vere en selfølge at vi skal ringe rundt og fortelle dette når fødselen starter?hvorfor er det en selfølge at vi skal dele det med folk?..hun må jo kunne tenke at dette er noe vi må få styre selv,og at det må bli opp til oss om vi vill fortelle det eller ikke..dessuten så er det jo ikke sønnen hennes som skal føde ,det er jeg (som hun faktisk ikke kjenner så godt enda)

[Anonym bruker]

HI her...

Helt enig! Arg!! Så godt at det ikke bare er jeg som irriterer meg over dette.

[Miaria.]

Ser for all del hva du mener... Å ja, det er jo viktig at man skal slappe av og bli kjent med den lille nye..

 

Men hadde ikke vi tatt tlf på 2 døgn, så vet jeg både min familie og sambo sin familie hadde blitt ganske så engstelig!!

Man vil jo bare vite om alt er bra/ har gått bra...

 

Har også folk som maser å ringer i hytt å pine, men har sagt at de skal alle få vite når bebi har kommet til verden...

Å for min del så må de som vil bare komme på besøk, men de har fått beskjed om å ringe eller sende melding først, sånn at de kan komme inn når det passer oss...Slik gjorde vi det sist, å det virka veldig fint.

 

Men tror nok i de aller fleste tilfeller er det bare snakk om utrooolig stolte besteforeldre som har kjempelyst å endelig få treffe barnebarnet!!

Så glemmer de nok dette med å roe seg ti hakk....

Å vi har nok også en liten pose med hormoner til overs som kan skape litt mer irritasjon enn vanlig;)

[Anonym bruker]

Kunne jo mesten tru det var min mor du skrev om!! For hun har ikke respekt for noen andre enn seg selv, og har en veldig selvektiv hukommelse. Det er utrolig irriterende, men noen mennesker er bare sånn.

[Anonym bruker]

Jeg var i akkurat samme situasjon når jeg skulle ha lillemann for 3 år siden. Svigerfamilien min var blitt enige om at når vi ringte og det var i gang skulle de dra til sykehuset med en gang. Der skulle de sitte å vente til jeg var ferdig med å føde. Gud, så stressa jeg var pga dette. Hadde mange diskusjoner med sambo omkring det, og etter mye pes så godtok svigers at vi skulle ringe når det startet, de skulle vente hjemme, og vi skulle ringe når det var over. Det som derimot skjedde når vi hadde komet oss på sykehuset og jeg lå i badekaret og riene begynte å bli temmelig vonde, da kom jordmor inn og sa det var noen på gangen som vi kjente...Jeg tenkte alle mulige stygge tanker akkurat da, sambo løp ut til de og kom tilbake. Gjett hvem det var? Jo, MIN mamma og pappa! Jeg trodde jeg skulle dø akkurat da. Pappa hadde ringt mamma når vi dro og gitt henne beskjed at nå drar vi oppover. Lillejenta vår trenger oss nå og vi må være der for henne hadde han sagt. Mamma i sin forfjamselse fikk ikke summet seg til å protestere, og jeg hadde jo ikke forventet at de skulle komme, så jeg hadde ikke tatt det opp med de før det startet heller. Så etter en stund i badekaret orket jeg ikke ligge der mer, og tenkte at jeg får gå å hilse på da i alle fall. Pappa var full av engstelse og sjuk av bekymring der han sto, mamma helt satt ut, og vi fikk sagt noen få ord før jeg merket riene kom. Sa bare at dette er ikke noe dere skal sitte her å vente på, for det tar lang tid osv. Jeg tror pappa skjønte det selv når han så meg, at de kunne ikke være der å vente eller at de kunne gjøre noe for oss. Jeg er hans eneste barn og han fikk ikke vært med på min fødsel når jeg ble født, så jeg tror ikke han helt skjønte hva som skjedde før han så meg og hvor vondt jeg hadde. Han gråt sine modige tårer og skjønte vel da at lillejenta hans måtte få gjøre dette alene og at det kom til å gå bra.

 

Det var jo litt smått pinlig da, siden jeg hadde mast hue full av sambo om at svigers fikk holde seg hjemme, men han tok det pent og vi lo litt av det midt i fødselen. Pappa og mamma kom jo ikke fordi de absolutt ville være der først og alt det, men fordi pappa var så bekymret og ikke helt skjønte tegninga (c:

[Anonym bruker]

herregud..

[Tante Bassa]

Jeg tror jeg hadde blitt veldi skuffet hvis ikke besteforeldre og annen familie hadde kommet på besøk etter fødselen. De kan komme akkurat når de måtte ønske for min del, er jo så stas å vise fram barnet. Jeg har født to ganger tidligere og syns det bare var hyggelig med besøk. Men har full respekt for de som ønsker å vente med dette.

[hanalb]

Må si meg enig i innlegget ovenfor. For meg er det helt naturlig at besteforeldrene kommer med en gang, og ville heller blitt veldig skuffet hvis de ikke dukket opp. Dette er mitt 3 barn og jeg vil så gjerne vise det frem til alle med en gang! Men vi er jo forskjellige og her blir det selvfølgelig opp til hver og en å si ifra om hvordan man vil ha det.

[Anonym bruker]

Jeg har dratt hjem tidlig alle gangene og da har dag 2 vært en besøksdag for di nærmeste.