Jeg har nå 2 sjefer i huset. Skrevet 14. mars 2008 #1 Skrevet 14. mars 2008 Har vært så bevisst på gi han masse oppmerksomhet. men allikevel reagerer han en del når det kommer besøk. Går veldig bra når bare vi er hjemme. Og når det kommer noen tar vi oss av han så får de besøkende se på babyen. Har sagt ifra at de må gi storebroeren masse oppmerksomhet når de kommer på besøk. Og av mange har han fått pakke av også. Det er jo veldig nytt enda da. Siden gutten vår ikke er mere enn 5 dager. Men jeg får så vondt av han. Og å sende han i bhg gjør meg vondt. Men jeg tror kanskje han har litt godt av det også. Tror kanskje det blir ett fristed for han. I helgen skal pappaen finne på noe bare med han. Det tror jeg han trenger. Håper at det går seg til etterhvert. Har sliti en del med ammingen og siden han er for tidlig født må han ha mat veldig ofte. Føler at jeg sitter med han hele tiden. Skjønner jo at han får en reaksjon. Noen som kan dele sine erfaringer?
Sjefsmegga Skrevet 14. mars 2008 #3 Skrevet 14. mars 2008 Går seg til skal du se....var litt merkelig snuppa her også da jeg kom hjem med en ny baby.... Uansett så trenger babyen deg mest så det er nok helt rett å sende ham i barnehagen, jeg hadde 1 1/2åringen og babyen hjemme...det var mildt sagt travelt..første 4 mnd var reine unntakstilstanden her med en pappa som jobba mye på toppen.. Men nå går det greit med jentene sammen i hvertfall..de koser seg og leker så fint :-)
Gjest Skrevet 14. mars 2008 #4 Skrevet 14. mars 2008 Er gutten deres gammel? Har ingen erfaring selv enda...Synes det høres flott ut det dere gjør med å gi han alenetid med dere,la han delta i ting rundt babyen og ha han i bhg.Det kan jo være greit med korte dager der,men han har sikkert godt av å komme seg dit å få leke med andre unger og ha sin plass. Kanskje vanskelig,men prøv å la han få litt alenetid med deg også mellom amming. Lykke til:)
Gothminister Skrevet 14. mars 2008 #5 Skrevet 14. mars 2008 Jeg vet ikke,men hva med att de besøkende faktisk gir storebror oppmerksomhet,også kan de bare titta på babyen nå i begynnelsen,ikke holde den og slik...? Fint att pappa'n tar han en dag i helgen,men hus att han trenger deg også. Kanskje du kan bade storebror,legge han fast noen kvelder utover nå,eller bare spørre han hver kveld om hvem han vil skal legge han. Er pappa'n hjemme nå også? Hvis det,så godt å ha storebror hjemme også ett par dager,er du alene,så kan han få litt kortere dager i barnehagen.. Min mening dette da,du gjør som du vil
Gjest Skrevet 14. mars 2008 #6 Skrevet 14. mars 2008 Gratulerer med ny kaptein! Det tar tid å finne sin nye rolle i familien. Min eldste gutt var 2år når han ble storebror. I begynnelsen var det veldig nytt og spennende -og så kom tiden hvor mamma var dum og bare pappa var god nok. Hos oss har det ellers gått veldig smertefritt. Vi la stor vekt på at eldstemann nå var stor gutt - det likte han. Og hver lørdag gjør han og pappa - "store gutter ting". Jeg fikk også veldig vondt av ham i begynnelsen. Jeg kunne ikke alltid leke med han når han ville, og det var ikke like lett med to små i fanget. Men det går seg til når dere finner rutiner. Og snart så husker ikke storebror hvordan det var å være alene. Du bør gi det tid. Ang. barnehage så var det fælt å for meg å sende han dit når jeg var hjemme. Men gutten min elsker bhg sin. Så det har gått knirkefritt. Det er som oftes vi foreldre som tenker for mye, men for barn er det ikke så problematisk. Om jeg skal gi et råd på veien så må det bli dette: Ikke gi eldstemann bare oppmersomhet når babyen sover. Da blir det fort sjalusi. Hjemme hos oss hadde vi det slik at alle lekte på gulvet når babyen var våken. Og når babyen sov ville mamma slappe av eller gjøre husarbeid. Slik begynte min eldste til å glede seg når babyen våknet - da skulle vi jo ha det gøy alle sammen.
