Hva er det med meg da:(

[Anonym bruker]

Føler meg veldig irritabel for tiden:( Blir helt tullete av smatting og slafsing, ungene knaser drops. Jeg er møkk lei av mas fra de, jeg er lei av mas fra foreldrene mine og andre. Jeg er en type som stiller opp og stiller opp, dessverre på bekostning av familien min, til tider. Mann og 3 barn. Minsten har vært syk de siste dagene. Men jeg har måttet overlate h-n til far. Og selv om far absolutt er kompetent til å ha h-n og de er veldig glade i hverandre og koser seg sammen, er det ikke kjekt å dra i fra. Og en konsekvens av dette er jo også at lille foretrekker far også i flere situasjoner...

 

Men siden alle er vant til at jeg stiller, så sier jeg ikke fra, for det er vanskelig. Er ikke alltid så store ting som forventes av meg, men sånn som i dag, det er en tlf jeg burde ta samt en tur inne på nettbanken. Men jeg gidder ikke, orker bare ikke. Men den som jeg skal utføre dette for, kan faktisk ikke bruke nettbanken sin.... Det er det jeg som styrer med. Og ikke tror jeg vedkommende egentlig gidder å lære seg å bruke den heller, for det er enklere at jeg gjør det.... Får jo av og til ting for det jeg gjør, og det er jo fine ting, som jeg kanskje ønsker meg, men som jeg selv ikke tar meg råd til å kjøpe... Vi har ikke kjempegod råd så det som blir prioritert er som oftest til ungene:( Men likevel har vi jo eget hus, nytt, vi har bil i god stand og vi er friske, så jeg er jo takknemlig for det, selv om jeg gjerne kunne tenkt meg noe litt større....

 

Og nå sitter jeg bare og kjenner at jeg er møkk lei, sur og irritabel. Jeg er lei av at alt jeg tjener går til hus og regninger...

 

Og dette ble ett nydelig klageinnlegg:s

[Anonym bruker]

Kjenner meg godt igjen i det du skriver, jeg har alt, men samtidig ingenting, om du skjønner:/

[Anonym bruker]

Blir av og til så møkke lei, at jeg bare får lyst til å stikke av, låse døra og slå av alle telefoner. Lyst til å bare gråte av og til. Føler det ikke er så farlig med meg, selv om jeg vet de setter pris på det jeg gjør, så føler jeg uansett det blir for mye:(

 

HI

[Anonym bruker]

Hmmm... Har du ikke akkurat beskrevet oss alle her inne??

Du har sikkert gode dager også, du er bare litt sliten nå. Prøv å få til avlastning og sov ut en morgen eller to. Det vil gi deg nok energi å gå på for en stund. Viktig at du ikke blir helt tom, for da bruker du laang tid å hente deg inn igjen. Bedre at du sier litt ifra nå, ellers må barna dine lære seg å si at mamma er på "Eg" =(

Lykke til!!

P.S: Det hjelper å smile litt foran speilet!!