Anonym bruker Skrevet 15. mars 2008 #1 Skrevet 15. mars 2008 Må bare få ut litt frustrasjon. Syns han behandler meg dårlig for tida. Forrige uke var det noen dager siden sist jeg kjente ordentlige spark fra babyen i magen, og vurderte fram og tilbake om jeg skulle ringe jordmor. Etter jobb forrige fredag ble jeg såpass bekymra at jeg ringte føden, og fikk lov komme på en sjekk med en gang. Akkurat da var sambo hos en kompis og tok en øl, helt uoffisiellt og bare de to.. ingenting spess som skjedde. Jeg ringte han og sa at jeg skulle på sykehuset, og spurte om han ville være med. (spurte selvfølgelig bare for å være snill, for selvfølgelig ønsket jeg at han skulle være med! Var jo bekymra) Men han svarte bare at jeg skulle si ifra hvordan det gikk når jeg var ferdig!! Ble kjempe lei meg, og skuffa. Hvorfor var ikke han bekymret, og hvorfor støttet han meg ikke når jeg var det?? Gikk nå alene, og ringte han etterpå slik som han ønsket. Ikveld måtte han på jobb halv fem, og vi avtalte at han skulle si ifra når de nærmet seg ferdig så jeg kunne starte på middagen så den var ferdig til han kom. Sendte melding og spurte hvordan de lå an i arbeidet, og fikk beskjed om at det sikkert ble seint så jeg bare kunne spise alene. Og at han forresten kom til å stikke til en kompis etter jobb, så det sikkert ble veldig seint. Ærlig talt, dette syns jeg er dårlig gjort. Greit nok at han må jobbe til kl 23 selvfølgelig, men jeg har ingenting i mot å vente med middagen til han kommer. Så da stikker han på fest hos en kompis istedet plutselig.. vet jeg er hormonell og sikkert sytete, men er så lei sånne småting. Og når jeg uttrykker at jeg blir lei meg, så blir han sur og sier at jeg ikke har noen grunn til det. Aaaah, er så lei!
Boulengerina Skrevet 15. mars 2008 #3 Skrevet 15. mars 2008 Gir deg en klem.. Menn er nok generelt litt dårlige til å ta hint eller forstå hva vi damer tenker.. Så neste gang anbefaler jeg deg å si ting rett ut til din kjære.. (feks "kan du bli med meg på sykehuset? Jeg er veldig bekymret", "kan du ikke komme hjem? jeg føler meg ensom/savner deg".. osv)
Anonym bruker Skrevet 15. mars 2008 #4 Skrevet 15. mars 2008 Er dette deres første barn? Det er det første som slår meg ihvertfall når jeg leser om hvordan han oppfører seg. Dette kommer nok forhåpentligvis til å endre seg når barnet er født. Da vil han knytte bånd til den lille som han ikke klarer å gjøre nå mens du er gravid. Da vil nok behovet for å komme hjem til dere melde seg skal du se. Ellers er jeg enig med pizzagirl, kanskje det hjelper om han får klar beskjed om hva du ønsker? Ikke alltid like lett å forstå hva andre mennesker forventer av oss. På denne måten kan du ihvertfall ikke sitte igjen senere og spørre deg selv om du kunne gjort noe annerledes for å få det bedre i ditt eget liv. Oj, dette ble langt, sender deg en god klem og håper han "lukker" opp øynene litt!
Anonym bruker Skrevet 15. mars 2008 #5 Skrevet 15. mars 2008 Jepp, det er vårt første barn. Det rare er at han ønsket at jeg skulle bli gravid nesten mer enn meg. Og for utenforstående kan han virke som verdens beste kommende pappa, og virker veldig støttende. Men når jeg fortalte om kontrollen på sykehuset i ettertid så hørte han bare etter med det ene øret, og snudde seg ikke fra tven. Syns det er så dårlig gjort. Vet at han gleder seg veldig til å bli pappa, men noen ganger virker han så jævlig uinteressert. Og det irriterer meg at han skal ut på byen med kompiser HVER helg, gjerne fredag OG lørdag. Er ikke bare jeg som skal ha barn, så syns han bør kunne finne på ting med meg også i helgene, som ikke kun handler om drikking. Har ikke fortalt han at jeg ble så skuffa over at han ikke ble med på sykehuset for å unngå at han blir sur. Men det gjør så vondt å gå å tenke på det. Dere har rett i at menn trenger å få rett fram beskjeder, så må skjerpe meg litt på det framover, og håpe at det fungerer. Men ååååh, jeg er lei menn akkurat nå! Takk for svar begge to Godt å høre at jeg ikke er fullstendig urimlig!
