Det måtte jo bare skje...

[*Kristin25Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒskrållan*]

Det måtte jo bare skje.... Jeg er så utrolig lei meg, mest for at jeg ikke kan klare å se gleden i att ei av mine beste venninner skal ha bebis... Jeg vil väre glad men jeg kjenner det bare trist og tomt... Huff! Skikkelig typisk at det ikke var planlagt heller...

 

Hvorfor skal alle bi gravide og bare ikke vi!!!!

 

Måtte bare få det ut..

[Otilia *FØDEKLAR* ♡]

Jeg skjønner deg veldig godt. Har det på samme måte selv.. Det er veeldig kjedelig.

[maria isabell]

urettferdig..du må prøve å være glad,ellers sårer du vennia di mye...når det er sagt prøvde tanta mi å få barn i 10 år...alle søskene hennar og søskene til mannen hennar fekk mangen barn i den perioden..var fælt,vi kvidde oss med å fortelle det hver gang..plutselig etter å å gitt opp vart hun naturlig gravid..etter 10 år..snakk om overraskelse:) et anna vennerpar prøvde 10 år og tilslutt fekk de trillinger naturligt:) ville bare prøve å oppmuntre deg og adopsjon er jo likestilt med biologiske barn:) har ikke personlig erfart hva du opplever men har sett på folk eg er glad i, hva de har gjennomgått og det har skjært meg i hjertet...kan bare tenke meg hvor tøfft det må være...

[lillemirakel!!]

hadde det på akkurat samme måten, bare i min situasjon var det skikkelig baby-boom i vennegjengen!

Typisk når jeg begynte å snakke om at vi prøvde og at det tok så lang tid...så kom den ene etter den andre og sa de var gravide, faktisk 3 av mine beste venninner:-)

Ble jo glad...men tenkte det samme som deg. Så skjedde det for oss også da!

Akkurat da jeg faktisk hadde slått meg til ro med at det bare fikk ta den tid det trengte- og at vi kunne se det postitive i det og heller bruke "vente"tiden på å reise , sove lenge og drikke oss fulle:-))

 

Nå er jeg også gravid- etter 1,5 år med prøving. Lykke til:-)

[Gjest]

Huff, skjønner godt at dette er vanskelig. For dere begge to faktisk.. Har selv vært den gravide venninna og det var ikke så lett det heller.

 

Håper virkelig dere har hellet med dere snart også!! *klem*

[kattepusen_87]

jeg fårstår deg... jeg har ikke hatt det problemet i å ikke bli gravid er nå gravid med mitt andre barn. men har flere venner såm har hatt det samme problemet... de har prøvd alt i å bli gravid uten å lykkess. tanta og onkelen min prøvde i 10 år uten å lyktesss. mens moren min ble gravid under 2 uker uten p pillen.... det er ingen ting man kan gjøre med.. å du må ikke gjøre den feilen i å sammenligne deg med andre kvinner... vi er alle fårskjellige individer... jeg har blitt gravid 3 ganger.. men mitt andre snart fullførte svangerskap... det mange gjør feil er att de stresser om å bli gravide... da blir man bare stresset åver att man ikke blir gravid... og det er en stor påskjenning fårr kroppen såm får kroppen din i ubalanse... ikke stress i å bli gravid... bar nyt det med partnern din mens dere prøver å bli det... vet att ting er uretfærdig... jeg vart gravid to ganger med p-piller og en denne gangen var vi bare domme og ufårsiktige rett etter jeg mistet ungen... og jeg var veldig redd fårr at det samme skulle she denne gangen å..... men vist du are lar dagene gå og ikke stresser i å bli gravid, men heller ha tanken att før eller senere vil det skje... stressing er værken bra fårr den såm er eller såm prøver å bli gravid... og ta det med ro...... det går også ann å snakke med fastlegen sin vist man planlegger i å bli gravid... de vet jo alt om vilke sykdommer o.l.... de kan også hjelpe under prosessen....

mitt råd til deg er og ta en dag av gangen... du/dere kommer til å lykkes til slutt.... og vist univærset ikke har det i kårtene att man ikke skal bli gravid så er det jo mange nydelige barn i værden såm trenger fåreldre såm kan elske dæm slik såm de fårtjener...

 

all hell og lykke

[TrustNoOne (but Me)]

HI, du høres ut som en av mine venninner. Og hun har gått fra å være potensiell fadder til ei jeg ikke bruker mer tid på. Jeg ble gravid uten å ha planlagt det, og trengte sånn sett støtte, for dette var ikke noe ønske fra min side....istedet har hun blitt sjalu og kalt meg utakknemlig. Det er da for søren ikke din venninnes feil at det ikke har klaffet for deg og sambo ennå! Hvorfor i all verden skal det gå ut over henne?? Og forventer du at hun skal stille opp for deg når du en gang blir gravid? Goes around comes around.

