Er jeg egoistisk?

[Anonym bruker]

Mannen min skal antagelig i begravelse i Sverige i slutten av mars, da er jeg i min 38. uke og har ikke mulighet til å være med pga. det er en veldig lang reise bare for en helg, og vi har 3 barn under 5 år. Det er begravelse for hans mormor. Begravelsen er 3 uker etter at hun døde, og vi hadde egentlig håpet på at det skulle være i påskeferien for da skal vi til Sverige i en uke, men det ble lagt uka etter. I og med at jeg er høygravid, og vi bor et sted hvor vi nesten ikke kjenner noen, samt at vi bor langt unna familie, er det viktig at mannen min ikke kan være borte så lenge tilfelle fødselen skulle sette igang. Han må derfor først ta tog, deretter fly, så flybytte, og retur samme dag. Jeg hadde en kjempe rask fødsel sist med mine tvillinger (3 timer), og frykter derfor en rask fødsel denne gangen også. Jeg må innrømme at jeg ikke er overbegeistret over tanken på at han skal reise så langt unna når det er så nærme fødsel. Ser for meg skrekkscenariet hvor fødselen starter like brått som sist, og med 3 små barn rundt meg, samt 40 minutter til sykehuset. Hva ville dere gjort? Men samtidig føler jeg at jeg ikke kan nekte han å reise. Huff, synes dette er vanskelig!

[morijuni]

hva sier han selv da?? ser han selv at det er smart at han holder seg hjemme, kan du jo be han om det uten å få dårlig samvittighet. hvis ikke mormoren var velig nær for han, er det jo ikke obligatorisk frammøte for barnebarn i begravelser, mener jeg. Hadde det vært meg, ville jeg spurt om han kunne være hjemme..

[Anonym bruker]

Jeg ville syns at mannen da selv skulle tenke at han faktisk ikke lar sin fødeklare kone være hjemme med 3 barn alene og at de levene er viktigere enn de døde.

[Anonym bruker]

Jeg vil at han skal være hjemme, men samtidig så er jeg rett å slett litt redd for å være bitch å tvinge han til det. Moren hans har allerede planlagt at han egentlig skal være borte en hel helg, og bære kisten...synes ikke det er så lett å be han være hjemme da. Er litt spent på ferien i Sverige nå, får se litt åssen stemningen er da for at han skal være med, og om det overhodet er noen som tenker på at jeg er fødeklar når som helst.

[Anonym bruker]

si "jeg vil at du skal vært hjemme, men du er en voksen man, dette på du bestemme selv". at svigermoren din allerede har nestemt at han skal bære kisten mener jeg er ganske frekt. Det hadde ikke jeg fiksa!

[Anonym bruker]

Hva slags forhold hadde han til sin mormor, var det nært synes jeg han skulle gå, men hadde ikke de ikke så god kontakt hadde det vært mer naturlig at han hadde vært hjemme. Jeg hadde nok vært en tur hos legen først og sjekket ut modenheten før jeg sendt han avgårde.

[Anonym bruker]

Jeg har fortalt at han skal bestemme selv, men selvfølgelig hintet om at jeg helst vil at han skal være hjemme. Det med svigermor reagerte jeg selvfølgelig på, ble veldig irritert, for det var på ingen måte klart at han skulle reise til begravelsen, og da bestemme at han skal bære kisten...

Jeg tenker litt på hvordan de andre i familien kommer til å reagere på at han ikke stiller opp i begravelsen, er jo redd for at de da skal tro at det er min skyld at han ikke stiller. (mye rart man skal tenke). Også er det jo tross alt 4. barn jeg venter, er jo ikke førstegangs, så jeg har jo vært gjennom to fødsler før. Men det hadde ikke vært noe særlig å føde alene...

[Anonym bruker]

Han var mye med sin mormor når han var yngre. Men han har hatt svært liten kontakt med sin mormor så lenge jeg har kjent han. Mye også pga. at hun ikke har kjent igjen familiemedlemmer.

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal spørre han om dette er noe som er veldig viktig for han å stille opp på. Han kan også besøke graven hennes neste gang dere er i Sverige, og ta sin farvel da. Men det viktige er at han føler at han har tatt avgjørelsen om han skal dra eller ikke. Han tar nok den "rette" avgjørelsen, skal du se. (Kan ikke være enkelt for deg å være hjemme alene med tre små når du går på det siste.)

[Anonym bruker]

Takk for gode råd, og at dere tok dere bryet med å svare:)

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at han ønsker å dra i begravelsen, spesielt siden han hadde et godt forhold til henne så lenge hun var "klar". Det er den siste reisen og for meg personlig veldig viktig så lenge en person står meg nær!

 

Kan du ikke høre om din mor evt kan komme til dere den dagen, eller noe andre som står deg nær? Da har du noen der dersom det skulle skje noe.

 

Synes jo han tar ganske mye hensyn siden han tar å reiser tur retur samme dagen.

 

Ikke missforstå meg, skjønner godt at du ønsker å ha han hjemme, men har veldig stor forståelse av at han ønsker å reise dit også...

[Anonym bruker]

Kansje han føler at han må bære kista ,og er lei av å si nei til mor si ,men jeg skjønner deg veldig godt at du vil ha han i nærheten i tilfelle du trenger han.Men i verste fall kan du kontakte barnevernet der du bor de hjelper deg hvis fødsel skulle sette i gang.Mange har skrekken for dem ,men barnevernet tar ikke barn uten videre.Dem kan faktisk hjelpe deg,og du behøver ikke ha noe mere med dem å gjøre senere.Er nok mange delte meninger nå .Ikke lett situasjon den her ønsker deg i allefall lykke til.

[Anonym bruker]

Jeg håper vi kan ordne det slik at han kan reise tur-retur samme dag. Jeg har bestemt meg for at det blir opp til han selv hva han ønsker å gjøre, vil han reise så hindrer jeg han ikke, for han kan angre på det senere at han ikke ble med. Ser også litt ann hva resten av familien forventer av han når vi reiser til Sverige i påskeferien.