Vil ikke ha hjelp til amming på sykehuset...

[Anonym bruker]

Får man ikke selv prøve å amme barnet etter det er født??? Jeg vil ikke ha en som "klår" meg på brystene for å "hjelpe" meg med ammingen...om jeg ikke skulle få det til selv-har jeg jo inget valg! MEN, man må vel ikke finne seg i det? Synes det høres litt ubehagelig ut...

[Anonym bruker]

Det der fikk jeg styre helt selv forrige gang. Bare man er åpne om hva man vil og ikke vil, så er det ingen som kommer og "klår" på deg hvis ikke du vil :-)

[Lillegulle<3]

Når jeg var på omvisning på sykehuset sa jeg akkurat dette til jordmora, og da sa hun at de gjerne ville vise deg stillinger og sånn for å forhindre at du ikke skulle bli sår osv... syns hun var ganske streng på at sånn måtte det være..

 

 

[*H*]

håhå tar de meg på puppa etter fødselen kommer jeg til å bite dem, hehe..

[GuriMalla - ♀♂♂]

Det er nok litt forskjellig praksis på dette. Men det er jo vi som bestemmer over kroppen vår så det er jo opp til oss selv å si i fra dersom noen går over grensen. Da min første ble født så viste jordmor meg kort og enkelt hvordan jeg skulle holde lillemor og da gikk ammingen av seg selv.

[Anonym bruker]

jeg skal ikke ha noe hjelp eller innblanding på dette området før jeg ber om det,enkelt og greit.

Det er jo faktisk ingen som trenger å finne seg i noe som helst,det er jo vår kropp,men kjempefint om de kan gi råd og sånn om du trenger hjelp,og VELGER å la andre blande seg inn:)

[lucky3]

Jeg er eg litt sjenert, men i en fødselssituasjon er det så mye annet som er i fokus at det hadde iallefall ikke jeg tid til å tenke på da. At de hjalp meg med å vise hvordan babyen skulle holde puppen syntes jeg faktisk var bare bra for det er faktisk ikke naturlig for alle å få det til uten videre - kommer vel an på hvordan brystene er og. Mine er litt store og ekstra tunge med mye melk og jeg gjorde det helt feil til å begynne med så brystet glapp ut av munnen til lille baby og gled ned på en måte - dermed fikk ikke babyen noe ut av brystvorta så det var greit å få litt hjelp - tenk så mange pupper de ser hver dag og for de er det jo bare et ønske om å hjelpe deg og baby for det er fantastisk fint å amme når man får det til:) Men sef se hva som blir naturlig for deg i den situasjonen .- de retter seg jo etter det.

[Anonym bruker]

noe jeg synes var irriterende når jeg var på omvisning på sykehuset var at der SKAL VI (tydeligvis) amme ungen rett etter fødselen,før vi gjør noe annet,og der tar de ikke ungen med seg ut for å veie/måle før den har fått pupp,

IDIOTISK!!...jeg skal uansett ikke ligge der med "brøa veltende frem" og prøve å amme for første gang med alle andre tilstede,(slik at de får sjekket om jeg gjør det rett,eller om de må "gripe inn" liksom) jeg har heller lyst til å stelle meg,og stelle ungen og sånn først...så etterpå da kan jeg sette meg ned i fred og ro og prøve å få til ammingen (uten innblanding)

herregud,må jo vere lov å puste ut etter fødselen først..

Jeg har i hvertfall null problemer med å fortelle hvor skapet skal stå,det er jeg som har født,jeg som er mamman,og jeg som bestemmer når det gjelder min egen kropp og babyen.

[Anonym bruker]

Du bestemmer over din kropp, det er helt klart. Det er lov til å ha tenkt igjennom på forhånd at man er klar for å si i fra når noen nærmer seg grensene dine.

 

Men når man ligger der med et helt nyfødt lite vesen som så gjerne vil ha mat og man ikke helt vet hvordan - så er det faktisk ganske fint at noen hjelper deg. Og det er ikke sikkert det er så lett å hjelpe deg uten å ta på puppen din.

