Sååå fortvila! :`-(

[Psyche]

Jeg aner ikke hva vi gjør galt! Eldstegutten sutrer og sutrer og sutrer og sutrer. Det skal ingenting til, før han begynner å sutre..

 

Trass er helt i orden, det er utvikling. Det er en fase.

 

Men han sutrer!! Han kan være i kjempehumør, også går en liiiten ting ham imot, og han begynner å sutre. Og han kan drive på i en evighet(føles det ihvertfall som...), jeg skjønner virkelig ikke hvorfor! Han er ikke lei seg på ordentlig(såvidt jeg vet), han bare late-gråter(virker det som og høres det ut som).

 

Han har det bra. Han får kos, oppmerksomhet, leketid alene, sammen med oss og sammen med lillesøsteren sin,alenetid med oss foreldrene, mat, tørr bleie, søvn....utetid, innetid, kosetid...ja, jeg vet ikke..ALT!

 

Føler meg totalt mislykket...

 

Vi har prøvd å overse ham, vi har prøvd å trøste, vi har prøvd å si at vi ikke synes det er noe kjekt med sutring, og at om det er noe som plager ham - om han er lei seg, så må han si det til oss. Det er selvsagt helt i orden å gråte nå man er lei seg, har slått seg, trenger trøst o.l.(det har vi også fortalt ham)

 

Nå er jeg tom for ideer,(og egentlig tom for tålmodighet også...men..teller til 10 000..flere ganger for dagen)

 

Ble sikkert rotete dette..men er veldig fortvila nå.

[Skravlemamman]

Hmmm, han er ikke sjalu da?

[nati, knotten & lille karamell]

hvor gammel er den lille tassen? går han i barnehage? her er den lille knotten veldig sutrete på ettermiddagen etter barnehagen, men er som en solstråle i helgene. tror de blir veldig slitne av å gå i barnehage. han er som natt og dag...fra hverdag til helg

[Psyche]

Ja, det har vi tenkt på. Og han er nok litt sjalu, men vi prøver å gi han mye oppmerksomhet..og tid og omsorg og skryt.

Men minste er jo ni måneder nå..og tar ikke så mye av tiden til oss foreldrene som hun gjorde når hun var mindre. Så vi har jo fått MER tid til han nå..enn for noen måneder siden.

[Psyche]

Han er tre år..barnehage tre dager i uka. Ser ikke noen forskjell, egentlig..annet enn at han er mer trøtt og sliten de ettermiddagene etter at han har vært i barnehagen.

[Skravlemamman]

Samtidig så har de små en rivende og fascinerende utvikling dette første året som jo gjør at den lille hele tiden tar mye plass. Ikke glem at for ni mnd siden så var han den eneste ene i huset, som alle var opptatt av,. Selv om dere fortsatt er det, så er det jo helt naturlig at man imponeres av disse smås stadige fremskritt, morsomme er de også bare de ler eller smiler. Ikke alltid lett å forstå at man ikke er like morsom når man gjør det samme. Vanskelig å bli storebror;-)

[Psyche]

Ja, det er forferdelig vanskelig å bli storebror. Jeg skjønner ham jo...men..uff, vil jo bare at han skal ha det godt.

Og selv om vi blir imponert over fremskrittene til minsta, blir vi også imponert over hans fremskritt. Han gjør jo stadige fremskritt han også. Han er en fantastisk gutt.

[Renate77 ♥med gutt og jente♥]

Hei!

Vi bare si at vi har en 3-åring som er på samme måte. Det er sutring og grining med en gang noe går ham imot.

F. eks han vil ha banan. Jeg sier "nei vi skal spise middag nå". Da er det grining og verden holder på å gå under. Og jeg er IHVERTFALL ikke bestevennen hans osv...

Han kan få beskjed for hundrede gang at han ikke skal hoppe i sofaen. Siste gangen hever jeg stemmen og sier at han skal slutte, og da er det grining igjen, og han skal ikke være med meg mer, baaaare med pappa.

Det er ingenting som skal til lenger.

Satser på at det bare er en fase og at den er over snart...

sukk...

[Skravlemamman]

Ja, jeg veit bare så inderlig vel hvordan dere har det. Her har vi en på snart 6 år, som er sinna og trassen stort sett hele tiden. Lillebror på 21/2 stjeler showet av besteforeldre og er glad hele dagen. Vanskelig å være størst ja, uten tvil. Og han er verdens snilleste gutt og storebror selv om han er mye sinna om dagen:-)

[Psyche]

Mulig det bare er en fase..*krysser fingrene*....