Anonym bruker Skrevet 15. mars 2008 #6 Skrevet 15. mars 2008 Anbefaler deg å fortelle han hvordan du har det, hva du forventer, grin litt om du føler for det - da vokner han nok og forstår at det skjer store ting i livet deres. Jeg har "verdens snilleste og beste mann" - og jeg ønsker/regner ofte med at han "skal forstå ting av seg selv", men det gjør han slett ikke alltid. Jeg kan brenne inne med tingi lang tid, og tilslutt så triller tårene når jeg omsider sier ifra. Hadde en slik episode nå for noen uker siden - og etter samtalen så er han mye mer forståelsesfull for sin slitne, trøtte gravide kone. Ikke alltid så lett for dem forstå hvordan vi har det uten at vi sier ifra - og vi irriterer oss nok mye uten grunn....
Anonym bruker Skrevet 15. mars 2008 #7 Skrevet 15. mars 2008 du er ikke urimelig i det heletatt, jeg forstår deg så godt! min sambo er også av de som ikke helt forstår at han skal bli pappa og derfor må på byen fredag OG lørdag...jeg blir superskuffa, men hjelper ikke uansett hva jeg sier...problemet her er at jeg blir sint, og DA vil han ihvertfall ikke være hjemme...så de hormonene er ikke lette å hanskes med.. jeg har også vært mye bekymret fordi jeg har så innmari liten mage, redd det har vært noe feil o.l., men har liksom ikke vært noe støtte å få, og ingen delt bekymring i det heletatt. håper som nevnt over her at det blir knyttet noen sterke bånd mellom far og barn når den lille kommer,for føler meg rimelig alene med det her for tiden selv.... vi er flere i samme båt, og det er nok normalt, enda så kjipt det er!!!!
Anonym bruker Skrevet 15. mars 2008 #8 Skrevet 15. mars 2008 dette høres ut som mitt liv! bare at min er enda verre..alt vettet forsvinner når han drikker hvertfall..noe som er litt for ofte etter min smak.. forferdelig å ha d slik..spesielt akkurat nå.. ønsker deg lykke til hvertfall. Får håpe de faktisk forandrer seg når ungen kommer..
Anonym bruker Skrevet 15. mars 2008 #9 Skrevet 15. mars 2008 det sier jeg også!! blir det ingen forandring så kan en likegodt bli alenemamma!! slik sitter jeg og føler akkurat nå..og sambo er dritsur på meg, fordi han sendte mld for litt siden og spurte om jeg ville kjøre han fra festen han er på nå til et annet sted for å feste med en annen kompis, dit er det kanskje 4 mil, og jeg sa nei.....blir så utrolig frustrert og deppa!!!
Gjest Skrevet 15. mars 2008 #10 Skrevet 15. mars 2008 vet akkurat hvordan du har det..sitter her og å har mest lyst å bare grine..men d hjelper vel ikke stort..han er drita i byn igjen..reiste uten å si fra engang..kjørte faktisk båt i fylla!! hadde full kontroll og var jo ikke full som han sa:P eg spyyyr! noe så uansvarlig kan jo ikke få barn vettu!! er så fortvilet..for vi hadde en episode for en og en halv mnd siden og da sa jeg at dette var siste sjangs..å så gjør han det igjen..tok ikke lange tiden nei..vet ikke hva jeg skal gjøre.. skjønner godt at du ikke gadd å kjøre han!! e d mulig å spørre om noe sånt engang liksom:P jeg er samme anonym som rett over her forresten..
