noen som vil synse litt med meg???

[Anonym bruker]

Dette er litt komplisert og langt, et problem som jeg ikke helt vet enda om er en realitet, men sjansen er forferdelig stor!!!!

 

Får begynne med begynnelsen....

Har blitt gravid 3 ganger på pp, 1 gang prov abort pga jeg gikk på diverse medisiner som ikke var bra for fosteret. 2 og 3 gang fikk jeg friske barn. konklusjon: pp funker ikke som prev for meg, blir jo bare gravid og fryktelig deprimert.

Nå er forholdet mellom meg og bf ikke bra for tiden og vi har pratet om å gå fra hverandre. Vi er kjempe gladd i hveranddre, men klarer ikke bo sammen virker det som. Etter siste mann har vi brukt kondom som prev. Men nå når vi har tenkt på å flytte fra hverandre så måtte jo kondomen sprekke 1-2 dager etter eggløsning.

Ringte til legen min tenkte jeg kanskje kunne ta angre pille, men fikk til svar at siden jeg ikke kunne bruke pp som prev så skal jeg ikke ta angre pillen heller.

Litt mer bakgrunn... Jeg er til utredning for ME (kronisk utmattelse syndrom), hvis det er dette jeg har så er jeg ikke alvorlig rammet. Klarer (uansett diagnose) å få tingenge til å gå rundt, så lenge jeg bare har barna, hus og hjem å ta meg av, og begrenser meg mtp besøke og gå turer. Og jeg kan ikke jobbe, uten å bli sengeliggene. Blir mest sannsynlig uføre snart.

 

Så hva gjør jeg nå om jeg er gravid? Blir alene med 3 barn på under 4 år, eller tar abort? Prøver en siste gang med bf og kanskje på sikt bli alene med 3 barn?

Tror ærligtalt ikke vi noen gang vil kunne klare å bo sammen, men vi er jo vanvittig glad i hverandre. Selv om ikke det er poenget.

Vil jeg klare å ta meg av 3 barn på under 4 år?!?

Å ta abort 1 gangen var grusomt, ikke fysisk, men psykisk. Og jeg tenker fremdelses på at jeg skulle ha et barn til, samtidig soom jeg vet at jeg gjorde det rette. "Barnet" ville ikke fått et verdig liv.

 

Noen tanker??

 

 

[Anonym bruker]

Jeg leste engang om noen som ikke klarte å BO sammen.

Alt annet var fint, de var glad i hverandre osv.

Hvis jeg har forstått deg rett er det ikke mannen du har imot, dere kan bare ikke bo sammen?

 

De jeg leste om fortsatte hvertfall forholdet, hadde barn osv, men bodde i hvert sitt hus - vegg i vegg.

 

Hvis jeg skjønte problemet ditt rett, kunne kanskje det være noe å vurdere? Man trenger jo ikke slutte å være sammen, bare fordi om man ikke klarer å dele bolig..

 

Eller?

[Anonym bruker]

Aller først må du jo finne ut om du er gravid, ikke ta sorgen på forskudd!! Helt ærlig, så hadde ikke jeg villet å dra enda et barn inn i et ustabilt forhold! Med sykdommen din er det ikke sikkert du er fysisk i stand til å være alene med 3 barn under 4 år.. Ta hensyn til helsa di og de barna du allerede har Du har tydeligvis ikke problemer med å bli gravid, så kanskje dere skulle vente med flere barn til forholdet er i orden igjen?

[malingus]

Skulle det nå vise seg at du er gravid, kunne du jo heller adoptert det bort i stede for å drepe det? Garantert noen som ønsker seg en liten gutt eller jente, som vil ha h*n!

Men ta nå ikke sorgene på forskudd! Alt ordner seg nok!