Trenger litt svigermor-trøst

[Anonym bruker]

Her sitter jeg inne i solskinnet og passer det syke minstebarnet. Egentlig skulle jeg vært ute på fjellet og far og barn hos svigerforeldre, min første fridag siden fødselen som begynner å nærme seg et år siden. Men da vi ikke ville flytte syke minsten og de ikke ønsker å komme til vårt hjem og de dessuten ble fryktelig skuffet og nærmest truer med å slå hånden av ham, så er altså jeg barnevakt og far hos sine foreldre.

 

Isolert sett ikke all verdens, men de både beklager seg over at vi ikke kommer til dem, samtidig som de stort sett nekter å komme hit. Boikotter både vårt bryllup og barnedåp for eneste barnebarnet fordi de er misfornøyd med at jeg har et barn fra før, og sånn sett ikke er bra nok for deres sønn. Er bare utrolig lei og vet neimen ikke hva jeg skal gjøre. Vi har vært der litt, men det er ikke alltid kjempeenkelt å flytte på to små barn. Hører også med til historien at jeg ikke var velkommen de første årene av forholdet på grunn av barnet mitt. De kjente altså ikke meg, så dette har lite med meg å gjøre. Og de gangene vi tilbyr oss, jeg synes feks jeg var grei da jeg tilbød julefeiring der, ja så er vi ikke velkomne. Men ellers er de fornærmet fordi vi ikke er der. Egentlig synes jeg at jeg er utrolig grei som tross alt sier at de er velkomne hit og har åpent hjem og deltar i turer dit. Men kjenner at det ikke er lett å være entusiastisk i forhold til dem, og at jeg kanskje blir vel negativ, noe som ikke er så kjekt for mannen min. Har bare utrolig behov for noen oppmuntrende hilsner.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg syns det høres veldig rart ut at mannen din drar til sine foreldre når han heller burde vært hjemme med sykt barn slik at du fikk den turen du tydeligvis har ventet på så lenge. Ganske egoistisk av han å dre til sine foreldre som oppfører seg slik mot dere.

 

Hva mener du med at de truer med å slå hånden av han? Er han ikke voksen og tjener sine egne penger. Betaler de for han?

 

Uansett kan de i Norge ikke gjøre han arveløs for vi har noe som heter pliktdelsarv.

[Gjest]

Oi! Jeg må jammen si du har noe å stri med der, hørtes pyton ut. Jeg synes faktisk du høres utrolig grei ut ja, men skjønner hvis du ikke orker det i lengden.

Jeg tror jeg skjønner det med å slå hånden av - tenker da at det er snakk om å også "fryse ham ut" på samme måte som de fryser deg ut, og det er ikke godt å bli frosset ut av egne foreldre enten man er 5 eller 50 år vil jeg tro ...synes likevel at mannen din skulle tatt seg selv i nakken og blitt hjemme hos kona si - det er vel verre for ham å miste deg enn å miste foreldrene! (eller handler det om penger for hans del?)

[Anonym bruker]

Neida, det handler ikke om penger. Det er som du sier rett og slett det at vi ønsker å normalisere forholdet til dem og forsøke å komme dem litt i møte. Og jeg er minst like ansvarlig som mannen min for at han dro dit.

 

Men det kan du fint si var helt bortkastet. De var misfornøyde hele tiden og syntes han var uforskammet da han ville dra hjem slik at jeg skulle rekke en liten løpetur på tampen av kvelden. Og mannen min slites mellom lojalitet til mor og far og til meg. Æsj, kjenner virkelig at det er surt å prøve å være hyggelig for noen som er helt utakknemlige. Dessverre trykker de også på de rette knappene for å bidra til å fremheve det vanskelige i forholdet vårt, og det er surt at jeg prøver masse å være kjempegrei og så kommer kjæresten nedtrykt hjem..

 

Æsj, men takk for tilbakemeldinger, deilig å lufte frustrasjonen litt.