Northernlights Skrevet 16. mars 2008 #1 Skrevet 16. mars 2008 I natt får jeg nok ikke sove. Er alene oppe,og må skrive ut av meg litt "anxiety",for i kveld kunne jeg virkelig mistet min kjæreste 16 år gamle datter. Var bedt i 60 årsdag hos svigerrinnen min, og de skulle lage middag. Jeg hadde med kake,blomster og gave, og vi satt og kosa oss i varmen på terassen deres. Ungene mine på 2,9 og 16 drev og spilte ball,og ellers hadde det morsomt i hagen deres. Kranglet en del gjorde de vel også.De to eldste. De har ei hengekøye som henger i et tre i ene enden, og en stor stolpe,nedstøpt i betong på den andre enden. I denne stolpen hang det ei diger jernklokke av typen skoleklokke, sånn miniatyr kirkeklokke, om du vil kalle det det. Den klang hver gang man svingte litt i denne hengekøya. Jeg dro ut i hagen, og satte meg ned sammen med datteren min, og så tullet vi med 9 åringen,og svingte frem og tilbake,sittende på tvers i hengekøya. Vi hadde det utrolig fint sammen. Plutselig knakk stolpen med jernklokka tvers av,nede ved betongen. Stolpen faller over meg,og jeg kjenner det gjør vondt over brystbeinet, mens jeg tenker "TAKK og pris at den traff meg,og ikke ungene som satt ved siden av meg!" Så hyler 9 åringen at søsteren blør!! Da demrer det for meg hva som skjedde. Jernklokka traff henne i hodet!Hun silblør, og gråter "det gjør vondt!". Mannen min kommer til,og tar av seg skjorta si,og ber meg hente en håndduk. Det er masse blod. Jeg kommer med håndduken,og han roper jeg må ringe 911 tvert. Jeg skjelver,og ringer nødnummeret. Måtte gi telefonen til svigerrinnen min,for jeg klarte ikke si adressen vi var på.... Det kom noen etter få minutter, da frivillige "first responders" ofte bor i nærheten av sånne ting. Ambulanse kom like etter, og det blir fort bestemt at hun trenger helikopter,for å komme til trauma center enda lengre vekk enn sykehuset i nærheten- Men de tar henne med dit i ambulanse, og helikopteret fraktet henne etter at hun fikk en kjapp sjekk av legen på det første sykehuset. ALDRI vært så redd før!! Ungen min,hjelpesløs og skadet, uten at vi visste om det var indre blødninger eller brudd på hjerneskallen (skjønte jo det var det de også var redd for). Vi måtte kjøre 30 minutter med bil videre,mens hun ble fraktet med helikopter, og kom endelig fram til TheTrauma center.Der ble hun sydd, for å stanse blødningen. Vi fikk enda ikke komme inn å se henne. Stakkars lita... Hun som er så redd for blod og sprøyter... Hun opplevde blodtrykksfall på 59/39,og hjerteslag på 39 pr minutt like før hun skulle skrives ut, så da ble det mere væske IV,og mere intens oppfølging. Men hun ble sakte men sikkert litt bedre, og fikk etterhvert mere farge i kinnene. Heldigvis ble hun skrevet ut,og vi er altså hjemme. Hun sover søtt på stua i natt... Gode Gud, så skjørt livet virket akkurat i dag! Jeg ringte familie i Norge midt oppi det hele. Ba om forbønn, og støtte. Og det fikk vi. MÅTTE ha kontakt med familien min,følte jeg. Fikk ikke tak i pappan hennes, men han var den jeg prøvde få tak i først. Han får nok beskjed av eldstemann i løpet av dagen,håper jeg. Men takk og pris, så er vi nå hjemme igjen, etter en fryktelig skremmende opplevelse. Tror jeg skal prøve å legge meg ned nå, for det er en dag i morgen.. Måtte skrive utav meg denne opplevelsen. Takk Gud, at alt gikk bra,tross alt =o) Nå skal jeg nusse verdens vakreste 16 åring på den siden det ikke gjør vondt på hodet hennes....og hviske at "mamma er fryktelig glad i deg,søtnosen min!!!!!"