~sjiraff~ Skrevet 14. mars 2008 #7 Skrevet 14. mars 2008 Hvor gammel er gutten deres? Her gikk det overraskende greit. FØrste gangen snuppa skulle bli med på sykehuset reiste hun og pappaen først og kjøpte stellebord til henne (og dokka) så kom hun på sykehuset. Kjempestolt storesøster. De som var på besøk samtidig som henne var heldigvis kjempe flinke til å leke med henne også og hadde med gaver til henne. Den dagen vi kom hjem så var hun og farmor her hjemme da vi kom, slik at ikke hun skulle tro at vi hadde vært hjemme uten henne. Hun var hjemme fra bhg i tre dager sammen med oss, tror det var lurt for hennes del. Første dagen vi kom hjem ble det litt sånn oppmerkosmhetskamp fra hennes side ang. meg. Først skulle jeg være med på ALT hun skulle gjøre, så plutselig skulle hun straffe meg og jeg fikk ikke være med på noe.. bare pappaen. Men etter noen dager gikk det seg til. Hun er litt mer trassete enn tidligere og litt mer sår på ting. Men nå har det gått tre uker og det går bare bedre og bedre. Hun er kjempestolt av lillebror og vil vise ham frem til alle. Ble kjempelei seg da ikke pizzamannen ville komme inn å se på lillebroren hennes ;o)
Gjest Skrevet 14. mars 2008 #8 Skrevet 14. mars 2008 Det ED-DA sier høres smart ut ja:)Hva er store gutt ting f.eks?Hehe,må forberede meg litt her...Min er også 2 når han blir storebror i aug.
Gjest Skrevet 14. mars 2008 #9 Skrevet 14. mars 2008 Jesper Juul skrev en artikkel om dette i Dagens Næringsliv. Sjekk den opp. Super bra! Ellers så tror jeg at neste gang vil jeg prøve å huske noe han sa. Søsken er de eneste som mister noe når et nytt barn kommer. De mister 50% av oppmerksomheten, og det vil/kan sette igang en sorgprosess. En skal da erkjenne barnets følelser og ikke bare fokusere på det positive og avfeie storebrors negative utsags om babyen. Heller si: "ja, uff...det er slitsomt med sånne små barn. Vi to fortjener en pause snart".
Gjest Skrevet 14. mars 2008 #10 Skrevet 14. mars 2008 Min mann tar med eldstemann i svømmehallen. Det er det bare store gutter som kan gjøre - og babyer kan ikke bli med. De er veldig klar på det:) Ellers er det bare fantasien som setter grenser:)
Jeg har nå 2 sjefer i huset. Skrevet 14. mars 2008 Forfatter #11 Skrevet 14. mars 2008 Gutten vår er 3 år. Er jo ikke så rart at han reagerer så jeg får bare slå meg til ro at det at han bir vant til det etterhvert. Bruker den tiden jeg kan på han. Lillegutt sover for det meste. Så blir en del tid der. Vet liksom ikke omjeg skal snakke med han om det eller om det gjør vondt værre på en måte?
~sjiraff~ Skrevet 14. mars 2008 #12 Skrevet 14. mars 2008 Vi har snakket om det. Jeg har også sagt til henne at om hun blir lei seg er det veldig viktig at hun sier ifra til oss.
Jeg har nå 2 sjefer i huset. Skrevet 14. mars 2008 Forfatter #13 Skrevet 14. mars 2008 For oss virker det som om han ikke vil prate om lillebror. når vi snakker om han svarer han ikke. Virker som han later som han ikke hører. Vi snakker om lillebror hvis han starter med det. Takk for gode råd.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå