Noen som har erfaring med katter og beibi?

[Beibifot er blitt Storebror]

Har to døds deilige katter på ca 5 og 9 år. Di er "våre barn" kan en si, og har ALLTID fått det som di vil. Mat,kos,lek, ut å inn når di vil. Elsker jo selvfølgelig å ligge i senga vår, dette har vært lov fram til for ca 1mnd siden, der vi nå aktivt går inn for å avvende dem for steder der barnet skal være når det blir født. Er litt usikker på hvordan mine søte små vil ta denne helomvendingen, fra å være 1ste prio til annen rekke. Der jeg som matmor og ellers vil få det travelt opptatt med alt annet enn å dille med kattene. Han katten på 9 er stille og rolig av seg, ikke kravstor en plass. Han tror jeg det skal gå rimelig greit med. Men hu katta.....er så "gullungen" i følge hennes øyne. Tror hu e dronningen, men dog lydig hun oxo. Har alltid følgt etter meg hvor enn og hva jeg gjør. Hoppe opp på bordet når vi spiser, aldri vært lov men gjør det av og til. Stopper i trappene og venter, skummelt for jeg holder på å tryner. Går veldig plagsomt i veien i beina på meg.

 

Er det noen der ute som vet hvordan deres katter/dyr reagerte på å få beibi i hus??

[frupingu]

Har 2 katter selv, å venter baby i juli. Hvis du bruker litt tid på dem når barnet sover, så går det nok helt greit. Litt sjalu kan dem nok bli, men du må huske å bruke tid på kattene også.

[Anonym bruker]

vi hadde katter før vi fikk unger og de var bebiene våre da, måtte være litt strengere når den første ungen kom til verden. og de fikk aldri sove i barne sengen, vognen eller noen av hvile plassen til ungen. vi hadde nett over vognen, sengen, men de fikk kos og stell når jeg hadde tid på dagen og hele kvelden etter ungen hadde lagt seg. med nr to var vi litt mer avslappet og vi brukte nett over seng og vogn. ellers fikk de ligge hvor de ville. men nå var både vi og kattene litt mer vant til å ha små rollinger i huset. kattene lå på gulvet sammen med smårampene og lot de få kose og føle den bløte pelsen sin når de ville. av og til måtte vi faktisk flytte unna pusene når de lå på gulvet i fare for at de skulle miste all pels og værhår samt øre og hale. nå venter vi nr tre og de to andre bruker mye tid på kattene våre på dagen. vi har flyttet til by så de får ikke lengre være ute, men har egen plass hvor ungene ikke får røre de. når de ligger der så skal de ligge i fred, men de elsker å omgås ungene og ungene dem. ikke er de noe voldsomt i leken med pusene, ikke er de slemme heller. jeg er glad de har noen å ha omsorg og vennskap med uten oss voksne og andre barn. kos dere!!!

[Ceppi *På Overtid*]

Jeg har en katt som var "ungen" hjemme før jeg fikk datteren min (nå 5 år siden, katta er 10) ) Katten var veeeeldig nysgjerrig på dette lille, bråkete vestenet som plutselig tok all min tid og oppmerksomhet, men jeg inkluderte ham(katten) i det meste og lot han bli "kjent" med den lille. I dag er barn og katt beste venner og han har aldri så mye som gitt henne et lite klor. Lykke til )

[Anonym bruker]

min vakre gode gråpus ble aldeles gal da sønnen vår ble født. hun beit alle som prøvde å klappe henne, og da hun fikk unger selv bare stakk hun av i to dager og jeg måtte mate hennes babyer oxo med sprøyte... det var et styr kan du si.... tror hun ble ustabil av ikke å få min fulle og hele oppmerksomhet.... jeg valgte å avlive henne. gråt i timesvis, men var redd hun skulle angripe ungen om jeg ikke fulgte godt nok med.

kattungene fikk nye hjem. har veldig lyst på ny katt nå... som er vant til å være nest viktigst...