Skravlemamman Skrevet 16. mars 2008 #2 Skrevet 16. mars 2008 Huffda, godt det går bra:-) Kos deg med jenta di, ja livet kan gi oss overraskelser noen ganger på godt å vondt. Det gode når man opplever slikt , er hvor godt vi setter pris på hverandre i ettertid. Hold fast på dagen i dag;-) Stor klem fra
SkravleFruen Skrevet 16. mars 2008 #3 Skrevet 16. mars 2008 Som du skriver: Livet er skjørt.. så utrolig skjørt! Man har ingen garanti som hva neste dag bringer, og det er på mange måter skummelt! Fryktelig skremmende å lese det du skriver. Så bra at det endte godt, og at datteren din kom seg "helskinnet" igjennom det. Håper hun kommer seg raskt nå da !! Riktig god bedring til henne, og en stor trøsteklem til stakkars mammaen!!
Mamma'n til Kaisa og Simon:) Skrevet 16. mars 2008 #4 Skrevet 16. mars 2008 Huff for en fæl opplevelse!! Bra at det gikk fint tilslutt da...!! Håper du får sove godt og at jenta di er i god form når hun våkner i morgen! *klem*
Mamman til Mari Skrevet 16. mars 2008 #5 Skrevet 16. mars 2008 Sterk historie. Så fantastisk godt det gikk bra :-)
Renate77 ♥med gutt og jente♥ Skrevet 16. mars 2008 #6 Skrevet 16. mars 2008 Hjelpe meg for en forferdelig opplevelse. Har tårer i øynene her.. Så utrolig godt at det gikk bra med henne! Det er helt utrolig hvor fort hele livet KAN snu. Det er snakk om sekunder. Huff... orker ikke tenke på det engang. Du får sove godt og tenke at det var en mening med at det gikk bra )
WP-TLogPeanut Skrevet 16. mars 2008 #7 Skrevet 16. mars 2008 Første jeg tenkte,kan ting bli mere dramatisk.tenker på den opplevelsen ved obs-cafeen. Nå sitter jeg her med gåsehud og tårer i øynene, så godt det gikk bra tross alt med datteren din! Kan tenke meg det var skremmende, hoff!! Selv om hun er 16 år og stor jente ble hun vel litt lita igjen nå,sikkert godt å ha mammaen sin der da ja! Gikk det bra med deg etter møtet med stolpen,eller? KLemmer fra
petite fleur Skrevet 16. mars 2008 #8 Skrevet 16. mars 2008 Uff, fikk helt tårer i øynene jeg nå. Men så godt at hun er hjemme igjen og alt gikk bra.... God bedring til dere begge!
selfangerkjerringa Skrevet 16. mars 2008 #9 Skrevet 16. mars 2008 Nå triller tårene... herregud så grusomt! de små skadene jeg har opplevd på mine jenter blekner kraftig i forhold til dette Men samtidig så godt at det er ut til å ha gått bra!!! Jeg kan dessverre ikke be til Gud for dere, men jeg han sende all den positive energien jeg kan, og holde deg og jentungen i tankene mine. Kyss og klem til Northern - håper du greier å slappe av litt og at du får sove inatt
Gjest Skrevet 16. mars 2008 #10 Skrevet 16. mars 2008 Å fy søren så ekkelt! Så godt at det gikk bra! Man slutter jo aldri å engste seg for disse "små" Håper hun har det bra i dag.
Alba44 Skrevet 16. mars 2008 #11 Skrevet 16. mars 2008 For en skremmende opplevelse!!!! Så bra at alt er vel med henne nå. Skjønner godt at du fortsatt er preget,ja. Huff....
Sjefsmegga Skrevet 16. mars 2008 #12 Skrevet 16. mars 2008 Det skjer så fort....enda godt det gikk så bra som det gjorde! Du har jaggu fått din andel i det siste du ja........
