Det går an...

[Anonym bruker]

Jeg har vært alene i litt over ett år med jentene mine og fy søren så jeg har slitt med den forbaskade kjærlighetssorgen. Jeg har grått hver eneste dag og angret fra dag en da jeg kastet han på dør.

Vi gikk fra hverandre av forskjellige grunner men hovedgrunnen for min del var at jeg hadde møtt veggen og følte jeg ikke fikk støtte fra han som burde støttet meg.

Vi har vært gode venner men aldri noe mer enn det. Jeg var så sikker på at vår tid var over for alltid men klarte ikke å gi slipp.

For en tid tilbake fikk jeg en skikkelig følelse på at det lå noe i luften mellom oss... og jeg hadde rett.

Jeg tok mot til meg og ringte han. Sa rett ut hvordan jeg hadde det og hvordan jeg hadde hatt det siden han flyttet. At jeg savnet han og ville gjøre alt som sto i min makt for å få han tilbake igjen.

Vi har en lang vei å gå men vi er begge villig til å gi det ett forsøk.

Så nå starter vi på nytt med blanke ark og satser det vi har for å få ett nytt og bedre liv sammen.

Så det går faktisk an... selv etter over ett år.

[nickoline og supermann]

Var akkurat en sånn historie jeg ville høre...... - Det er det vi håper på også.

 

Lykke til. Håper kjærligheten vinner til slutt.