 

På dette tidspunktet har du allerede vrengt ut hele underlivet foran en hel masse folk, så det er jo ikke helt umulig at dine grenser er litt annerledes enn de ellers pleier å være... :-)

 

Men altså, det er fint å være forberedt på å si i fra, men ikke bestem dere for mye på forhånd. Livet er ganske annerledes når du først ligger der!!!

[Anonym bruker]

hahahahahaha......til alle førstegangs... Slutt å legge så mange urealistiske planer!! Ta det som det kommer..jeg lover at dere kommer til å drite i allt dette når fødselen endelig kommer eller er overstått!!

 

Synes dere planlegger allt for mye... Det som skjer inne på føden er det ingen som kan styre..der skjer ting etter ditt og barnets beste!! Dere vet ikke hva slags fødsel dere får? Om dere i det hele tatt får ungen rett opp...det er MYE som kan skje så ikke bruk tiden deres på å tenke på sånne filleting!! Alle på sykehuset er erfarne mennesker som gjør dette hver eneste dag!!Synes dere skal vise de litt mer respekt å tillitt jeg!Og det at de tar på puppen din er en bagatell hvis det er eneste måten du får det til på...du driter vel i det så lenge barnet ditt får melk og du lærer det vel??Og når du aldri har ammet før så må dere ikke være så bedrevitende å ikke ønske hjelp..Det er gale måter å amme på også som vil gi barnet luftsmerter og for lite mat,dere vil vel ikke det??nei...se hva som skjer dere....... ta en ting om gangen!!!

[Gjest]

Jeg er førstegangs å vet så klart ikke så veldig mye om amming,derfor skal jeg ta imot all hjelp me takk.Men så klart så er det ingen som får "klå meg på puppa" akkurat,men om di hjelper litt til med å legge ungen til å sånt så skal ikke jeg motsette meg det!!Har jo aldri gjort det før så jeg kommer helt sikkert til å være veldig usikker om ikke det hele går på skinner av seg selv:)Noe jeg tviler sterkt på!!

[Anonym bruker]

Synes anonym 13:04 har et poeng...

 

Ikke planlegg for mye, ta det som det kommer. Kanskje får du amminga til på et blunk, kanskje ikke. Og kjenn på hvor grensa di går der og da. Den er kanskje helt annerledes enn den er akkurat nå...

 

Selv fikk jeg god hjelp noen timer etter fødselen. Noen dager etterpå var det ei anna som skulle "hjelpe". Jeg følte ikke at hun var til hjelp og sa til henne at hun stresset meg... Hun tok det helt fint. Så det går an å si ifra når det trengs. Din kropp eies nå engang av deg - og ingen andre.

 

Lykke til alle sammen!

[snart mor til 3]

halloen..ro nå ned anonym 13:04!

det er jo kjempeflott at de tenkter gjennom ting og tang før en fødsel...bedre det enn å komme til føden for så å bli sjokkert over hvordan ting er...

selv var det ikke snakk om noe amming rett etter fødselen min sist...først fikk jeg dusjet og ordnet meg mens de sydde med, og gjorde alt av mål og fiksing de skulle på guttungen...

veldig greit...

amming skjedde ikke før jeg var flyttet over til barsel..

hjelp fikk vi flust av..veldig greit,men veldig slitsomt...

når dagen er der og man har født ungen så forandrer alt seg uansett..hva man tenker og ikke tenker før fødselen har ingen ting å si..vi ender opp med å gjøre så godt vi kan uansett...

[Gjest]

...hehe...oki....er det en daglig prioritering du kommer til å gjøre, tror du? "Kan jo ikke amme, det er jo folk her, drit i om hun er sulten, jeg vil dusje og stelle meg først".

 

...lykke til

[Anonym bruker]

Såvidt jeg har forstått så er det gode grunner til at babyen legges til puppen med en gang etter fødsel.