Northernlights Skrevet 16. mars 2008 Forfatter #13 Skrevet 16. mars 2008 Med meg er det ikke nøye. Skulle ønska det skjedde meg og ikke ungen min. Jeg får bare en blåflekk på brysbeinet. Datteren min har vondt i hodet (hvem ville vel ikke hatt det,etter noe sånt?),så vi gir henne smertestillende hver 4.time. Jeg er utrolig takknemlig for at det gikk så bra som det gjorde. Den opplevelsen unner jeg ikke min verste fiende.-.
mliz Skrevet 16. mars 2008 #14 Skrevet 16. mars 2008 Hei vennen Så utrolig bra at det tross ALT hår gått såpass bra. Men skjønner deg såå godt at dette har vært din mest dramatiske dag som mamma , ja,. Fyttikatta, ingen ting er så fælt når det skjer noe med barn, og særlig sine egne. En står seg selv nærmest.. Nå synes jeg jammen meg du/dere har fått nok!! Vil bare si jeg tenker masse på dere, hils masse til dattera fra oss Klem
Gjest Skrevet 16. mars 2008 #15 Skrevet 16. mars 2008 Kjære deg, kjenner jeg er helt kvalm etter å ha lest dette. Stakkars dere for en dramatisk opplevelse!! Godt det gikk bra!! Godt det er noen som holder hånda si rundt oss når vi trenger det mest!! Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet... Dette minner oss om at vi må leve hver dag som om det var den siste...! Stor klem!
Northernlights Skrevet 16. mars 2008 Forfatter #16 Skrevet 16. mars 2008 Takk for all omtanke!Det varmer. Har klemt jenta mi mange,mange ganger i morgest =o) Fine pia mi....blek,men fattet. Det skjedde en ting til,som jeg bare må legge til; Da hun lå på bakken og fikk førstehjelp, tok jeg mobilen hennes ut av shortslomma,foran på låret hennes. Lomma hadde et hull, og mobilen var knust midt i displayet. Metall hadde boret seg rett inn i den, og jeg tenker veldig på at kanskje mobiltelefonen hennes faktisk reddet livet til datteren min. Hadde nemlig den metallskruen fra festet øverst på stolpen boret seg i låret hennes isteden, hadde den nok truffet hovedpulsåren. Og da hadde det stått om minutter...Får vondt inni meg av å tenke tanken, men den slo meg da jeg så hvor ille tilredt mobilen hennes var. Den er bøyd og knust... Veldig takknemlig for livet i dag!!
Gjest Skrevet 16. mars 2008 #17 Skrevet 16. mars 2008 Å kjære, dette er sterkt! Dette må bare være englevakt!! Tenker mye på dere!!!
♥ ♀06+♥♂10+spireimagen ♥ Skrevet 16. mars 2008 #18 Skrevet 16. mars 2008 Sterkt! Veldig sterkt! Sitter her med tårer som renner nedover kinnene jeg og takker Gud for at det gikk bra! Det er så skummelt når ting skjer med barna våre og vi blir så redde. Dattera mi på 16mnd satt noe i halsen for et par uker siden og satt der helt rød i ansiktet og fikk ikke pustet. Jeg løftet henne opp og prøvde å få det ut men klarte ikke. fikk helt panikk,skrek etter pappaen hennes, og grein og tenkte "nå skjer det.. NÅ i dette øyeblikk dør hun i armene mine". Hun beit meg i fingeren mens jeg prøvde å få ut det hun hadde i halsen og selv om tida virket uendelig laaang så fikk jeg det ut og hun blødde og greier fra halsen stakkar. Vet det blir noe annet siden hun slapp sykehus og leger og sånt: men frykten- panikken man kjenner som mor, den er FÆL! Etterpå satt jeg bare og gråt mens jeg holdt hun.. Så godt at det gikk bra med dattera di! Forferdelig hendelse!
☆Anonymia☆ Skrevet 16. mars 2008 #19 Skrevet 16. mars 2008 huffa meg...ble helt rørt av dette jeg,så utrolig ekkelt.. måtte gråte en skvett da jeg leste slutten.. så utrolig heldige ungene dine er som har deg !! FLOTT at det gikk bra!!!!
Attpåklatten :-)™ Skrevet 16. mars 2008 #20 Skrevet 16. mars 2008 Uff dette er jo bare skrekken for enhver mamma! Godt det gikk bra - tross alt:-) Sender deg trøsteklemmer og håper sjokket får lagt seg raskt.
piano♫ Skrevet 16. mars 2008 #21 Skrevet 16. mars 2008 Dette må ha vært helt forferdelig, kjære deg. Så utrolig godt at det endte "bra", tross alt. Tenker på dere. God klem fra
Tommage♀♂ Skrevet 17. mars 2008 #22 Skrevet 17. mars 2008 Oi! Huff, så bra at alt ende godt da! Rart hvordan livet kan snus oppned på et øyeblikk! God bedring til datteren din!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå