Om å behandle barna sine forskjellig..

[Queen_of_the_road*2_gull]

Mamma er en kjempe snill mamma. Og har bare gode minner fra barndommen.

Jeg flyttet hjemmefra som 16 åring, og har klart meg selv siden. (med hjelp fra sambo i starten, har alltid hatt felles økonomi)

Søstra mi flyttet først på hybel, også som 16 åring, for så å flytte sammen med typen som 17 åring.

Både hun og jeg fikk borteboer stipend, så vi har stillt likt sånn.

Nå er hun 18.

Mamma handler klær og sko til henne, betaler frisørtimer, betaler for henne når vi er på kafé, hjelper til å betale på husleie/strøm osv osv...

Jeg for min del sitter på sidelinjen, og må betale alt selv....

Nå jobber jo jeg da, eller i allefall til vanlig, perm akkurat nå da... Men jeg måtte jo betale for klær, sko, frisør, kafé, osv osv selv.. Ikke har hun betalt noe når det gjelder hus/strøm heller siden jeg flyttet..

Syns dette er grov forskjels behandling jeg da... Og det sårer meg at hun gjør så mye ekstra for søsteren min, men ikke for meg... :-/

Men jeg får meg liksom ikke til å si noe heller... Bare svelger klumpen og later som ingenting...

Men jeg vet i allefall at mine barn skal få så lik behandling som mulig.

[Gjest]

Slikt er aldri godt å oppleve. Det kan være at hun ser at du klarer deg selv, er sterk og selvstendig... Det er jo et kompliment...

Jeg er enig med deg; mine barn skal ikke oppleve slikt!!!

[Queen_of_the_road*2_gull]

Tror søsteren min også hadde klart seg selv om hun hadde måttet.

 

[Monajenten]

Det er trist når det blir sånn.

Der har jeg vært utrolig heldig med "valg av foreldre". Søsteren min som er fem år eldre enn meg, bor i London, men fortsatt er foreldrene mine pinlig nøyaktig når det gjelder å behandle oss likt (tenker mest på økonomi nå.)

 

Hvis jeg får noe av de, får søsteren min noe for tilsvarende beløp.

Her i høst, kjøpte de massasjebenk til henne (hun holder på å utdanne seg til aromaterapeut) og da fikk jeg klær (som jeg sårt trengte) for tilsvarende beløp.

 

De er store forbilder for meg når det gjelder å behandle barna likt.

Syns det er utrolig trist når noen forskjellbehandler sånn.

Skjønner at det er vanskelig for deg, men jeg tror faktisk jeg ville nevnt det. Det er jo mammaen din. Kanskje hun bare ikke tenker over det, fordi du er voksen nå. Er ikke sikkert hun er bevisst på det.

[Gjest]

Da er det ikke grunn til å gjøre slik. Kanskje du skal prøve å snakke med din mor?

[Gjest]

Vi har en søster som trenger mer hjelp enn oss andre, og det skulle bare mangle at hun får det. Helt spesielle grunner til det (alvorlig skadet etter ulykke) men allikevel så har mine foreldre pratet med hver enkelt av søskene om det.

 

Jeg for min del synes at denne "helt likt" praksisen til mine foreldre er litt overdrevet, og jeg tror det går opp i opp til slutt. Men jeg forstår hvorfor de gjør det- i tilfelle noen føler at det ikke er rettferdig. Kommer sikkert til å gjøre det selv.

 

Liker igrunnen hvordan svigers gjør det. De har kontroll over gaver og søsteren til samboeren min får nok veldig mye mer enn han. Litt sutre jente før:) Min samboer skal ta lappen snart, og svigers sa at de kom til å betale halvparten fordi de har fått det gjennom årene har blitt litt skjeivt. Om han ikke takker ja, vil svigerfar sette pengene i fond til barna våre.

 

 

[Sololight]

Vi er 4 søsken, og jeg er eldst. Flytta hjemmefra som 17 åring og har sjelden hatt behov for noe hjelp, men det har hendt. Mine 3 brødre flytta også hjemmefra tidlig, men har hatt behov for mye mer hjelp i form av penger og annet enn meg. Yngste broren min er nå 26 og får fortsatt penger rett som det er, samt ting og tang han trenger.

 

Vi får altså etter behov. Så lenge jeg klarer meg bra selv, føler jeg det ville blitt feil om foreldrene mine skulle gitt meg tilsvarende som de gir til de andre. Da hadde de gjerne ikke hatt anledning til å hjelpe dem. (hvis de hver gang skulle gange det med 4 for hver gang de gjør noe)

 

Kanskje moren din tenker at søsteren din har behov for mer enn deg akkurat nå, siden du har egen inntekt? Hjelper hun deg med f.eks barnepass og barneklær, som gjerne ikke koster like mye i penger, men som likevel har en verdi?

 

Dette var min første tanke, men det vil ikke si at det er riktig for det. Og jeg har forståelse for at det er sårende å bli forskjellsbehandlet. Men det ser tydeligvids ikke moren din. Kanskje hun trenger å høre det fra deg for å se det selv?

 

 

[Gjest]

Jeg ser poenget ditt, men nå er det engang sånn at barn (og voksne) er forskjellige og har forskjellige behov. Jeg har klart meg selv fra jeg var veldig ung og har ikke hatt behov for mye foreldrehjelp, mens brodern har mye problemer og er veldig lite selvstendig. Han får mye hjelp. Både i form av tid og penger. Føler ikke at jeg har rett til å kreve like mye penger som ham av den grunn, men aksepterer at foreldrene våre gjør så godt de kan. De ville ikke hatt råd til å hjelpe en hvis de andre skulle krevd penger vi egentlig ikke trenger. Trøst deg med at de sikkert anser deg som sterkere og at du helt sikkert får hjelp derfra om alt skulle gå i dass en dag...