 

Det jeg mener å ha fått med meg:

- Suging på brystvorta gjør at livmora starter å trekke seg sammen, sannsynligvis viktig for å minske blodtap??

- Ungen har godt av å få 'oppmuntret' sugerefleksen. De første 2 timene etter en normal fødsel kommer ungen til å være våken, for deretter å sove veldig mye de første døgnene, så all tid til å starte suging for å få igang melkeproduksjon og sammentrekning av livmor er viktig.

 

 

Helsepersonellet klår nok ikke på puppene våre for moro skyld....

[Anonym bruker]

på besøk fra 2 tri....

er så enig med deg!!! lå lenge på sykehuset med min første, siste uken på intensiven var det kun amme-øving. min gutt er født i uke 34 og var eldig gul, og var derfor trøtt..... var aldri våken lenge nok til å få spist eller orke å ta tak i puppen. tilslutt hadde alle pleiere der tatt på puppene mne, og det var igrunn ganske leit. i tillegg i påsyn av andre foreldre med babyer på intensiven. tilslutt nektet jeg. pumpet i massevis, og sa ifra at det var min unge, og ville jeg gi han flaske var det min greie!!!! fikk masse motbør, og de dømte opplegget ord og ned og mente jeg da aldri ville klare å amme han....men etter en uke hjemme i ro og mak syns jeg det var på tide....ungen var våken og sulten, og tok puppen. etter det var han amme-unge, og jeg var knall-stolt!!!!

så det går an å få det til selv. noen ganger trenger vi ro mer enn overdreven hjelp:)

lykke til:)

[Verdens peneste gutter er mine]

Ikke planlegg noe før babyen er ute sier jeg. Fikk erfare det fra sist at alt ikke kan planlegges, enn bør heller ta ting som det kommer. Og får enn ikke til amminga så tar enn i mot den hjelpa enn kan få. Ingen er verdens mester når enn får første ungen. Og ta i mot gode råd er å anbefale.

[Anonym bruker]

Jeg skal snart ha nr 2 og tar alt som det kommer. Ingenting av det jeg hadde "planlagt" eller "sett frem til" skjedde med nr en. Brukt lang tid på å få til ammingen pga at ble gul og slapp. Men ingen tok å klådde meg på puppene uten at de spurte først om de fikk lov å vise meg hvordan jeg skulle få han til ta tak.

Det er greit og tenke litt,men ikke legg for store planer for da blir ned turen så mye verre. Kan det meste om det, skulle gå hjemme til ungen omtrent kom ut også reise på sykehuset( 5 min) unna og få den og reise hjem så fort som mulig. Ingenting gikk slik, fikk sf og ble lagt inn og satt i gang, fikk ikke lov til å reise hjem tidlig pga høyt bt og gul unge g stor problemmer med amming. Gråt mange basel tårer, så må tar jeg det som det kommer også får vi se.

[Anonym bruker]

Tror nok de fleste førstegangs er glad for litt hjelp..og tro meg; det føles ikke som KLÅING på et sykehus.

 

Jeg vil derimot selv prøve å unngå å få hjelp, siden både min søster og jeg pådro oss gule stafylokokker på sykehuset med forrige baby. Regner med det kom fra pleierne på barsel...ikke altid hygienen står i høysete når de går fra pupp til pupp hele dagen.

[Guttemamma75]

Bare til informasjon til deg anonym 15:27, gule stafolykokker er en bakterie som de fleste av oss allerede har på huden vår.. Det trenger altså ikke være noe som pleierne på barsel har gitt deg, men du kan ha infisert deg selv... Skal ikke mer til enn åpne sår og at bakteriene kommer seg "nedi der" ved at du gnir på huden rundt og inn i såret.. Men, håndhygiene er selvsagt kjempeviktig på alle sykehus, og både pleiere og leger (de er forresten de som det er bevist slurver mest med håndvask) samt pasienter og pårørend har godt av å huske på å vaske seg før man tar i en liten nyfødt! Spriting er også like godt som håndvask og så blir man ikke så sår på hendene av det!!!