[*Kristin25Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒskrållan*]

jeg synes du skal lese det jeg skriver en gang til... jeg sier at jeg VIL glede meg over det... jeg har ikke på noen måte oppfört meg sjalu eller sagt at hun er utakknemlig... Så ikke sammenlign meg med din venninne. Jeg ville aldri under noen omstendigheter oppfört meg som din venninne har gjort...

[*Kristin25Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒskrållan*]

å ja så må jeg si at jeg la ikke ut dette innlegget i vrede, men det föes noen ganger som om at det er bedre å si det til noen enn å holde det inni seg... Jeg gleder meg masse til å se henne bli mamma..

[Gjest]

Jeg håper du klarer å snakke med din venninne om dette, for dette er helt sikkert ikke lett for noen av dere.. Min venninne spurte lite om garviditeten og var lite innvolvert, men siden jeg visst hvorfor var det litt lettere å takle. og jeg visste at hadde jeg er dårlig gravid dag var ikke hun den rette å klage til. Tror det er litt lurt å prøve å sette seg inn i hverandres situasjon og ta hensyn..

[maria isabell]

viss du klarer å glede deg på hennes vegne er har du et stort hjerte,ikke lett..tanta mi klarte det samme,men trur hu måtte kjempe litt med seg selv..særlig når søstera til broren fekk 5 barn på de 10 årene hu prøvde å få et og ikke klarte det...dere får barn en gang..det er 18 måter å få barn på

[simba>>>3gutter]

Vi holdt på i over to år med å bli gravide begge gangene, vi snakket om det med venner at nå skal vi prøve og virket som om alle synes det var en god ide og så satte de i gang. Og de fleste ble gravide med engang og fikk barn før vi fikk det til.

Må helt ærlig si at jeg fikk ett lite stikk i magen og ble litt misunnelig, men gledet meg vær gang det komme ett nytt barn i venne flokken. Har etterhvert fått ei ny venninne som også slett med å få barn og vi har snakket mye om dette og fått delt en del følelser og tanker rundt det. Vi ble begge oppfordret av legen til å gå hjem og ta det med ro og tenke minst mulig på det så skulle det nok skje noe og gjorde det ikke innen en vist tid skulle vi få komme til utredning på riksen for å finne ut hvorfor. Da satt det, for da slappet vi av og viste at nå var det noe på gang som skulle hjelpe oss. Ikke lett og ikke prøve å fokusere på å få til.

Må bare ta med en ting til som vi ler godt av.

Har en kollega som ikke ble gravid etter 2 år, hun tok tempen og gjorde alt riktig og hadde sex til riktig tidspunkt og masse ellers også, men en dag ble mannen sint og sa at han følte seg voldtatt. Han hadde ikke noe glede av sexen lenger, den handlet bare om å bli gravid, Han gav da beskjed om at fra nå skulle de ha sex når de hadde lyst og ikke når de måtte pga av eggløsningen og alt det derre. To mnd etterpå hun gravid. Hun ler godt av det i dag og er glad for at mannen satte foten ned og sa at nok er nok.

 

Det ble litt knotete men håper der skjønner hva jeg mener.

Prøv og ta det med ro og ikke stress.

 

[Lita tulle & stor gutt <3]

Huff, skjønner deg så altfor godt.. Har vært litt på samme viset her også, søstra mi har prøvd i flere år, men null flaks.. Så kommer jeg og spira sitter på første forsøket.. Har slitt veldig med samvittigheten ifht dette, og synes bare det er så jævlig urettferdig!!! Og hun sier jo hun er glad på våre vegne, men har litt vanskelig for å vise det innimellom. Og det skjønner jeg jo godt, hadde sikkert følt det på samma viset selv..

 

 

Krysser bare fingrene for alle dere prøvere der ute!! Håper virkelig at lovverket endrer seg, så at alle som er avhengige av IVF kan få hjelp til å hente ut det som er friskt og brukbart, uten å måtte slite seg gjennom mange forsøk i uvisshet om hva utfallet kan bli..

[*Bluberrypai*og 3 prinsesser=)]

Skjønner godt hvor vondt det er for deg=( Det er sikkert veldig vondt for venninen din om hun vet at du sliter.

 

Jeg er på samme side som venninen din, jeg er gravid med nummer 3, venninen min sliter med nummer to. Vet at det er vondt for henne at hun ikke blir gravid, og sikkert ikke lett å se den voksende magen min. Det er vondt for meg og, skulle vilje bytte med henne noen ganger, så at det var hun som var gravid og ikke jeg. Har sagt til henne at jeg forventer ikke at hun til enhver tid er glad for at jeg er blitt gravid. Vet jo uansett at hun på en måte er glad for min skyld=)

 

Ønsker deg lykke til med babylagingen