Gjest Skrevet 15. mars 2008 #11 Skrevet 15. mars 2008 å så var jeg ikke anonym denne gangen alikavel:P jaja...samme f...
grand danois Skrevet 16. mars 2008 #12 Skrevet 16. mars 2008 jeg vill bare si til dere at slik var samboeren min også når vi ventet første barnet. da var vi ikke mer enn 18 å 20 da men... han jikk ut hver helg,jeg var da i såpass bra form å hadde ikke barn fra før så jeg kunne vere med. men han var veldi lite intresert i magen å hva som egentli sjedde inni der. (men jeg leste til han ver uke om hva som sjedde med barnet uansett) men poenget mitt er: han er verdens beste far nå!! å han gråt som et barn da hun ble føddt:D de har vert beste venner siden den dagen. jeg har alldri før sett en mann så betatt av noen før som han vart i henne. d var virkeli kjærlihet ved første blikk:D han skiftet bleie å maten som bare d:D nå er vi gravid med nr 2. han er fortsatt ikke den som stryker å prater med magen,men jeg vet at den dagen gutten vår kommer,kommer han til å bli den beste pappaen ijenn:D så ikke ver så bekjymret. manner har vanskeli for å knytte seg til en mage. å d kan jeg egentli forstå. de kjenner ikke barnet hele tiden slik vi gjør:)
Anonym bruker Skrevet 16. mars 2008 #13 Skrevet 16. mars 2008 håper du har rett saltpute*gutt*Høgravid!! orker bare ikke tanken på at dette skal fortsette når lille kommer til verden også. blir lei meg og redd når jeg tenker på det, redd for at han ikke skal forandre seg. du hadde forresten utrolig fine magebilder på profilen din!!! litt vittig å se, men jeg har faktisk samme magestr omtrent nå i uke 34 som du har på bildet ditt fra uke 24.....ikke rart jeg får bemerkninger på at magen er liten kanskje klem fra anonym som har samboer som ville kjøres 4 mil til ny fest...hehe..
Anonym bruker Skrevet 16. mars 2008 #14 Skrevet 16. mars 2008 hender jeg glemmer anonymknappen når jeg av og til liksom vil skjule identiteten selv jeg millie, men det har jo ikke en dritt å si liksom min samboer stakk også og drakk uten å si fra. jeg var ute i byen i finværet sammen med en venninne, og han skulle til en kompis og se fotballkamp...greitnok det, hadde det ikke vært for at han skulle feste der etterpå, DET hadde jo ikke jeg hørt noe om. å jeg satt og venta på at han skulle komme hjem, slik at vi skulle lage noe god mat....nå har han fått skaffa seg anna skyss, og jeg har fått ny mld, om jeg ikke kan hente han senere, om det ikke går no buss.....gir opp jeg..hadde i det minste trodd han kunne holdt seg her i byen når jeg sa nei til å kjøre han, men neeeida..hva skal man gjøre med et slik håpløst tilfelle?????
grand danois Skrevet 16. mars 2008 #15 Skrevet 16. mars 2008 ja,vi får håpe at han er lik min der... nei d sjønner jeg at du ikke vill. slik tenkte jeg også. hvor gammle er dere? nå er vi gla i å vere sammen med venner å kunne gå ut å feste,men vi drar egentli bare ut vist begge kan dra. da kan vi ha d morro sammen i stede for at en skulle måtte sitte inne. d har fungert bra for oss:) takk for d:) ja da sjønner jeg at folk sier du er liten:) men ver gla for d. d er slitsomt når magen blir så stor:/ å nå er jeg i uke 37+5 å har hatt et bra vokse hopp:/ så nå har jeg veldi vondt å er kjempe lei:( ja min sambo dro på fest i dag han også,sell om han sa sist han var ute at nå var d siste gang. du kan lese om d lenger nede på siden her. å jeg hadde sagt nei til å kjøre 4 mil jeg også!!
Anonym bruker Skrevet 16. mars 2008 #16 Skrevet 16. mars 2008 vi er 24, og jeg føler seriøst det er på tide at han har rast av seg den trangen til å ut hver helg da!!! han har holdt på slik i mange år...toppen av kransekaka er at han faktisk har prestert å bestille seg sydentur med gutta til sommern, bak min rygg...da er babyn vår 3 mnd, og han har tatt det som en selvfølge at jeg skal synes dette er greit. da jeg protesterte på det fikk jeg høre at jeg måtte jo skjønne at dette var siste sommern han kunne ha det gøy med guttetur, og at de neste sommerne er det jeg og ungen som betyr noe...i mine øyne var siste sommern han kunne dra på guttetur I FJOR det, siden babyn har kommet til verden når denne sommern kommer...kan ikke skjønne tankegangen hans!!! føler meg såååå alene med det her..
Gjest Skrevet 16. mars 2008 #17 Skrevet 16. mars 2008 jeg vet rett og slett ikke..vet ikke hva jeg kommer til å si til min når han kommer hjem..mest lyst ¨å be han flytte ut..for dette var siste sjangsen hans..orker ikke mer lyging. er d verste jeg vet!ser jo ikke ut som om "lyset" skal gå opp for han..å det det gjør med meg er jo ikke bra for lille gutt.. Håper d ordner seg for deg:) jeg har nesten gitt opp..går og ligger meg no. natti..
