Barneoppdragelse...Har mista bruksanvisningen og vaskelappen!

[Graciegirl]

Lykketrollet nærmer seg 1 år og hjemme snakker vi en del om barneoppdragelse om dagen.

Hva slags prinsipper ønsker vi å bygge oppdragelsen på og hvorfor?

 

I og med at dette er første barnet har vi kanskje et noe naivt forhold til barneoppdragelse. Samtidig føler vi at det er viktig å ha noen grunnprinsipper vi enes om, så får vi se hvordan det lar seg gjøre å gjennomføre disse i hverdagens mas og kjas!

 

Det viktigste for oss er å holde fokus på det positive. Huske å rose mye i hverdagen. Høres enkelt ut i teori, men ser jo at det ikke er like lett i praksis.

Samtidig ønsker vi å sette tydelige grenser. Forklare at handlinger får konsekvenser. Vi opplever det som viktig å ikke bare si "nei" eller "fy", men ta oss tid til å gi mer utfyllende forklaring dersom Lykketrollet gjør noe han ikke bør gjøre.

 

Har fått anbefalt både Marte Meo og Webster- Stratton som mulige kilder for ulike teknikker. Har noen av dere kjennskap til noen av disse?

Har dere andre tips til tidlig barneoppdragelse? Erfaringer dere har gjort på godt og vondt?

 

Sukk, av og til skulle jeg ønske Lykketrollet hadde både vaskelapp og bruksanvisning...

[Maud]

Jeg tror dere klarer dere fint uten bruksanvisning jeg. Det viktigste er vel at man er så samstemte som mulig i hva som er viktig og hva som skal vektlegges. Det å velge ut noe som er viktig og gjennomføre det konsekvent og så heller overse noe annet. Akkurat det med forklaringer er jeg litt delt på. Tenker at alt behøver ikke å forklares. Etter hvert kommer dere kanskje også til å erfare at når lykketrollet hyler av raseri for et nei, så er ikke forklaringer mulig heller. Men selvfølgelig sørge for at han skjønner (på sitt nivå) hvorfor grensene går der de går.

 

Litteratur kan være fint til å sette igang tankeprosessen, men sørg for at dere allikevel gjør det som er riktig og viktig for dere. Av og til kan litteraturen være hemmende heller enn berikende. Jeg anbefaler Carolyne Webster-Stratton og hennes "De utrolige årene". Flott bok som høres ut til å være i samsvar med det dere tror på. Gi ros heller enn kjeft, være konsekvent osv. Marte Meo er mer en veilednigsmetodikk for fagfolk og så vidt jeg vet ikke litteratur for foreldre.

[Graciegirl]

Hei!

Tusen takk for utfyllende og interessant svar.

Tar helt klart poenget ditt om at det ikke er mulig å forklare alt - alltid. Samtidig føler jeg at det er viktig å bruke de anledningene som byr seg, slik at han erfarer hvorfor vi mener at noe ikke er det rette. (Stopper selvfølgelig ikke opp for å si "Nei, det må du ikke gjøre. Ovnen er varm og du kan brenne de små, søte hendene dine veldig" dersom Lykketrollet er på full fart mot vedovnen! Liv og helse først! Tror egentlig vi er enige, jeg!

 

Jeg har også tidligere fått anbefalt boka du nevner. Tror jeg skal få lånt den på biblioteket. Høres ut som et greit utgangspunkt.

Som tidligere evig student liker jeg gjerne å lese en del litteratur om ulike emner. Barneoppdragelse er et viktig tema for meg (oss) og jeg føler behov for å få litt faglig input for å føle meg enda tryggere i rollen som oppdrager. Ikke at jeg føler meg utrygg, men jeg innser at jeg har mye å lære/tenke på! Dessuten er det jo litt artig også å gjøre seg kjent med ulike retninger innen feltet.

Dessuten hadde jeg en mor som hadde et veldig temperament, både på godt og vondt. Er nok litt preget av det, i forhold til at jeg er veldig rolig generelt. Ikke så glad i hyl og skrik som basis for kommunikasjon. (Ho, ho. Skal nok få kjørt meg som tenåringsmamma...)

 

I går fant jeg en oversikt over ulike retninger på en amerikansk hjemmeside. Mye bra og noe som ikke er meg i det hele tatt! (Blant annet en teknikk hvor man skulle be barnet om å tegne hvorfor han/hun var opprørt over noe. Det er ikke meg, kjenner jeg. Samtidig vet jeg, på grunn av tidligere jobbrelatert kursing, at denne teknikken fungerer veldig bra for en del barn med traumer etc. Sikkert også barn med enklere utfordringer.)

 

Det viktigste er at vi kommer fram til noen kjøreregler som vi tror på. Det tror jeg vi skal klare!

 

Spennende å høre hvordan andre ser på dette

[Maud]

Jeg tror også at vi er enige :-)

 

Det som er morsomt med å lese litteratur, er at man fort får den følelsen du nevner. Dette er ikke noe for meg, liksom. Det kan jo være en grei måte å komme frem til et sikrere standpunkt i forhold til hva en selv mener.

 

Du virker så bevisst og så åpen for input og læring at jeg er også helt sikker på at dere kommer til å klare å oppdra Lykketrollet til et gangs menneske (som det sto i L97). Det som er fint er at vi alle har med oss noe bagasje i forhold til hva vi ikke skal gjøre og at vi kan snakke med den andre forelderen og komme frem til hva som er viktig for oss. Heldigvis finnes det ikke kun en suksessoppskrift for barneoppdragelse :-D