Hva hadde dere gjort?Vil gjerne vite. La oss si:

[Northernlights]

Du bor i utlandet. Langt fra familie og venner.

Barnet ditt blir hardt skadet,og sendt med ambulanse til sykehuset, og deretter sendt videre til et større sykehus,med helikopter, etter å blitt stabilisert på den første sykehuset.

 

Hadde du valgt å gjøre;

 

A)

Ringt familie i Norge mens du enda var usikker og redd for hva som kom til å skje med barnet ditt (fakta er at du tror barnet ditt kommer til å dø som følge av skaden) for å informere hva som skjer.

 

eller:

 

Ventet til ALT er over, svar på alle prøver er fått, - og SÅ ringt familien din i Norge, og fortalt hva som skjedde?

 

 

Blitt skåldet litt i dag,av et nært familiemedlem, for at jeg skremte vettet av henne, og at jeg egentlig burde venta med å ringe til jeg visste mer.........

Men jeg trengte støtte...og det skjønner visst ikke denne personen.

=o(

Faktisk såret over dette.

 

[piano♫]

A - helt klart. Så lenge det hadde vært tid/mulighet til det, så er jeg ikke i tvil en gang.

[mayaya]

I sånne situasjoner gjør man det som hjertet sier.

[Verbena]

I vår familie hadde vi ringt! Jeg hadde garantert ringt både mine foreldre, svigers og tanter og onkeler av våre barn (minimum) om noe skulle skjedd. Hadde ikke klart å gå med den redselen alene, det er uaktuelt. Og jeg vet at våre ville likt å vite.

 

Og jeg forventer at jeg får beskjed og mulighet til å støtte opp om noe skjer med våre nære. For meg er det en selvfølge!

 

 

[hopplaaa har to guttetroll:)]

Jeg hadde gjort som du skrev i A. Måtte ha hatt noen å snakke med, hadde vært så "egoistisk" og skremt andre i familien ved å ringe for å holde meg selv på bena og ha noen å prate med. Så skjønner godt at du ble ble såret over å få den beskjeden.

[Sjefsmegga]

Dette avhenger mye av hvordan man er som person og behovet man selv har der og da..jeg hadde nok tatt b-varianten, det er det jeg har gjort når jeg har opplevd noe lignene...men så har jeg familie nærmere også. DU var redd og hadde behov for å snakke med familie da du frykte det verste...de dun ringte burde fokusere på at det gikk bra!! Og ikke at du ringte før du viste ståa....

[Gjest]

Definitivt svar A!!!

Jeg hadde ringt "hjem" med en gang! Hadde følt meg liten, redd og laaaaaaaaaangt borte. Blod er tykkere enn vann, så jeg hadde ringt med en gang for å få støtte av "mine"!

[Gjest]

... og en ting til; hvor vettaskremt var ikke du, som mamma, når andre "friker" ut i redsel??

[Northernlights]

Tid var det jo nok av,der vi måtte kjøre egen bil mens hun var i helikopteret. Over en halv time på veien, frustrert,redd,engstelig og en fæl alenefølelse,selv om både mann og svoger satt i bilen..

Jeg er glad pappa var støttende når jeg ringte, og han sa også det var en selvfølge at de fikk vite det så fort som mulig.

Jeg ba også om forbønn. Da må man jo si fra mens det er farlig og "skummelt".

 

Merkelige er at når jeg sa hade til faren min, sa jeg "jeg er glad i deg" til han...og det har jeg ikke sagt til han siden han hadde hjerteinfarkt for 2,5 år siden. Sier det hele tiden til barn,mann og mora mi,samt søstra mi. Men altså ikke min egen pappa. Kan aldri huske han sa det til meg en eneste gang da jeg vokste opp,så det er unaturlig for oss. Ble bare så paff da jeg hørte meg si de ordene til han.

Mulig sånne situasjoner får ting ut av "hiet" ;o)

 

[Gjest]

A) Hadde nok ringt så snart jeg kunne, ja. Om ikke annet for å ha noen å snakke med. Og ringt igjen med en gang jeg visste noe mer. For det er nok fælt for de som får en sånn dramatisk beskjed og.

 

Ikke bry deg, du gjorde det du kunne, både for jenta di og for familien din.

 

Håper det går bra med jenta di og deg, ikke minst

[Northernlights]

Det går over all forventing =o)

Kjempeglad for at det gikk som det gikk, at jeg ikke mistet det dyrebare gullet mitt....klarer ikke tenke tanken.

=o(

 

 

 

[selfangerkjerringa]

Snur litt på denne jeg: Jeg personlig hadde definitivt foretrukket alternativ A) hvis jeg var den som satt langt unna. Dvs få vite at noe var i veien med en gang istedet for lenge etterpå. Men det er jo meg...

 

Selv har jeg nettopp gjennomført på svigermor, hehe... det er fordi jeg kjenner henne og vet hun ville vært søvnløs og hysterisk fram til det ble klart om minsta kom til å beholde fingertuppen eller ikke. Som sagt: jeg kjenner svigermor, og fikk bekreftet at valget var riktig i samtalen, da hun sa rett ut at det var godt jeg ringte idag og ikke da det skjedde.

[Tommage♀♂]

Jeg hadde ringt ved første mulighet!

Hva har skjedd?

[Northernlights]

Ja,det er godt å vite at jeg velger B ved en annen anledning for denne personen,dersom det (Gud forby) skulle skje noe lignende.

Og det har jeg sagt til henne.

=o)

 

tommage: http://www.dinbaby.com/forum/thread/137160905

Jeg klarte ikke sove med en gang vi kom hjem i natt, så jeg "skrev" utav meg hendelsen.

[Gjest irismor]

A

 

Man må selv ha vært i en slik situasjon. Min mening er at hvis hun ønsket B så hadde hun ikke brydd seg i mine øyne. Så praktiser B på henne og A ellers.

 

Stor klem til jenta di og deg (og resten av gjengen din)

 

KLEM

[selfangerkjerringa]

irismor: alt. trenger IKKE bety at man ikke bryr seg! Svigermor bryr seg! For mye... dvs ikke negativ-bryr-seg, men positiv-bryr-seg. Hvis jeg hadde ringt på vei til sykehuset og fortalt at det yngste barnebarnet kanskje måtte amputere fingertuppen ville dama gått fra forstanden...

[Newton & Prinsessen på erten]

A

[Gjest]

a, om jeg hadde hatt mulighet. Hadde sikkert underdrevet for å ikke uroe. B om jeg ikke hadde behov for å snakke selv, men mamma hadde blitt sint siden hun tror på bønnekraft.

[:::) Frøken Velferdsrett]

B. men ikke fordi jeg skulle ta hensyn, men fordi jeg umurlig kan tenke meg at jeg hadde tenkt på og ringe de.

[Northernlights]

Hm, egentlig, hadde jeg valgt B, tror jeg at jeg hadde fått så det hagla ;o)

"Hvorfor ringte du ikke FØR???!!"

 

 

[Trulto*Prins&Spire*]

hva jeg hadde gjort tror jeg at hadde kommet mye ann på situasjonen..

 

Hadde jeg følt behov for støtte, noen å prate med, få det ut, dele det med noen.. hadde jeg selvfølgelig valgt A (noe jeg ser meg selv gjøre)

 

hadde jeg ikke orket, eller følt for å snakke med noen, hadde jeg nok valgt B, om A hadde blitt for stressende..

 

Jeg tror egentlig ikke jeg hadde tenkt på hva som var best for familien, men hva jeg trengte der og da, og det tror jeg er det viktigste om det var jeg som ringte eller om det var jeg som tok telefonen.