Hvorfor er det sånn at så mange ...

[Verbena]

Har den holdningen at man slutter å være seg selv når man er blitt foreldre?

 

Tenker bare litt i forhold til det at så mange nå må leve sitt eget liv først også skal de ha barn. Man skal reise, utdannes, jobbe og leve livet også få barn. Finne seg selv og alt sånn.

 

Kan man ikke leve sitt eget liv selv om man har fått unger? Det beste man kan gjøre for ungene sine er jo å gi de lykkelige foreldre som trives med livene sine. Og om man etter ungene kommer til bare fokuserer på å være foreldre så mister man jo noe av seg selv, uavhengig av hvor gammel man er når man får de.

 

Jeg fikk mine to gutter tidlig (nesten 19 med første og 20 med nr 2) og det passet veldig fint for meg(oss). Men vi har ikke sluttet å leve våre liv på grunn av det. Mannen min har sine hobbyer, reiser innimellom, stuider og jobb. Jeg har mitt, byttet mye jobber å funnet frem til hva jeg har lyst til. Føler ikke at jeg har tapt noe på å få unger selv om jeg selvfølgelig aldri vil få svar på hvor jeg hadde vært i dag uten de.

 

Men jeg kjenner meg selv så godt at jeg merker at om jeg ikke hadde hatt barna nå og ikke hatt de faste rammene i livet mitt som jeg synes er herlig at er der, så hadde overgangen til å få de blitt mye større nå enn for 4år siden.... Utvikler seg som person gjør man jo hele livet.

 

Ser at veldig mange rundt meg/oss regner med at vi bare skal opptre som par/familie, ikke hver for oss av og til og av og til som enhet. At det blir gått ut fra at vi ikke kan/vil være med på sosialeting som andre (uten mann/kone/barn). Hvorfor skal vi ikke det? Er jo herlig å komme seg ut av hjemmet litt uansett om man er 17år å singel som når man er 50år å bestemor!

 

Dette var da dagens lille hodetømming fra min side. Hvor jeg vil med det vet jeg ikke. Men måtte bare få skrevet det av meg!

[Mamma78 til to herlige små:)]

Jeg orker ikke skrive noe langt svar, selv om jeg har endel meninger om dette. For min del går det mer på overskudd, jeg har dessverre ikke mer overskudd til å gjøre masse ting for meg selv. Min energi går til barn,jobb og hjem:)

[Sjefsmegga]

AMEN!! Jeg fikk eldste da jeg var 19 jeg også...føler jeg har fått oppleve litt på "tross" av det...

 

Akkurat nå med baby og tulle på 2 1/2år i tillegg til en stor gutt så er det en smule "unntakstilstand" noen år, men vet at når de minste blir 3-5år så kan vi begynne å reise litt igjen. ta dem med på turer, reise uten barn og i det hele tatt oppleve en hel masse spennende igjen.

 

Mulig jeg ikke vet hva jeg "går glipp" av, men det får så være... :-D

 

[Renate77 ♥med gutt og jente♥]

Enig med mamma78.

Dessuten har vi aldri barnevakt, så vi får aldri gjort ting som før vi fikk barn. Sånn er det bare, og vi må bare godta det...

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Jeg blei psykisk syk samtidig som jeg blei gravid med min eldste som 19-åring, så det er nok derfor jeg angrer på at jeg har fått barn såpass tidlig. Samtidig som jeg var gravid forandra også bestevenninna mi seg fra å være rolig og hjemme hver helg til å feste...faktisk så fløtta alle venninne mine fra vgs til samme sted og hadde det så gøy hele tida. Følte meg veldig utenfor...typisk at jeg alltid skal være den som er uttafor i vennegjengen.

 

Men det blei mye bedre da vesla endelig tok flaske...da har jeg fått hengt med venninne mine, og jeg har det bedre! Har fått reist litt også!:-) Var 2 tøffe år med angst, depresjon, hormoner, 2 svangerskap med bekkenløsning og mye kvalme og et samlivsbrudd, men nå blir det forhåpentligvis bedre framover.

[Gjest]

Det er jo helt umulig å si hvor mye man "går glipp av" når man får barn fordi man vet jo ikke hvor mye man ville gjort i utgangspunktet. Men det er en del ting jeg gjorde i 20-åra som jeg føler at jeg ikke kunne gjort dersom jeg hadde hatt barn. Eksempler på dette er frivillig arbeid i utlandet, på barnehjem og i flyktningeleire, reise et år på loffetur i Asia, jobbe 24 timer i døgnet med et eller annet prosjekt på jobben, tilbringe hele sommeren på ulike musikkfestivaler, spille i band med alt det medfører av øvinger samt konserter i helgene, være sammenhengende dritings fra torsdag til søndag hver uke i et år osv..

 

Dette er ting som jeg ville ha med meg på veien, men som jeg ikke har like stort behov for nå lenger. Sikkert mange som gjør sånne ting når de har barn også, men for meg passer ikke det.

[solstråle69]

Livet vårt har ihvertfall forandret seg radikalt etter at vi fikk barn! :-) Overhodet ikke til det værre, men før hadde vi jo kun oss selv å tenke på - det har vi ikke nå - klart det er forandring!

 

Hadde jeg fått barn som 20-åring, vet jeg med sikkerhet at jeg ikke hadde fått gjort alt det som jeg HAR fått gjort.

 

[*Minnie Mus*]

Enig med mye av det HI skriver, men også dere andre. Vi er jo forskjellige da. For noen så holder det kanskje å gå ut noen få ganger i året, mens andre liker å feste hver helg. For meg var det ikke noe prob å få min eldste som 19 åring, men det har mye med å gjøre at jeg har stor familie og kan få barnevakt når som helst!

Er ikke alle som kan det og da skjønner jeg at det er greit å leve litt før man får barn. Dessuten er det jo ikke bare bare å kombinere det med en utdannelse heller. Jeg hadde ikke klart det uten familien min i alle fall.

Aldri har jeg hatt behov for å reise utenlands for lengre perioder heller, men det går jo an å ta med seg barn dit og, men ser helt klart problemstillingen.

 

Men alt i alt er jeg glad for at jeg har fått barn tidlig. Tror min familie vil vinne på det i lengden.

[Gjest]

Jeg hadde nok aldri blitt mor igjen som 17-åring igjen visst jeg kunne velge.

Først og fremst pga utdanning, hjem(bor hjemme) og den friheten alle vennene mine har. Jeg tror det blir tungt å studere samtidig som jeg har en liten, og jeg har minst 3 år igjen på skolen=/

 

Jeg føler likevel at jeg er meg selv ennå, selvfølgelig, jeg drar på shopping med venner, treffer folk i helgene, går litt ut.. Barnevakt er en enkel sak:) Men har måttet gi slipp på mye likevel....