[Anonym bruker]

Åh, dere er rare:) Tenker dere virkelig så mye på dette?? Jeg er helt imponert! Jeg har tilgode å møte noen på sykehus i fødesituasjon som ikke vil meg vel, enten de ser etter om lille har den rette teknikken eller passer på at jeg har kontrollen selv. Dette er jobben deres, damer! Må ikke planlegge alt ned i mindste detalj som enkelte av dere tydligvis gjør. Dere kan umulig oppleve mye kult når atl blir planlagt???

[Anonym bruker]

tro meg, dette tenker du ikke på når ungen er ute...

og det er viktig at ungen får pupp så fort dette lar seg gjøre om du ønsker å amme...

 

men du kan ta dettte opp med jordmor og si at du ønsker å prøve alene sammen med bare samboer eller en du føler deg vel med...

så kan sambo hente jordmor om du da skulle trenge hjelp..

 

men er veldig viktig å få en god rutine på dette med amming fra første gang... jeg kommer ikke til å si nei til hjelp denne gangen... skulle ikke gjort det sist... ødela mye for meg det..

 

dessuten ammet jeg da mens jeg ble sydd, og syns det det var greit.. jordmor var opptatt med sitt samtidig som jeg kunne spørre henne...

[lidolin]

Sikkert mye sykehuspersonell som elsker å klå svette, blodige, stinkende på puppene. Er nok lyspunktet i hverdagen, det.

[Anonym bruker]

Ja, er ikke det utrolig at du *må* amme babyen før dere er stelt!??

 

Du har ikke tenkt på at det er en grunn til denne praksisen? At det skal være for barnets og ditt beste..?

Ta nå og lån deg noen bøker om fødsel og amming, så får du kanskje forståelse for det.

 

Jeg kan fortelle litt om hvordan jeg opplevde det som førstegangs; etter 6-7 timer i fødsel og nesten 1 time med pressrier var jeg virkelig lettet over å få ungen ut. Jeg følte meg litt omtåket pga lystgassen og var sliten og utmattet. Småen var livløs da han kom ut, men de fikk fort liv i han og la han opp på magen min. Slik lå han mens jeg fikk ut morkaka og ble sydd. Deretter la vi oss til rette slik at han kunne finne brystet, og barnepleieren ga meg noen tips om hvordan det burde gjøres.

 

Etterpå ble han badet av pappaen, og jeg gikk å dusjet. Men det var et ork å gå til dusjen, jeg var litt ustødig gitt.

 

De neste dagene tok jeg imot all mulig hjelp for å få amminga rett. Jeg hadde allerede 3 venninner som slet med ammeproblemer, og jeg hadde lite lyst til å plages slik som dem.

 

Hvis ungen suger seg fast "feil", skal jeg si du får vondt! De er utrolig sterke i gommene! Så mange små tips fra folk som jobber med dette kan få stor betydning for hvordan barseltiden blir når du kommer hjem.

[Anonym bruker]

Ehm, jeg har overhodet IKKE komplekser over brystene mine-så det har ingenting med det å gjøre. Og som jeg skrev-om jeg MÅ ha hjelp, MÅ jeg også bite i det sure eplet.

Poenget var liksom at jeg helst vil være i fred når jeg prøver meg på dette..har seriøst ikke komplekser med noe ang kroppen min, men det føles bare privat. Vil ikke at jordmødre/sykesøstre bare "skal ta seg til rette" når det gjelder det å klå her og der...hørt litt mange historier så lurte på om det ville virke frekt om jeg evt sier i fra hvis jeg synes det er vemmelig...

Jeg planlegger ingenting, men har mine egne ønsker i forhold til sykehus-oppholdet-det er jo jeg som skal ligge der, må få lov til å styre noe selv vel??

 

HI.