Noen andre stemødre her? :)

[FrøkenKnallkul]

Jeg er stemor (huff, liker ikke det ordet der) til to jenter på 4 og 11 år. De er her hos oss på "normalt" samvær. For meg er det naturlig at det av og til blir snakk om moren deres når de er her, er ikke naturlig om de aldri skal få lov til å snakke om henne. Hjemme hos dem er vi (mannen min, jeg og vårt felles barn) et ikke-tema, ungene får ikke lov av mor til å snakke om oss.

 

I det siste har det imidlertid begynt å irritere meg litt at eldstejenta stadig kommer med kommentarer om moren og ting de brukte å gjøre sammen når mor og far var sammen. Spesielt når vi gjør hyggelige familieting sammen, går søndagsturer osv. Mannen min er heller ikke spesielt interessert i at x`en skal være et stort tema, da hun oppfører seg svært dårlig mot oss. Så det blir til at vi kamuflerer vår irritasjon og jatter med når dattera snakker om mamma ditt og mamma datt.

 

Da jeg gikk gravid sammenlignet hun til stadighet meg med moren og fortalte hvor stor mage hun hadde, hvordan fødselen var osv. Jeg bet i meg alt dette, men det var egentlig ganske vondt for meg.

 

Kan vi "irettesette" en 12 år gammel jente på disse tingene? Eller skal hun få snakke så mye hun vil og om hva hun vil når det gjelder moren sin?

[Storebror & Lillesøster]

Er stemamma selv til ei på 9 og ting er ikke alltid enkelt nei,men jeg gjør som deg kamuflerer irritasjonen og til slutt sprekker jeg og tømmer det over mannen min,moren er ikke særlig medgjørlig og vi er veldig ulike når det gjelder regler/rutiner,så vi har bare måtte lage våre regler når hun er her så får hun gjøre som hun vill hjemme hos moren,der har di det veldig fritt og det merkes på ungen at hun er utrygg,er vel litt av grunnen til av jeg biter ting i meg fordi jeg er redd for at hun skal,bli lei seg eller noe.

 

Men her har vi leggetider,og spisetider,og slike enkle husregler som jeg mener er normalt,syntes at hun skal legge seg kl 8.30 når det er skole,men ofte er ikke moren hjemme så vi får levert henne før da,og da skal hun gjøre lekser,legger seg sikkert når hun vil,syntes ikke dette er holdbart men det er ikke min sak så jeg holder kjeft,har sagt det til mannen da.

 

Hun har kommer for og ligge hos oss når moren skal avsted,midt i uka,kvart på 10,ikke spist kvelds og ikke gort lekser,da blir jeg forbanna,men hva kan man gjøre,ikke mye når moren syntes det er helt ok.

 

Men det er et vnskelig tema og si at hun ikke kan snakke om sin mor,men vet du hvorfor hun gjør det?

Sjalu eller noe?

Bare overse det så slutter hun kanskje og hvis det ikke går over og det går ut over deg så si ifra.

 

Mange mener nok at det er feil,men man skal ikke ofre seg selv for dem,ogjeg vet hvordan det kjennes og det går ut over psyken og da har man det ikke bra sammen,da er det bedre og ordne opp slik at alle kan ha det bra.

[FrøkenKnallkul]

Det er akkurat slik det er her også. Jeg skjuler irritasjonen min og lar alt gå ut over mannen min tilslutt (må få utløp for frustrasjonen innimellom). Dette gjør jo at det blir dårlig stemning mellom oss, selv om han forstår meg og forsåvidt er enig.

 

Det er ikke enkelt nei. Tror rett og slett at hun snakker om moren sin her pga at hun føler seg trygg hos oss og ikke får kjeft. Opplever ikke at hun er sjalu på meg i det hele tatt, hun sier stadig at hun håper at jeg og pappan skal gifte oss snart og at vi passer så godt sammen. Hun tenker nok rett og slett ikke på at det kan være vondt for meg å høre om moren i tide og utide.

 

Men det går ut over psyken min ja. Jeg har tenkt mye i det siste og kommet frem til at det eneste som gjør meg 100% lykkelig er å være sammen med mannen min og vårt felles barn. Jeg er kjempeglad i de to andre barna også, men all "støyen" rundt gjør alt så vanskelig.

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Når blei det slutt mellom foreldrene? Har hun fått snakka ut med noen om det at mor og far gikk fra hverandre? Med tanke på at hun ikke får snakka om dette med moren sin så er det vel naturlig at alt kommer ut hos dere.

[FrøkenKnallkul]

Foreldrene hennes hadde et til og fra forhold fra før hun ble født til det ble slutt for ca 3 år siden. De bodde kun sammen 1 års tid i forbindelse med at moren ble gravid med lillesøsteren (de skulle da prøve å være sammen, men det gikk ikke). Ca 1 år etter at foreldrene gjorde det slutt -igjen- ble faren sammen med meg.

 

Så hun har nok hatt en rotete og utrygg oppvekst i og med at foreldrene ikke har vært voksne nok til å ta en avgjørelse på enten å være sammen eller ikke å være sammen.

 

Merket med en gang etter at jeg kom inn i livet hennes at hun virkelig har et stort behov for faste og trygge rammer. Jeg hadde kun vært sammen med pappaen i 2 mnd da hun spurte om ikke vi skulle gifte oss snart.

 

På grunn av at hun har hatt det på denne måten så og si hele livet, forsøker jeg å godta det meste og la hennes behov og følelser komme fremfor mine. Men det er ikke bare enkelt. Tror nok det er meg hun har fått snakket mest med av alle personer i verden når det gjelder foreldrenes forhold og brudd.

[Patetica fåkksi]

Jeg syns en 11-12aaring burde faa snakke saa mye hun vil om mamman sin, og om foreldrene da de var sammen, det er ganske tydelig at hun ikke kan snakke med noen andre om dette. Vis heller at du hörer paa henne i stedet for aa synke ned paa samme nivaa som moren, og forby visse temaer.

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Stakkars barn...tror det er svært viktig at hun får noen å snakke med om alt dette her!