Lagt ut fr krangle: "Jeg sliter sånn om dagen"

[Sjokoladekaka]

Jeg sliter sånn om dagen (kan noen legge ut denne på skravle for meg?) 00:13 17.03.2008

Kan noen legge ut dette på skravle for meg?

 

Jeg sliter virkelig om dagen. Går hjemme med lille på fem mnd, sambo jobber. Det er han som forsørger oss (jeg var lærling da jeg gikk ut i perm, og det blir man ikke rik av). Han betaler husleie, mesteparten av maten osv. Han har fraskrevet seg alt ansvar for husarbeid og lille, så det er det jeg som må ta meg av siden jeg har "fri".

 

Føler at jeg ikke har noen grunn til å stå opp om morgenen lenger, jeg er så trist hele tiden :-( Jeg kjenner ikke igjen min egen kropp ettergraviditeten, full av løs hud, strekkmerker og faenskap. Og jeg fatter ikke hvordan sambo orker å ta i meg en gang. Selvtilliten er helt på bunn, er bare såvidt jeg orker å se meg i speilet.

 

Og så er jeg konstant sliten og trøtt, all min energi går med til amming, ta meg av lille og husarbeid og å lage middag. Jeg gjør aldri noe jeg har lyst til lenger. Lille nekter å ta flaske og jeg klarer ikke å pumpe meg, så jeg kn se langt etter en barnevakt eller at sambo tar lille en kveld f.eks.

Dagene mine er helt like hver dag og jeg blir bare slappere og slappere og humøret synker. Sambo hjelper ikke til i det hele tatt hjemme, så når jeg ikke har energi til å ghøre husarbeid så ser det ut som et helvete her :-( og det klager han på, og jeg føler meg fullstendig misslykka som menneske.

 

For noen dager siden så oppdaget jeg også at han ser MYE på porno både på dataen og på tlf, og at han har profiler på forskjellige sjekke/flørtesider på nettet, både norske og engelske. En av profilene betaler han 1000 kr i halvåret for å ha, så det må jo tydeligvis være viktig for han. Pornoen kunne jeg leve med, men kontaktsider?

Der sank selvtilliten min mange hakk til. Skjønner egentlig at han søker seg til andre, så jævlig som jeg ser ut etter fødselen... Men det gjør så vondt! Har vært på gråten i hele dag, men jeg har ikke konfrontert ham...

 

Føler at alt bare er trist og leit for tiden, jeg har ikke lyst til å stå opp om morgenen, og hele dagen går jeg bare og gleder meg til kvelden etter at lille har sovna så jeg får en time for meg selv før jeg legger meg.

 

Mistrives også her vi bor, har bodd her i 4 måneder men sambo nekter å flytte igjen pga alt styret. Jeg har aldri vantrivdes så mye som jeg gjør her... Jeg kjenner ingen her, var på barselgruppe men det var ikke noe for meg. Er bare utlendinger her og de er enten utgamle eller så prater de ikke norsk. Ingen på min alder.

 

Uff, dette ble langt, men jeg har det ikke så bra for tiden så jeg trengte å få det ut. Jeg hater livet mitt. Alt virker så meningsløst, ofte har jeg bare lyst til å gi opp alt og bare forsvinne.

 

Noen som har vært i samme situasjon og/ eller har noen tips og råd til hvordan man kan se litt lysere på livet hadde jeg blitt veldig glad :-)

 

Anonym