Anonym bruker Skrevet 16. mars 2008 #18 Skrevet 16. mars 2008 vi har det seriøst heeeelt likt vi!!! plager meg også, at all vreden jeg kjenner i meg går utover h*n i magen....den må jo merke det på et vis...å det er ikke bra! lagt meg selv jeg, tatt med pc'n på senga..me hva er vitsen med å være våken liksom, min samboer har fått det for seg at han mååå på nachspiel etter byen for tida å han, så han er vel ikke hjemme på en 4timer regner jeg med...erre mulig messom.. sov godt da!!
grand danois Skrevet 16. mars 2008 #19 Skrevet 16. mars 2008 d er vi også nå. eller jeg blir 24 i år å han blir 26. ja trangen til å gå ut HVER helg burde man vere ferdi med. men d hender at min sambo også har lyst ut hver helg en periode,men han klarer å la vere. nei fytti!!! hadde min sambo bestilt seg sydentur bak min rygg hade jeg blitt seriøst FORBANNA!!!!! d hadde jeg bare ikke tolerert!!! min har d slik at han har lyst å få til slik at en gutte jeng har som tradisjon at de skal dra på hyttetur en gang i åre på vinteren å stå på snowboard (jeg liker ikke å stå på ski) å d er greit,emn d er jo snakk om en helg bare. men en sydentur hadde ikke vert aktuellt!! skal han til syden,skal vi dra sammen! med eller uten en vennejeng. vi er sann at vi liker at vi drar en jeng. vi er jo sammen hele tiden uanett,så d er arti når vi drar en hel jeng på ferie:D vi har hatt venneturer til danmark,svergie å tyrkia. kjempe arti:) vi ser liksom ikke føre oss at vi skal ligge på stranden bare vi to:D hehe!! men de siste 2 åra har vi vert på ferie som datteren vår setter pris på. oj...nå sporet jeg litt av her:) men.... saken var at jeg synst du skal sette ned foten når d gjelder den sydenturen. jeg er helt eni med deg,om at siste sjanse var i fjor! han skulle jo helder ha villa dratt med deg også. at du skulle vært med. vill han ikke d? vill han dra alene med vennene sine!?
grand danois Skrevet 16. mars 2008 #20 Skrevet 16. mars 2008 såg du tråden min? jaja...så sitter jeg her da... så i dag er jeg egentli i samme båt som dere:/ kjipt egentli:/
Anonym bruker Skrevet 16. mars 2008 #21 Skrevet 16. mars 2008 ja jeg så tråden din. samboern min kom hjem kl 4 i natt, da hadde han kjøpt med mat til meg faktisk, så av alle ting satt jeg i senga og spiste feit burger til klokka var halv 5 i natt......hehe.. tenkte jeg skulle bevare husfreden, men greide ikke dy meg, da han var rimelig edru og kunne tåle en konfrontasjon. farket litt sammen, og han fortalte meg at han gleder seg virkelig til lille kommer, men han greier ikke ha noe forhold til magen. han føler ingen tilhøright, og syns ikke det er no spes kult å kjenne at javel,magen beveger seg, so what? så han fortalte meg at han kommer ikke til å endre seg no før ungen kommer, og ser ikke no galt i at han går ut å fester. han bare ser på meg som intollerant og sur når jeg ikke liker det, og mener grunnen til at jeg er det er at jeg er misunnelig..(noe som slett ikke er tilfelle, da jeg ikke har lengta på byen en eneste gang etter jeg ble gravid) derfor er det ikke så mye mer jeg kan gjøre, kan ikke tvinge han til å føle no connection med magen heller akkurat, så får bare hååååpe det endrer seg når ungen kommer, og det har jeg nok tro på!
grand danois Skrevet 16. mars 2008 #22 Skrevet 16. mars 2008 d var egentli bra at han sa d da:) da vet du verfall åssen han føler d:) d var slik min også hadde d. å han kommer nok helt sikkert til å bli flink når den lille kommer. så får han bare rase fra seg nå medan du er gravid. bedre nå enn etterpå d va koseli av han å ta med mat til deg da:) min sambo kom hjem kl 4 også
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå